fredag 31. desember 2010

Kavalkade blir det ikke

Nei, skal man rekke å få 87 innlegg i 2010-arkivet er det bare å hive seg rundt! Jeg hadde vel opprinnelig tenkt å komme med nyttårskavalkade og greier, men hele året står jo oppsummert på høyresida her og de beste publiserbare bildene har jeg allerede brukt. Dessuten er det fortsatt halvanna uke igjen til jeg har holdt på med denne utleveringa i et helt år, så jeg føler ikke at jeg helt har ansienniteten som skal til for oppsummering og trekking av lange linjer.

I jula har det gått i avslapning, for det meste, og i familieselskaper i alle variasjoner fra juleansjosfrokost for fire til folkehøgskolefemtiårsdag for seksti-og-noe. Det har vist seg at det er en statistisk signifikant forskjell mellom størrelsen på heime-nettverket til en som gikk på videregående med nesten utelukkende hybelboere for ti år siden og bare har omgitt seg med utlendinger siden, og en som har alle klassekameratene sine heime på juleferie samtidig og dessuten bor i kollektiv med den samme gjengen på studiestedet - i og for seg ikke noen stor overraskelse. Man har spist og spist og spist, vært et par ganger på ski og i fjøsen og gått gjennom mange knallharde runder Bezzerwizzer med familiens andre soleklare representant for målgruppa. (Skal jeg forresten si hvem som vinner?)

Nå skytes det raketter i øst og vest og straks skal jeg være med i bilen som går til nyttårsfest i ødemarken, der jeg igjen skal opptre som Den Store Ungen, men det blir kos fordet! Så jeg må finne finskjorta og kontaktlinsene og gorillapodden, angre litt mer på at jeg ikke har ladda opp det eneste kamerabatteriet mitt og skynde meg å få årets siste bilde ut på internett:


Godt nyttår, da!

torsdag 23. desember 2010


Det nærmer seg jul, og jeg har bare én leser igjen, ifølge statistikken, så hei til deg! Her skal du få høre hva det har sysledes med i Eldhusbakeriet i dag: Rug/spelt-brød og sandbergbrød og kornbrød på metervis og valnøttbrød og myslibrød (som blei litt bleike, men smakte utmerket til kvelds, det ene som mor mi klarte å redde unna til seg sjøl og til bakerens barn og mann) og focaccia og horn og julebrød på juebrød på julebrød på julebrød og boller og krydderbrød og skillingsboller og vørterkake, som jeg nå omsider er blitt introdusert for, og sukkerbrødbunner som egentlig ikke var til salgs, men så blei de det likevel, og kanelsnurrer som jeg fikk lov til å snurre helt sjøl! De blei fine.




De blei faktisk så fine at det var best å gjømme dem, så ikke folk skulle bli så skuffa over at alle som var igjen var bortbestilt allerede.

Klokka halv ett var den mest kritiske fasen over, sier de som hadde ansvar for den (jeg har bare båret brød rundt omkring og merka ikke noe til den kritiske fasen), og det kom en bussjåfør inn og tok bilde:


Så sånn var nå det! Nå er det ferie i bakeriet, og det er natt til lillejulaften og jeg må pelle meg vekk så far min skal få bona golvet med eder & forbandelser. Får berge med meg katta opp på badet, stakkars.

mandag 20. desember 2010

Jeg skal bare

Det var vel egentlig meninga at jeg skulle skrive julebrev, er jeg redd. Det blir sikkert mye lettere å komme i gang med det hvis jeg bare får fikla litt med internett først! Kan det passe med mer enn fire tusen ord om juletrehentinga i går, kanskje?

Traktorkaravanen er på heimtur

Det poseres for familieportrett

Fullt av folk!

Men det var alt

(Og det tar nøyaktig to timer for et selskap på 26 å synge gjennom alle julesangene de samlet kan komme på!)

søndag 19. desember 2010

Uke 50

Det blir ikke stilongsjul på mor mi i år heller, sånn som hun begynte å drømme om den første og hittil eneste jula en av ungene ikke kom heim (det var meg og det var i 2007, og det har som sagt ikke gjentatt seg). Nå er vi nemlig igjen på plass rundt matbordet heime, både jeg og bror min, han kom med sørgående hurtigrute og slo meg på målstreken med halvanna time siden bussen min ikke var framme før klokka to. Da hadde jeg sittet på ræv i fjorten og en halv time og cirka åttehundreogsytti kilometer, og det forløp forsåvidt smertefritt og uproblematisk, til tross for at passasjervognene på den der Nordlandsbanen har standard og komfort som kinosalen på Sortland og dermed antakelig må være på nippet til å fredes som kulturminner.

(Skal vi forresten se om jeg i en parentes får inn et par bilder fra siste uka i Trondheim? Det er jo både det ene og det andre som er blitt fotografert og som må presenteres på internett for at det virkelig skal ha skjedd:


 ...for eksempel skigjengeri i Bymarka der Johan hadde påtatt seg ansvaret for å få singaporianeren til å dette, men ikke lyktes med det før i siste bakken der for eksempel jeg tok av meg skiene og spaserte ned, men ikke KP, nei, her skulle det ståes på ski til the bitter end...


...og for eksempel en luciafeiring det sto respekt av, med ekte safran og gløgg både med og uten, og gittarspæll og sangframføring og Johan sine spesialdesigna lusseugler og lusse-vikingskip (det var vikingene som begynte lucia-tradisjonen, nemlig, da de seilte til England for å vekke folk med levende lys) og lussesjiraffen fra et tidlig evolusjonsstadium:


...og nå er parentesen slutt, for resten av uka var det bare springing rundt i butikker og øldrikking som avslutning på bratsjsesongen og en viss pakking og rydding av hus og noen lange dager på jobb med digitalisering, og det blei det visst ingen bilder av, så nå kan jeg angre.)

Men heimturen altså? Det eneste jeg har å si er at det så cirka sånn ut ei stund, da jeg bare hadde en times tid på ræv ombord i ferga og én i bussen fra Lødingen igjen:


I heimhuset venta bror min og katta, men ikke mamma og Inger siden de var i full jobb med å skaffe folket brød til julesirkuset. Etter ei stund blei de da omsider fri, og kom opp og begynte å ommøblere for alvor - i morra er det juletrehenting i en skog der alle trærne er sånn 4-5 meter høge minst, men kan ha ganske fine topper, og i den forbindelse skal det dekkes langbord og kokes kakao til bortimot tredve gjester. Noen av disse har vært med på juletrehenteformiddagsfest hvert år siden de ble født for 20 år siden, så det er ikke noe tull.

Men noe er annerledes denne siste førjulssøndagen her. En av de aller mest faste gjestene kommer ikke til å være med og leite opp det største og stiligste treet i år, for han blei funnet livløs i skiløypa for ei uke siden og skal begraves på tirsdagen.

Nitten år. Det blir fullt i kirka.

I morra er det meningen at de skal komme hit, nesten alle de andre som begynte juletrehenterkarrieren sin da de var småunger som stappa i seg karameller og herja på puterommet i kjelleren, og som seinere blei større og spiste voksenmat, og enda større og var begynt på ungdomsskolen, men ikke var for kule til å leite juletre likevel. I fjor var de plutselig blitt så store at de var flytta hjemmefra omtrent hele gjengen, men de var kommet heim til jul og skulle selvfølgelig være med på juletrehentinga på Elvenes, det er jo tradisjon.

Og det er jo tradisjon. Så det blir jo formiddagsfest i år også, så klart. Men det kommer til å merkes at det er noen som mangler, og jeg lurer på hvordan det blir.

søndag 12. desember 2010

Jeg fikk en ananas av nissen

...men så satte jeg den trygt på ei hylle i biblioteket så ingen skulle hive den i oppryddinga, og så glømte jeg den! Nå håper jeg at den fortsatt står der når jeg kommer på jobb i morra, ellers var jo noen sin tyvekroning helt bortkasta.

Det var et vellykket julebord! Vi hadde julelunch først, et par timer med sjølskryt og lange taler og en overraskelsesopptreden av geologenes sakral-ironiske hylekor (som vi fikk sjokolade for, og en hel masse komplimenter etterhvert, riktignok skal det innrømmes at noen av komplimentene var av typen "det var jo virkelig en vanskelig tekst"), og sannelig klarte ikke vi gjørmeforskerne å hale i land prisen for årets lag! Det betyr penger til en lagtur til fremmede land igjen, og det er jo ikke å forakte, sjøl om det selvfølgelig ER mye interessant å se i grustakene i Melhus også.

Selve julebordsaktiviteten begynte klokka tre, og det passa meg jo bra siden jeg hadde planer om å sitte og fryse i Lademoen-kirka hele lørdagsformiddagen, for da de (vi) siste ble nødt til å gå heim fordi det ikke var noe mer julebord igjen var ikke klokka mer enn ett. Da hadde det vært dansing og ukulelespill og heimebrygga øl, det hadde dukka opp kolleger man aldri før hadde sett siden de vanligvis sitter innelåst på labben hele dagen (og dermed får jeg vel ikke sett dem igjen før neste julebord), og noen hadde liketil med seg en beibi. Han trivdes utmerket, han, men så var han jo italiener.

Okei, det var den rapporten det blei tid til, nå skal jeg rekke en buss og deretter en skitur med en singaporianer, og deretter noen søndagsåpne julestressbutikker, hadde jeg tenkt. Vi kommer tilbake med mer!

torsdag 9. desember 2010

(Dette er forsåvidt gammelt nytt)

Var det ikke noe jeg hadde tenkt å dele i dag?

Jo, nettopp, det var årets julegran:


Hvis noen skulle komme og spørre hva JEG syns, så kommer jeg først til å svare at dette ser passelig teit ut og at jeg nok hadde kommet til å skjemtes om det nå hadde vært MITT juletrepynteansvar som endte sånn her. Men da vil noen si at jamen, dette må de jo ha gjort med overlegg, det kan ikke være at Komiteen bare ikke SER at det ser teit ut! Og da må jeg tenke meg om, og så kanskje rette frustrasjonen en annen vei, for eksempel mot den typen folk som jeg antar er grunnen til at Komiteen måtte passe på å henge lysene så høyt at ingen kan få tak i dem i fylla. (Det kan være bra pinlig å være norsk i Syden og sånn, men fy fader det er fort gjort å miste troa på Verdens Beste Land ved å ta en tur i Midtbyen på ei lørdagsnatt også.)

Det kan vel forresten hende at jeg i min velvillighet tillegger Komiteen et hærverksforebyggende tiltak for mye, og at de rett og slett ikke syntes at det var så nøye om treet så ordentlig ut. Da er det iallfall ikke mer enn rett og rimelig at tilfeldige folk henger dem ut på internett, og nå har jeg bidratt med mitt.

søndag 5. desember 2010

Idealistens klagan

(Først av alt: Jeg glømte jo helt at jeg satt på en passende illustrasjon til googleoversetter-innlegget, men her er altså den! Jeg regner med at den blir leselig ved et klikk, om den ikke er det allerede, og så håper jeg at han eller hun fikk tak i noen hunder å rullere.) 


Det har vært ei helg av aller beste sort: Folk har lagd mat til meg hele tida og jeg har ikke måtta vaske opp engang. Kakaofrokost hos huseier og fancy-uer hos den Holländer og frønsj hos JannikogIne og kaker&snop hos Splitter Tine og Splitter Rita. I tillegg har jeg vunnet stort i det av alle brettspill i verden som passer best til min personlighet, utetemperaturen har gått opp et titalls grader og jeg har benytta anledninga til å sprade rundt i sommerbukse, og så har jeg endelig fått kjøpt meg en togbillett i retning heim så jeg til og med skal rekke førjulas store goretex- og gamasjselskap!

På fredagen er det julebord og på lørdagen er det konsert. (På fredagen skal jeg synge så folk hører det, det slipper jeg heldigvis på konserten.) På mandagen og tirsdagen og onsdagen og torsdagen er det vanlig kontoristgjerning som jeg mistenker det kommer til å bli litt stress med, siden det plutselig er en masse ting som SKAL være ferdig NÅ og hvis de ikke blir det er det MI skyld, men det får vel gå på et vis, jeg kjenner meg i det minste skikkelig uunnværlig for tida. Uka etter er det siste sjans til å stresse seg ferdig, og så vips er det heim til jul! Jeg gleder meg.

Det var forresten en juleborddetalj som jeg tenkte kanskje kunne være bloggverdig: Komiteen har en hemmelig plan som forutsetter at alle de julebordpåmeldte stiller med en liten innpakka gave, og det er spesifisert at denne under ingen omstendighet skal koste mer enn tyve kroner. Problemet blir dermed som følger: Går det an å finne noe som 1) koster under 20 kroner, 2) kan passere som allround-julegave til hvem som helst av de involverte og 3) IKKE ER SKRAP? For jeg er av den oppfatning at det produseres mer enn nok skrap i verden, og jeg vil jo helst ikke bidra til økt etterspørsel etter skrap, om det så bare er med en tyvekroning. Er man idealist, så er man nemlig idealist!

Enden på visa ble at jeg pakka inn en fin liten pakke juleaktige fiken fra en matbutikk. Da hadde jeg leita i tre dager. (Er man idealist, så hender det at man er takknemlig for at man ikke bare omsider er blitt en idealist med fast inntekt, men også en med tilstrekkelig mye fritid.) Nå gjenstår det å se hvordan de andre har løst problemet - jeg mistenker vel at de fleste kan ha operert med andre premisser i gavekjøpinga enn det jeg gjorde, spesielt hva gjelder punkt 3.

Og med dette var det blitt leggetid igjen, men jeg har faktisk et spørsmål på tampen, og det er litt i samme gata som det ovenstående: Lønner det seg virkelig å kjøpe økologisk løk når halvparten bestandig må hives fordi den er råtten? Da må de jo produsere og transportere dobbelt så mye løk for at jeg skal bli mett! Som sagt, det er slettes ikke bare enkelt å skulle redde verden hver gang man er ute og forbruker.