Skulle bare si

at den russiske konsul i Kirkenes har vurdert min søknad og innvilget visum til Føderasjonen! Passet inneholder nå det rette klistermerket og er tilbake i min varetekt, og det ser dermed ut som om det er trygt å begynne å glede seg til å reise til Sankt Petersburg. (Bare at nå er det så kort tid til at det er nesten blitt litt skummelt isteden!)

at hvis noen lurer på hvorfor visumet kom fra Kirkenes, så har det å gjøre med at der ligger det et hjelpsomt lite turistfirma som har kontor vegg i vegg med konsulatet og har spesialisert seg på å bære papirer inn til naboen for å få underskrift på dem

at arbeidsintensiteten riktignok fortsatt er ganske høg, men det kommer seg, nå er jeg nok nede på maks trinn seks på den skalaen der ti er stressnivået kvelden før masteroppgaven skal leveres

at det må begynne å spøke for skiføret i bynære strøk nå, og parken min er full av hundeskit og nyttårsrester som visst ikke ble borte for alltid likevel da snøen kom, gitt

at nå i helga er jeg distriktsamatørmusiker igjen og skal bringe en fabelaktig Carmen-konsert til folk både lenger ut og lenger inn i fjorden så sant ferga går og bussen holder seg på veien (men etter det er vi ferdig med Carmen, altså, og får noen nye klassiske favoritter vi kan ha dårlig samvittighet for at vi ikke øver på, det blir visstnok Mendelssohn neste gang)

at dette er mitt liv fra 2009 og 2010, pent sortert i bunker:

(...rekk opp hånda den som finner seg sjøl!)

at den som fortsatt må vise legitimasjon for å få kjøpe vin på polet ikke har noe som helst hun skulle ha sagt hva angår tredveårsangsten

at for den som ikke har lagt seg nå, spøker det for den der oppvasken som ble utsatt til i morratidlig! (Akk ja.)

Jeg er ikke venn med FotoKnudsen lenger

Jeg var det før, spesielt i gamle dager da jeg bodde i Bergen og det tok én dag å få bilder framkalt når man sendte dem i posten. Etter at jeg i 2009 omsider var blitt fotograferende igjen etter å ha gått i årevis og tenkt på at jeg kanskje skulle ønske meg digitalkamera, oppdaga jeg at FotoKnudsen tilbyr gratis bildelagring på nett, og det måtte jo være noe for meg som generelt er skeptisk til holdbarheten til ting som egentlig ikke finnes - jo flere sikkerhetskopier jo bedre. Jeg lagde meg konto og bestilte til og med en masse bilder, for da får man lenger gratis lagringsperiode og dessuten noen bilder som er ekte og kan limes i album, og bildene kom og de var billige. At et par hadde fått noen interessante spesialeffekter som jeg ikke hadde forventa, det var ikke så nøye når det bare gjaldt noen få av hundrevis, og dermed var jeg godt fornøyd.

Så tenkte jeg ikke mer på FotoKnudsen på ei stund, annet enn at jeg lasta opp noen nye bilder fra tid til annen (ikke så ofte, siden opplastinga går vanvittig seint, og jeg må konvertere alt til jpeg først, og det skal jo gjøres) og håpa at de kom til å si ifra før gratislagringsperioden var gått altfor langt over fristen, og ikke bare for eksempel slette hele kontoen. Det gikk bra, for de slettet den nemlig ikke, og da det plutselig begynte å bli på høg julehandeltid i fjor kom jeg på at det kunne gjort seg med noen på-en-måte-heimlaga-gaver til folk. Jeg tenkte ut noen lure greier jeg kunne gjøre, sendte inn bestillinger, og dermed begynte frustrasjonen.

For altså:

• FotoKnudsen beskjærer bildene dine helt vilkårlig når de tilfeldigvis ikke er i standardformat (10x13/15 cm). Absolutt helt vilkårlig, midt i fjesene til folk. Det er klart man kan unngå det ved å bare sende inn bilder i rett format, men nå er nå engang digitalbilder gjerne ferdigbeskåret sånn som man vil ha dem, og det er ingen forhåndsvisning som forteller at på denne forstørrelsen kommer vi til å bare vise den ene personen av de to på bildet, mens vi passer på at hele hovedveien i bakgrunnen kommer med, er du sikker på at det er slik du vil ha det? Ikke nok med det, de blir ikke engang beskåret like store! Av og til er nemlig én millimeter nok til at du må fram med saksa sjøl, og det på et bilde du ikke har mer å unnvære av.

• FotoKnudsen etterbehandler tydeligvis alle bilder automatisk. Du sender fra deg et portrett som ser finfint ut, og når du får bildet tilbake har ungen fått grønne flekker i fjeset. Og det er greit og litt kuriøst når fem av fire hundre bilder har spesialeffekter, men ikke like greit når du bestilte bare ett som du skulle gi bort.

• Hvis man har vært idiot og feilberegna leveringstid og post før jul, sånn som jeg da jeg ikke tenkte på at levering direkte til en butikk i Trondheim var en dårlig idé når jeg skulle reise herfra ei uke før julaften, så blir man prisgitt FotoKnudsens kundebehandling. Jeg var opptatt med kurs på jobb og kunne ikke sitte standby i hele telefontida fra ti til halv fire, men det ble to hele lunjspauser i telefonkø uten å komme i nærheten av å snakke med et levende menneske. Den tåredryppende eposten jeg sendte dem med forespørsel om å bare skrive rett adresse på pakken så julen kunne reddes til tross for min toskete feilvurdering, den ble beleilig nok ikke besvart før akkurat den dagen bildene var sendt.

• FotoKnudsen tilbyr varsling på SMS når pakken din er klar til henting, det koster ekstra og man får uansett epostbeskjed (bare at det siste sier de ikke når du bestiller). Men når man har reist heim uten julegave og minuttene virkelig teller, fordi Johan kanskje kan ha tid til å stikke innom butikken før han skal rekke toget heim til sin jul, og man følger nøye med på telefonen og gmailen og ordrehistorikken på nettsida og det ikke er tegn til noen leveranse, og Johan ringer og spør om han skal gå dit eller ikke, og man sier at det er sikkert ingen vits i, men han bestemmer seg for å ta turen likevel, og der får han pakken med bildene utlevert, så var det kanskje ikke så mye hjelp i den SMS-varslinga likevel. (Det ble altså Johan som reddet jula, han og postdama som kom opp og leverte pakken på døra siden det jo var lillejulaften og den ikke passa i postkassen. Takk!) Jeg har fortsatt ikke fått noen SMS, jeg, og i ordrehistorikken opplyses det om at ordren er i produksjon mens de andre greiene jeg har bestilt de siste to månedene er klare for henting. (Men det visste jeg jo, jeg fikk jo epost og har vært og henta alt for lenge siden.)

• Og så er det det med gratis lagring i ett år fra hver bestilling: Jeg er jo forsåvidt fornøyd med at de ikke har håndhevet det så strengt tidligere, men nå har jeg da virkelig brukt sikkert femten hundre kroner fordelt på flere bestillinger, og da syns jeg faktisk at de kan begynne å si noe annet enn at "din gratis lagringsperiode varer frem til 27.07.10".

 
...Okei, det her ble visst mye hets og pirk. Jeg skjønner jo at det er snakk om en stor bedrift som driver effektivt for at det skal bli billig, og at jeg kanskje ikke skal forvente så mye kvalitet, men jeg er for interessert i at bildene mine skal bli bra når de først blir ekte til at jeg vil overlate så mye til tilfeldighetene. Jeg kommer nok til å bestille skikkelig mange papirkopier i ny og ne (for eksempel så ofte det trenges for å få beholde den gratis lagringa), når de har veldig-billig-kampanjer sånn som de for eksempel har nå, der 500 bilder nesten ikke koster noen ting, og jeg er innstilt på å ikke ta det så tungt om noen ser rare ut eller om de ikke er like store. Fra nå av blir det nok imidlertid noen andre som får pengene mine hvis det virkelig gjelder, kanskje Japan Photo.

Det siste punktet i dette forbrukerjournalistikk-innlegget har å gjøre med nettopp bestilling av skikkelig mange bilder, for en sånn ordna jeg meg nå i slutten av juleferien da det plutselig ble kampanje og bilder til 39 øre per stykk bare de var mange nok. Jeg hadde altså 582, jeg, og ordrebehandlinga gikk knirkefritt og jeg fikk epost om henting og det var bare ett eller to som så merkeligere ut enn jeg hadde planlagt. Men da jeg skulle begynne å se på dem, oppdaget jeg noe interessant som jeg ikke har vært borti før:

•  FotoKnudsen lever ikke fra seg bilder i kronologisk rekkefølge! Eller i den rekkefølgen de ble lagt inn i bestilingen, tror jeg? Eller sortert etter filnavn? Jeg fikk en bunke på 582 bilder som ser ut som om den er blitt virkelig samvittighetsfullt stokka, og jeg kan ikke skjønne hva systemet er eller hvorfor det eventuelt ikke er noe.

Her er starten av bunken i den første konvolutten jeg åpna, leses fra oppe til venstre og nedover: Hurtigruta i januar 2010, Nicolas mye senere i januar 2010, bøfler fra november -09, Nicolas ved en helt annen anledning, Kysten-stevne sommeren -09, senga mi i Trondheim, hyttetur i Ramfjorden nyttårsaften -09, Seisma i Tromsø etter tokt i mai i fjor, Polargirl sommeren før det igjen, Pyramiden i september -09, Johan på besøk en gang etter 29-årsdagen min, Trondheim en eller anna høst, Hamnvik i mai -10, Fyrstikkeskas interiør, Borebreen sommeren -09, Træna bra mye tidligere den sommeren, Polargirl igjen, Dagtun rett før nyttårsfeiringa -09, Nicolas samme dag som på bilde 4 og til slutt den vakreste dagen i Isfjorden i 2009.

Og sånn fortsetter det. Det er Roma, og så Senja, og så Pyramiden, og så Helgeland, og så Elvenes, og så Roma igjen, og så Elvenes på ei helt anna årstid. Akkurat som en skjermsparer, bare at jeg må bla sjøl! Det er fascinerende. Og ganske artig, egentlig, det blir jo en kavalkade over alt jeg har gjort det siste halvanna året, bare synd at den er meningsløs å vise fram til folk og at jeg sikkert må bruke en dag på å sortere alle bildene sjøl. Det syns jeg kanskje ikke at jeg skulle være nødt til, samme hvor stor rabatten var, og jeg forstår som sagt virkelig ikke hva som har skjedd.

På tide med en konklusjon? Den blir som følger: Bruk for all del FotoKnudsen hvis du vil, det er billig nok og bildene er vel bra nok til det meste. Så lenge du ikke gjør idiotfeil under stresset bestilling av julegaver er sikkert ikke kundebehandlinga noe å bekymre seg for heller. Vær imidlertid forberedt på at spennende ting kan skje med bildene dine, og beregn i det minste tid til å ordne reserveløsninger hvis akkurat den forstørrelsen som skulle rammes inn og gies bort viser seg å se bra annerledes ut enn det du hadde planlagt. Det gjorde ikke jeg, og nå tror huseieren at jeg ikke syns det var så viktig å få med hele fjeset hennes på bildet med det grønnflekkede barnebarnet.

Hektisch

Nå har jeg vært ute i epostmediet og gjort meg viktig med snakk om nært forestående bloggoppdatering, så dermed blir det vel det! Det er jo mange dager siden sist og jeg har jo vært på ski og alt, og spilt et kvadratmeterstort brettspill hos Johan og unngått mange takras. Dette med andre folk sine nyttårsforsetter om å invitere meg på middag har fungert særdeles tilfredsstillende, i dag var det første gang på halvanna uke at jeg lagde ordentlig mat til meg sjøl! (Takk til Oddvar og Renate og Johan og Anja og den norske oljeindustrien.) Det var seibiff, siden dere lurer.

Og så hadde jeg visst besøk av Nicolas her et par dager, kan det stemme? Vi såes kanskje i tilsammen en og en halv time mellom mandag og onsdag, men det var jo bedre enn ingenting, vi diskuterte hønsehold og jeg fikk vist fram noen av de 582 ekstra interessante papirbildene mine som jeg har tenkt å skrive mer om en anna dag.

Men hektisk, ja? Det driver og hoper seg opp med kritiske faktorer for tida, på jobben og i fritida og i forbindelse med den der Russland-turen som var ment å skulle være litt av begge deler. Om to uker fra i dag er det meninga at jeg skal ha reist fra Trondheim allerede, men jeg har ikke visum siden vi må vente på et invitasjonsbrev som visstnok skal bli sendt på mandagen. Det er så frustrerende: Nå er riktignok ikke jeg verdens mest velorganiserte reiseplanlegger, men hadde det vært snakk om en rein turist-tur så hadde jeg faktisk kommet til å fått ordna sånt som dette i rimelig tid, siden det er så til de grader viktigst av alt - isteden kan hele opplegget nå komme til å gå i vasken på grunn av høgt sykefravær på postkontoret, for eksempel. Jeg vil så gjerne glede meg til å reise til St. Petersburg, men det er det jo ingen vits i før jeg vet om det blir noe av!

(Når det gjelder jobbstressinga er den ikke så interessant å gå i detalj om, men det har å gjøre med å være den som kanskje har utmerka seg lenge som en uten egne prosjekter og med relativt lav arbeidsintensivitet, og som aldri har hatt noen grunn til å ikke si ja til alle oppgaver, og som dermed plutselig endte opp med veldig mye som må gjøres innenfor veldig korte frister og som nå for første gang nærmer seg grensene for egen arbeidskapasitet. Det er i sånne perioder som nå at det virkelig er helt greit å ikke ha noen samboer, forresten, for jeg kommer seint heim og føler meg som langt over gjennomsnittet dårlig selskap.)

Har du sett, nå er det natt! Bare én ting å gjøre med det, marsj i seng.

Klar melding ut

SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 20.01.24:

"Ny avgangstid SK4048 13JAN11 Stavanger Oslo Airport Avg: 2115 Ny tid 2200 Om du ikke har sjekket inn, ber vi deg om å sjekke inn i henhold til ordinær avgangstid. Mvh SAS"

SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 20.08.18:

"Ny avgangstid SK4048 13JAN11 Stavanger Oslo Airport Avg: 2115 Ny tid 2125 Om du ikke har sjekket inn, ber vi deg om" og så videre.

SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 20.21.06:

"Ny avgangstid SK4048 13JAN11 Stavanger Oslo Airport Avg: 2115 Ny tid 2155 Om du ikke har sjekket inn"...
 
SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 20.28.20:

"Ny avgangstid" bla bla bla. "Avg: 2115 Ny tid: 2130 Om du ikke har sjekket inn" bla bla bla.

SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 20.58.24:

"Ny avgangstid SK4048 13JAN11 Stavanger Oslo Airport Avg: 2115 Ny tid 2200"...

SMS fra 2222, 13. januar 2011 kl 22.54.27:

"Ny avgangstid SK386 13JAN11 Oslo Airport Trondheim Avg: 2300 Ny tid 2310 Mvh SAS"

***

Jeg kom meg heim, altså, og forsov meg grandiost til jobb, men det er en annen sak. Det var en fin og flott konferanse med kjenninger overalt og med bespisning på diverse oljeselskapers regning, og jeg holdt et foredrag som langt fra handla om geologi, men som slo an likevel, sånn at jeg følte meg som Verdens Glupeste Forsker i hele lunsjen etterpå.

Og hva min udødelige sjel angår,så føler jeg at den har blitt forskriftsmessig ivaretatt i Stavanger óg, og refererer til bl.a. hotellutsikt og mulig ikke-autorisert sengedekorasjon:

 

Back on track

Det er synd at jeg er en sånn utakknemlig terrengsnobb. Her har Alex kjørt meg helt til Malvik for å gå på ski, og der har de lysløype og hytte med kaffeservering og føret er fint og det er ikke så mye motvind og reiselederen holder humøret oppe sjøl om han faktisk må stå og vente en hel del siden jeg er slapp og rekonvalesent og egentlig ikke spesielt interessert i å gå fort bortover engang (eller oppover eller nedover for den saks skyld), og så driver jeg bare og registrerer at jada, her ser det akkurat likedan ut som overalt ellers jeg har vært så langt. Furu og gran og myr, og noen ganger et skilt så du skal skjønne at du er kommet opp på en ås. I løypa er det tiss og bæsj og unger og hunder og forbikjørere med rompetasker og tynne hvite toppluer som det står swix på. Så må man passe seg så man ikke kjører i noen hvis man skal ned en bakke, og så man ikke er i veien hvis man skal opp en bakke, og man må huske å holde godt til høyre når man treffer noen som er på tur i motsatt retning, i tilfelle det kommer et fantom bakfra som hadde tenkt å passere mellom de møtende parter.

Jeg syns det er et styr. Men det er nå engang sånn det er, og jeg kan ikke anna enn å akseptere det, for alternativet er jo å sitte inne og råtne opp. Mesteparten av akkurat denne turen var det dessuten lite folk å være i veien for, og slettes ikke så mye tiss og bæsj, og selskapet var godt og jeg hadde det alt i alt veldig trivelig og var glad for å ha blitt invitert. Det er så fint å få utbytte av andre folk sine nyttårsforsetter! Håper jeg kjenner noen som har bestemt seg for å invitere enda oftere på middag i 2011, eller gå mer på pub. 

(Og så håper jeg forresten også at jeg blir bedt med på flere skiturer, SJØL om de er på preparerte løyper i Trøndelag! Det finnes faktisk flere tilfeller av at jeg ikke har gått til internett for å klage på turterrenget etter trønderskiløping, men disse lar seg dessverre, og av opplagte grunner, ikke dokumentere.)

Tiendedagen

Nå er jula slutt, og du er like stygg, og ingen kjærest har du heller, står det på nest siste sida av Jul i vårt hus. Det er jo som alle vet bare nesten rett, men nyere histories lengste sofajul er iallfall over og det er på høy tid å komme seg på bussen og toget og kontoret (som er nytt igjen, hurra for andre folk sin fødselspermisjon) og ikke minst å venne seg til å stå opp om morraen. Det skal bli bra, tenker jeg. Nå ligger det an til å bli en hektisk prestasjonsjanuar med frister og reising og ting jeg har glemt å bekymre meg over i jula, men det høres egentlig bra mye mer interessant ut enn å sitte aleine i ei krå, så jeg får vel bare gå på med krum hals. Forresten, velkommen tjueelleve! Nå er det ikke så nøye lenger at jeg aldri fikk helt taket på antall nuller i årstallet som var.
 
Mer er det vel ikke å si? Nå skal jeg ut og se etter stjerneskudd, og så er det om å finne ut hvor mange julegaver som får plass i bæggen, og i morra tidlig er det sannsynligvis ingen vits i stå opp for å rekke solformørkelsen siden det jo er januar. Vi høres i Trondheim, såfremt jeg ikke skulle ha noe voldsomt viktig å formidle i morra formiddag!

Nyttårsforsett: Skaffe mer stjerneskudd neste år, bruke lenger tid på å brenne dem opp

(Forresten, i Dagbladet på internett driver de og skal forklare meg hvorfor jeg er lei av jula allerede nå, mens folk holdt på i både tretten- og tjuedagesvis før: Det har å gjøre med at i gamle dager hadde de så lang juleferie siden de jobbet i primærnæringen.)