På reisen ferdig

Hvis jeg ikke syns jeg har fått sittet nok i sofaen denne jula, så er det bare en time igjen til å gjøre noe med det før jeg skal ut og gi NSB en ny sjanse. Jeg har matpakke og ullmamelukk og skal være forberedt på diverse.

Pappanissen krysser fingrene!
 

Den strakast vei'n

(Det ser forresten ikke så langt og tungvindt ut som det føltes)

Nei, jeg skal ikke klage, absolutt ikke. Til NSB, eneste, for å få dem til å punge ut for hotellnatt i Bodø og den siste ledige flybilletten til Skagen før jul (nesten) etter at den ekstrabussen de ordna fra Steinkjer ikke rakk noe tog i Mosjøen likevel og slettes ikke den siste bussen fra Fauske sånn at heim-til-jul-operasjonen blei uvanlig komplisert i år. Men jeg blei berga av kredittkort, mobiltelefon og støttespillere med nett-tilgang, og jeg har allerede vært heime i dagesvis - en anna av de som var i bussen skulle til Hammerfest og der var han vel neppe før i morrest.

(Og ti timer i buss gjennom Nordland fylke i mørtna, det er jo ei gylden anledning til å sette seg grundig inn i de rådende julepynttrender i og utenfor de tusen hjem. Adventsstjerner i partall, for eksempel, identiske og symmetrisk opphengt i hver sin ende av stuevinduet? Det er også omvendte pentagrammer det skal være i år, for det har den som designa ledningsfestene på stjernene bestemt. Og små belyste tablåer i hagen med en skjeggete, storvomma julenissefar og et par skjeggete, storvomma julenissebarn, eller tilsvarende med rein.)

Forresten er det selve jula om et øyeblikk og jeg har kanskje ikke bidratt så mye til den at det gjør noe i år, men katta har iallfall fått kos og nå tror jeg kanskje tranebærene begynner å gjøre jobben. Og kanskje jeg til og med pakker fram kameraet igjen en dag? Det er skrekkelig fint og jeg har ikke vært utfor døra ennå, men det kommer.

For seg selv, og oss som er tilstede

Jeg som er nabo med Festningen trenger strengt tatt ikke egen adventsstake. I år kjøpte jeg en likevel (på kristenbruktbutikk), og slapp til og med å måtte fremsi det første adventsverset ut i tomme lufta siden jeg jo har hatt Sanja på besøk! Vi har gått på en masse kaféer som var nye for meg og ellers brukt mye tid i og under og rundt Nidarosdomen (der de blant anna har spara på skjelettet av en hodeskalleløs kjempeviking), det var ei ekte turisthelg.

Nå er gjesten reist og har etterlatt seg ei bok om palestinakonflikten og en kakeboks med finske pinner som det opprinnelig var planen at vi skulle ta buss til Skaun for å bli kvitt - nå må jeg øve bratsj til en orkesterspillejobb og så spørs det om jeg må begynne å ta inn over meg at folk skal ha julegaver i år også. Finske pinner, for eksempel, kan det være en idé?

Leksvikfjell, revisited

...og den her helga tok jeg tog til Innherad på ti minutters varsel, det blei mye artigere enn å vaske klær og øve bratsj i Fyrstikkeska, som var den opprinnelige planen. Mellom smørspising med skei, forsiktig tilvenning til synthmusikk og en marginal sammenlagtseier i carcassonne var det et mål å rekke opp på et lite fjell en formiddag før sola gikk ned - det gikk med cirka ti minutters margin og var langt mindre stress enn det var å skulle nå den der hurtigbåten sist gang!

Pottetrening, dieselmotorer og antarktiske fritidssysler

Turalibiet denne helga besto i gammebesøk på Ringvassøya, der Hunden Elvin fikk være med under tvil selv om alle kjærestene ifølge standard jentetur-protokoll var nødt til å bli igjen heime. Det var mørkt fra klokka to og vi fyra i ovn og spiste snop og diskuterte innholdet i lemenmager til det endelig var blitt kveld nok til å lage middag, og så spiste vi mer snop og så sov vi i tolv timer før vi fikk tvinga Sanja til å stå opp og fyre primus så vi kunne drikke kaffe, og så tok vi gruppebilde med selvutløser og så gikk vi de to kilometrene ned til veien igjen. Det var en utmerket tur og vi fikk bruk for en hel pulk med ved, så det var jo okei å ha med en gammel trekkhund.

Fra Tromsø kan det ellers rapporteres at alle damer er gravide, og de som ikke er gravide har i det minste nettopp kjøpt seg hus, og de som ikke har det har iallfall skaffa seg en gammel båt å doktorere på. Og noen skal til Dronning Mauds Land for å ligge i en container i månedsvis, og noen har vært der allerede og kan dele erfaringer om oppvaskrutiner og utedusjing på 72 grader sør.

Det er altså mye å ønske folk lykke til med framover! Og da har jeg ikke en gang nevnt alle de doktorgradene som nærmer seg slutten. Jeg forventer imidlertid at de skal klare seg utmerket bra, hele gjengen, både vitenskapelig og reproduktivt og ikke minst med den dieselmotoren.

Med fare for å gjenta meg sjøl

Det er november og det er mørkt og mildt, på jobb driver de og setter opp skillevegger i kontor som ikke er mine for én gangs skyld, pinnedyrene ser ut til å ha dødd igjen og i helga skal jeg til Tromsø, der meldes det regn. På kveldene drikker jeg whisky og spiller brettspill, og de få detaljene som gjør at jeg kan skille denne novemberen fra forrige er for det første at i år har jeg nye piggdekk til å bråke rundt på blaut-asfalten med, og for det andre at hjerteknuserbusinessen oppleves ganske annerledes når en sjøl har blitt klienten. Veldig mye bedre, vil jeg si!
 

Ja, og så er det jo kommet til noen nye folk siden i fjor. En blid seigmann på Byåsen, opptil flere slektninger som begynner å nærme seg ettårsdagen snart, og siste innkommende melding er at det finnes ei helt anna Sigrid en helt anna plass som nettopp har debutert som trebarnsmor! Det gratuleres og tas av hatt, snart håper jeg at jeg kan komme meg til Narvik en tur så jeg får gjennomført ei kontrolltelling.

"Ser du ikke at jeg er altfor pen til å være et troll?"

Huldrehalen er demontert etter å ha gjort jobben sin på en eventyrlig høstfest der folk frivillig tok av seg sko og sokker for å få danse barbeint med meg på skifergolvet, der andres antrekk inkluderte for eksempel svømmeføtter eller tang eller kjepphester eller full kroppsmaling, der jeg gjorde et tappert forsøk på å hjelpe personalforeninga av med noe av retrospritlageret fra i fjor, der "det er greit å ta på folk du ikke kjenner kjempegodt så lenge du har hånda di inni en død rev"-hypotesen blei testa ut med vekslende hell og der jeg mottok noe jeg tror var et ektefølt kompliment om at jeg hver eneste dag på jobb ser ut som om jeg nettopp har stått opp.

Så det var en vellykket kveld, med andre ord.

Kodeord: Stilongs

Jeg kan jo selvfølgelig ikke fortelle hvor jeg var på søndagstur, da ødelegger jeg jo for topptrimmen til TT! Det var imidlertid føre for lundhagsluffar, slettes ikke for joggesko. Nå melder de mildvær igjen, men det får våge seg etter pudder og påskesol i oktober.

På fredagen er det fest og i den forbindelse trenger jeg en hale, før den tid skal jeg konferere med fiskeoppdrettere på Royal Garden (det blir nok mest å høre på mens man krysser fingrene for at han som var så argsint i mai 2010 ikke kjenner oss igjen), og her og nå i Fyrstikkeska er det ulovlig kaldt, men det er uansett på tide å ta kveld, så da omgår jeg problemet ei stund.

Den som ikke har piggdekk nå, den må gå

Så jeg må huske å gå på en butikk en eller anna gang og kjøpe nye piggdekk der siden jeg aldri kom så langt i fjor, men det kan jo ikke være en hvilken som helst butikk, for det skal jo være BRA piggdekk som skal holde i ÅREVIS, og så kan jeg jo ikke gå dit uten å ha pugga alt jeg trenger av dimensjoner og prisklasser og bransjeuttrykk, for ellers kommer sykkelbutikkfyrene til å plassere meg i har-ikke-peiling-kategorien og så kommer jeg til å ende opp med noe mannskit likevel, sånn som jeg vanligvis gjør, SPESIELT når det dreier seg om service og bytting av deler og justering av gir og sånn som jeg ikke gidder eller er kompetent til sjøl - sist endte det med at jeg klipte av girvaieren med ei avbitertang som jeg først måtte gå og kjøpe på en kveldsåpen jernvarehandel - for sjøl om jeg BER dem om å skifte alt som trenges fordi jeg VET det meste begynner å bli utslitt siden sykkelen ikke har vært gjenstand for mye kvalifisert vedlikehold siden cirka 2007, så får jeg den tilbake fra verksted uten at noen sier et ord om at girene kanskje ikke kommer til å virke så bra som jeg kan ønske meg, sikker på grunn av noe de tror er for dyrt til at jeg vil synes det er verdt å få dem til å bytte det.

Men det ville jeg altså ha syntes! 

Ikke at det egentlig er så voldsomt bra sykkelføre uansett.

Noe å skrive hjem om

Hadde det ikke vært for at siste hurtigbåt fra Vanvikan går allerede klokka halv seks på lørdagen, så hadde man hatt tid til å ta et turbilde fra Fosen-alpene mens man først var der borte, og da hadde man hatt noe å slå i bordet med i dag. Men dengang ei! Det var fint der fordet, og den Leksvik-baserte geologkollegaen som allerede hadde besøk av kjæreste og søster og svigerbror og tantebarn slapp å måtte re opp sofaplass til akterutseilte fotturister.

Resten av helga var det druer og reinsdyrsteik og avislesing, og en siste Rakhmaninov-konsert der publikum kom helt fra blant anna Svalbard og utøverne helt fra blant anna Nord-Østerdalen (men der folk som ikke engang var der i ettertid kommer og kommenterer at åpningsstykket var så surt, hva i all verden? og de skulle bare visst!) - dessuten bød det seg opptil flere anledninger til å ta bilde til Ann Cathrin, men det blei faktisk nedprioritert, så hun får smøre seg med tålmodighet til neste gang.

Og kjøleskapet mitt er blitt omorganisert? Og jeg har spist västerbottensost til alle måltider og diskutert symbolikken i spansk-nederlandsk malekunst fra tildlig 1500-tall.

Okei, da har vi dekt det viktigste.

Oppdatering fra andre enden av fritids-spekteret

Orkesteret dro til fjells med sytti mann for å teste cateringkapasiteten på Tynset og på Røros, ligge i køyesenger og spille Rakhmaninov for utsolgt hus. Stor stas og stive bratsjmuskler! Til bussjåfør hadde vi en mann med godt gehør, og han sa at det blei en fin konsert, men at det er lettere å se når folk spiller feil enn å høre det. Gode miner til slett spill, det er visst det som er tingen. Vi prøver oss igjen i frimurerlosjen neste søndag - kom kom!

Alltid kaldt i Alta

Så da var det Trondheim igjen, og jeg registrerer at jeg er kommet til et stadium der alle på jobb går ut ifra at jeg har reist til Finland hvis de ikke ser meg på ei ukes tid, men den her gangen har jeg jo vært i Alta og lukeparkert en fembøring.

Med 20 centimeters klaring.

Og sånt får man jo aldri bilder av når man er frisk og rask og ikke kan unnskylde seg bort fra å bære sin del av lasset (dessuten er jo bæringa det artigste av alt), men det var altså opp i ei betongfjære og så 250 meter etter veien. Etterpå kom båtforeningskallene og tipsa oss om firhjulstrekker og mobilkran, men jeg tror de må ha vært litt imponerte i det stille, iallfall noen få av dem.

Jeg tegner ruta isteden

Det var ei bra helg, jeg blei valgt til kasserer og opplevde et skikkelig elendig sjekketriks og sølte tjære på en ny genser og fikk mye hån for liggeunderlaget mitt. Vi blei servert elg-bidos og så på sommerbilder og Marius sagde sund roret med motorsag, men han skal reparere det igjen, og årsmøtets rådgivende avstemning om neste års seilplaner kan muligens ha vært litt farga av at alle de stemmeberettigede var av den sorten som mer enn gjerne møter opp på dugnad i Finnmark. Nå er båten emballert og alle de fine folkene har reist hver til sitt (Tana, Tromsø, Nesodden, Øystese...) - her er de siste bildene ukommentert siden det er langt på natt og noen av oss visstnok har et kontor det forventes at vi skal sitte på i morra.

(Forresten så var det ikke sant at det var så kaldt hele tida, men til gjengjeld fikk vi nok mesteparten av årsnedbøren natt til søndag og måtte ut midt i festen og hasterigge presenning.)

Hittil:

Selskap!

Gullfunn!

Praktkatt!

Også: Sauleit, kjøttsup, leststrikk, abstract, surdeig, g-mail, kaker, finvær, sopptur, karbad.
Videre: Busstur, flyplass, Tromsø, Alta, oppsett, regnhyr, flatseng, samvær, heimtur, blogging!

Seks hundre meter trondhjemitt

Når hele poenget med bloggen er å bevise overfor slekt og venner og internett at man ikke bare sitter på ræv og drikker øl, så må man ikke underslå verken at man var på et ordentlig fjell i helga eller at det var fine greier. Man har også gjennomført sesongens muligens siste bad, med hodelykt, og funnet en flåttjævel etter at man kom heim (det verste med å finne flått er den andre flåtten som du kanskje ikke finner, og nå klør det overalt).

Ellers stemmer det jo deprimerende bra at det er blitt mye rævsitting i det siste (men mer uten enn med øl), spesielt i kontorverdenen. Det merkes på trondhjemittmuskulaturen, både opp og ned, og behandlingen som anbefales i slike tilfeller er at pasienten legger mellom 600 og 900 kilometer i luftlinje mellom seg og kontorstolen i halvanna ukes tid, for å variere sittestillingen maksimalt mellom flyseter og hurtigbåter og spisestuemøblement og kjøkkenbord og fasilitetene til Alta båtforening. Så heldig at det var nettopp det jeg hadde planlagt! Flyet går på fredagen.

Fjorten komma seks dager

Det er så lenge du kan leve hvis du eier bare førti plommer, og ikke tusen. Jeg syns det høres ut som et litt optimistisk anslag, men hva vet jeg. Førti plommer er akkurat det antallet som får plass til tørk i ovnen min på én gang, og det blir snacks og snadder og spises fort opp.

I helga forøvrig har det spiltes i orkester, tre hele dager til ende - fine konserter med fine solister. Jeg har blitt utsatt for et kompliment som kanskje slettes ikke var det ("bratsjen din ser jo helt ubrukt ut"), kursa en mallorcaner i kj-/sj-lyden ("Kyss! Kyss! Kyss!") til de måtte rive meg løs, drukket både bra og vanlig øl og ikke tenkt på kontorjobbing en eneste gang, men det blir jeg vel nødt til å begynne med igjen nå, vil jeg tro. (Jeg blei oppringt, forresten, på torsdagen tror jeg det var, av den som har ansvaret for ansettelse i den jobben jeg egentlig ikke vil ha, men søkte på likevel. Det virker som om jeg ligger godt an, æsj eller eventuelt hurra.)

Inn- og utland i september

Her: Ørlandet. Båtlag-styremøte med overnatting i krepplaken, stikkelsbærsyltetøy til frokost, mokkabønner og almanakk og surmelk og vedfyring. Snart skal vi til Alta og se om pallen med tjære og skraper og presenninger og rorgrindsreservedelsemner er kommet fram, og så skal det bæres og skrubbes og årsmøtes og hygges hele helga!

Her: Finlandet. Vegansk bryllupsfest med Sanna og Markus sine hundreogtretten aller nærmeste venner og familiemedlemmer, med Svalbard-fraksjon fra Tyskland og Finland og Norge og Frankrike (og Russland avec) og voldsom gjensynsglede og lykkelig brudepar og finske leikarringøvelser og fri bar. FØR festen blei det anleding til å klemme fire andre gamle kjenninger og rope inn i ørene deres på konsert med et berømt band jeg ikke skjønte noe av tekstene til, ETTER festen var det unnasluntring av opprydningsarbeid, fråtsing i frukthage, resteparty og tomannsbadstu og en sjans til å anskaffe seg masse nye bøker man ikke har plass til, pluss brød og knirkeost.

Og hva angår detaljplanleggingsbekymringene fra sist, så ordner det seg for snille latsabber som er heldigere enn de har fortjent: Én sms, en epost og en tilfeldig gmail-chat tok det, så var det ordnings både på gave og på transport og på ikke mindre enn tre forskjellige senger å sove i.

Men blei det tatt bilder av brudeparet, tro? Det blei det aldeles ikke, her er noen gjester til trøst.

(Dette er forsåvidt bruden)

Pøbelstreker IX

Hva skal jeg si ellers, jeg kan si at jeg sendte kilovis med søknadspapirer i posten i går for å se om jeg kan få en jobb jeg egentlig ikke vil ha, og at sjøl om flybillettene jeg skal forbruke i helga er i boks (gjett hvilket land jeg skal til) så har jeg visst ikke helt ordna overnatting eller bryllupsgave, og at bror min er blitt Dagens Næringsliv-kjendis, det har aldri jeg vært, og at sjefen min kanskje ikke er så glad for at jeg sendte den søknaden, og at jeg snart skal få Nicolas på besøk, og at alle helgene herfra til evigheten driver og blir belagt med organiserte aktiviteter, så det var bra at trappa blei støvsugd da den blei det. Og at jeg er kveldstrøtt og ubrukelig og må begynne å ta tran igjen?

Aktiv utsettelse

Underlig med det, når man har én stor ting som man må bruke helga til, la oss si det for eksempel er å øve bratsj, så blir det gjerne veldig nøye støvsugd i trappa og speilene blir kjempereine og man får lest ut bibliotekbøker og oppdatert blogg, og før man vet ordet av det har man kokt ripsgelé enda man har igjen fra i fjor.

Den blei bra, da, ripsgelé er et takknemlig husmorprosjekt. Men nå skal det øves bratsj! Bare at jeg har noen kopper som må vaskes, og så skulle jeg ha kjøpt en flybillett.

Jeg har dessuten verdens minste kjøkkenbenk

Skjellsandprosa

Prøvenummer skrives på gul lapp. Prøvenummer skrives på plastpose. Båten kommer fram til prøvepunktet. Grabben slippes ned og kommer opp med skjellsand eller ymse. Innholdet fotograferes med linjal og gul lapp og legges i nummerert plastpose. Prøvenummer skrives i excel-ark. Prøven beskrives. Geologen er sjøsjuk.

Båten kommer til Trondheim med rommet fullt av skjellsand og ymse. Prøvene losses og plasseres på lager. Geologen har sommerferie.

Geologen kommer tilbake på jobb. Prøvene bæres opp til laben. Beskrivelsene gjennomgås og dobbeltsjekkes av ansvarlig geolog som ikke er sjøsjuk. Prøvenummer skrives på aluminiumsbeger. Prøvene fylles over i beger der de ligner skrekkelig på fiskegrateng. Prøvene plasseres på tørkerom og hentes ut når de er helt tørre. Prøvenummer skrives på nye plastposer. Tørkede prøver legges i nummererte plastposer. Posene pakkes og kjøres bort for å stå på lager til evig tid. Excel-ark oppdateres. Oppdragsgiver får informasjonen sin. Resultater deles i store EU-prosjekter og blir tilgjengelige for enhver. Geologen har gjort jobben sin.

Geologens kontor får vinduer montert og isolert. Det blir innetemperatur foran datamaskinen igjen og geologen må tilbake til sine kjedelige skrive-greier, men fikk gjort litt målbar nytte for seg ei stund iallfall, og er fornøyd med det.

Öppna upp ditt fönster

Jeg måtte avspasere, for kontorvinduet mitt var plutselig fullt av folk som gikk ut og inn. Men det passa bra, for da kunne jeg isteden ta tog til et anna fylke og plukke molter og svømme på kryss og tvers i varmt ferskvann! I går var enda en sånn dag der landsdelen diska opp med det fineste den har å by på for å om mulig ta knekken på flyttedrømmen min, og sjøl om dette er en strategi som ikke kommer til å føre fram så skal da aldeles ikke jeg være den som av prinsipp takker nei til det fineste landsdelen har å by på. I dag har jeg sovet lenge og spist meg mett på molte, på mandagen er forhåpentligvis kontoret mitt vindtett igjen, i mellomtida er det helg. 

Tappet og klar

Snille jenter slipper gjennom blodbankens nåløye og kan endelig begynne med risikoadferd igjen og slutte å ha dårlig samvittighet for at man kanskje ikke kjenner godt nok etter om man skulle ha litt vondt i halsen likevel. Mummikoppen er beviset på uklanderlig livsførsel og et ansvarlig forhold til kvaliteten på det blodet som skal gis videre til noen som trenger det mer - i dette tilfelle til teknikere som skal kalibrere instrumenter og til ferske medisinstudenter som skal ha labkurs.

Den som ikke klarer å produsere fire og en halv desiliter blod på kommando blir nemlig plastra sammen og sendt heim uten å få redda noen liv den dagen, viser det seg, men iallfall ble jeg forsikra om at mine to usle desiliter ikke skal bli slått ut i vasken, og jeg fikk tross alt mummikopp.

Mer friluftsliv

På fredagen kjørte jeg seks timer med buss for å komme opp på et fjell med ei hytte full av sunnmøringer (-...no må dokke ETE!). Der var det badestamp og kakebord og blåbærtur og finvær og fabrikkutsalg av ullskjorter, og man tvang seg på frosker og leita etter molte og inspiserte ei gangbru med dårlig hollendertilpasning og så på handballkamp og fikk servert bacalao og spiste softis og tok kunstneriske solbrillebilder igjen, og Alex og Sissel måtte la ALT sommerferieskiutstyret sitt ligge igjen på hytta for å få plass til meg i bilen på tur tilbake til Trondheim.

Og nå er jeg her, og bilderedigeringsprogrammet viste seg å ha en svært bær-vennlig finesse, og gjett om det er mandag igjen i morra og gjett om jeg skal på hjertestarterkurs for å være føre var til neste gubbetokt. (Unnskyld gubber, det er klart at jeg mener "neste tokt der jeg bare er sammen med folk som er dobbelt så gamle som meg".) Men takk for ferien, folkens! Det var finfint både for meg og for Devold, om enn moltefangsten muligens var litt magrere enn man kunne ønske seg.

Friluftsliv

I dag kjørte vi halvanna time med bil for å komme til et fjell som vi ikke rakk å gå opp på før vi måtte snu og kjøre halvanna time heim igjen. Det var mye myr og provoserende stor moltekart og vi møtte reptiler og amfibier på veien, og det var for det meste oppholdsvær og det var nok med ei ullskjorte. Vi var fem geologer-som-ikke-kan-noe-om-stein og det var tross alt bra å komme seg ut i lufta og alle hadde det fint og nå begynner kontoruka igjen.

Og hvis jeg regner med alle de som var bura inne i Helsinki, så har jeg sett skikkelig mange slanger i sommer. (Hvis ikke har jeg sett to, men det er jo også godt over gjennomsnittet.)

Den her var lettere å identifisere enn det den forrige var

Jeg har også beibibilder, for tenk

Søskenbarna ligger kanskje et hestehode foran når det gjelder å sette neste generasjon til verden, men også jeg har fått tilgang til en nyfødt jeg kan plage med fotografering! Her er Vilde, født forrige søndag, fem dager på bildet, mjuk og rynkete og beibiaktig og velkommen. Hipp hurra for Johan og Renate, og for lillepia som foreløpig ikke har begreper om hva hurra betyr! Det her skal bli artig, tenker jeg.

Johan rapporterer at den nye livssituasjonen så langt innebærer mindre soving og mer synging, og demonstrerer her pappa-strategien "byssing ved rennende vannkran"

Tegnforklaring til tidligere innlegg (og ett bilde fra Sommarøya som ikke fikk plass)

 Det er altså Håløygen

Kronologiske framstillinger er for pyser med historiebøker, men det er jo klart at hvis noen av dere mange som faktisk ikke var der gjennom alle fire ferieukene lurer på hva som hører til hvor, så må dere få muligheten til å finne det ut. Altså opplyses det at:

A, D, J, L, N, R, S, T, X, Æ, Ø og bildet over er fra åttringtur Kvaløya rundt første uka i juli med Eldar og Anja og Håvard og Philipp og Håløygen

B, C, F, I, M, P, Q, U, W, Z og Å er fra uka etter, som gikk fra Tromsø til Hammerfest med Braute-båten full av folk som det ikke blei diskutert blogging med (men de var fine, dere må bare tro meg)

E er ikke overraskende fra Kristin og Magnus sitt bryllup på sankthansaften

G og K er fra Elvenes der jeg stoppa og satt i sofaen ei ukes tid på vei tilbake til Trondheim

og

H, O, V og Y er fra en pardagers juniferie til Sørlandet for å besøke Ulli som var mye på jobb sånn at man fikk anledning til å møte eksotiske dyr, men det blei tid til Skagerrak-roing og leirbål av teak og eik likevel, og Ulli fiska en spennende fisk som jeg ikke har bilde av, og jeg fikk styre hele tida!


Det får vel duge, tenker jeg. Sissel, jeg håper du er fornøyd?

Og så kjennes det underlig å oppsummere sommeren sin før olsok, men hvis det skulle vise seg å dukke opp mer sommer får vi vel bare ta den som den kommer. (Med latter, for eksempel, hahaha - latter, sol og sang.)

Ferien (alfabetisk): U-Å

Utsikt til paradishavet

Vindror?

Wagner-øving i hammelrommet ved midnatt (2. tenor)

X-mastetopp: Det blir begrensninger på seilføringa fra nå av

Yndlings-båtbyggerglasiologen min

Zirkonene på Seiland må vente til neste gang

Æ ror slettes ikkje aleina

Øverst på Sandøya (verdt alle pengene)

Åfjordsfembøring i Hammerfest - lenge siden sist!