Lykken har luggerrigg

FER:

Gjett hvor jeg er? Kommet heim fra Helsinki etter å ha blitt utmerket godt tatt vare på og underholdt med badstu, nazi-komedier, vodka og kjempestore kvelerslanger. (Dessuten på jobb og skriver så fort jeg bare kan.)

Gjett hvor jeg skal? Til Værnes og Oslo og Lillestrøm og Risør og Trondheim og Tromsø og kanskje Vanna og kanskje Skjervøy og sikkert Tromsø igjen og så Sortland, og kanskje enda flere plasser, hadde ikke det vært noe?

Gjett når jeg kommer til å oppdatere blogg igjen? Det blir sannsynligvis bra lenge til.

Hurra for en ferie som nå starter på ordenlig, første post på programmet er å overrekke et brudepar noe jeg har laga sjøl av grus, sprittusj og gammel frukt-emballasje (de blir så glade) og det eneste jeg har for hånden til å illustrere dette innlegget med er et tirsdagsferskt og representativt bilde av seksti geologer på ekskursjon.

God sommer, da!

(PS: Gjett om de ville se pass i Finland? Det ville de ikke.)

TJR;

Så var det dags for å si farvel til Trondheim ei halv ukes tid til fordel for bissniss og plessjur i den finske hovedstaden! Sekken pakkes med tørrfisk og brunost og bikini, for man vet aldri, og med det blanke nye passet og med diverse epostutskrifter med diverse bussruter såpass at jeg og den brilliante havbunnsmodelløren jeg har med meg skal klare å finne veien til hotell og til møterom. Planen er å sitte stille i et par dager mens folk snakker om Østersjøen, og så utnytte Kimmo sin berømte finske gjestfrihet hele helga etter at workshopperne har dratt heim.

(Senere skal jeg drikke whisky med en nevrolog, og etter det er det noen som skal bli gift og det er jo en begivenhet, og så hadde jeg tenkt å reise på sørlandsferie uten at jeg egentlig har sagt ordentlig ifra til båtbyggerglasiologen jeg skal feriere hos, og dessuten håper jeg da virkelig at det melder seg nok folk til den første Braute-uka så jeg får med meg den óg, vi krysser fingrene.)

Grensene forblir utestet inntil videre

I riktig gamle dager var man nitten år og det var lov til å smile på passbildet. Det var tider! Nå får man ikke engang vise at man faktisk har hake. Skryt går til lensmannskontoret i Malvik likevel, jeg rakk ikke å begynne å bli bekymra for om jeg skulle rekke å få ny-passet i tide. 

(I den forbindelse må jeg også få lov til å gå tilbake på det som ble sagt om utløpsdato og bror min sin toogtyveårsdag, for det er jo tydelig at den åtteogtyvende faktisk var min første dag som papirløs. Ja, og noen ganger er det forresten vanskelig å være perfeksjonist på sånne områder som ingen hadde kommet til å legge merke til.)

...Og nå må den legge seg som har en hemmelig plan om å stå opp med sola og en projiseringskikkert!

Fargebilder

I går var jeg ute og lufta konkurranseinstinktet blant vellykkede etablerte huseierpar og de serverte bøttevis med rødvin, i natt blei vinduet stående akkurat litt for åpent og jeg våkna med 17 millimeter regn i senga. I dag har jeg vært på kafé og snakket om skikjøring og pensjonsalternativer med en oseanograf som nettopp har kjøpt seg Audi, etterpå gikk vi en runde med fastobjektiv i byens blomsterbed og dette er det vi fant.

Ellers er det kaldt i huset mitt og jeg er slapp på initiativtaking, men om ikke så grusomt lenge skal jeg forhåpentligvis til Finland (jeg sto opp klokka seks og kom først i køen på lensmannskontoret i Hommelvik, det var smertefritt) og etter det skal du se det blir sommerferie! Det skal bli bra å komme seg ut og bort.

Sigrid tester grenser

Det er visst streik, jeg fikk en enslig epost fra Fagforeninga om at det er min plikt å forholde meg lojal i konflikten inntil jeg hører fra dem igjen. Akkurat i denne gjørmeforskerbissnissen vil nok ikke effekten av å legge ned arbeidet være umiddelbart merkbar for samfunnet, så jeg regner med at jeg slipper lett unna i denne omgang ("gi meg høyere lønn, ellers slutter jeg å fylle ut overtidsskjemaene mine og skrive nyhetssaker til nettsida") - da er det straks verre at jeg plutselig ble tredjepart i konflikten til noen andre si fagforening og ikke la merke til det før i ettermiddag. For passfornyerene er i streik! Og jeg har en billett til Finland (overraskelse!) og hadde tenkt meg dit om ikke så lenge, men det håndskrevne gammelpasset mitt som jeg har hatt så mye glede av å vise fram til nidkjære grensekontrollører gikk så beleilig ut på dato akkurat på bror min sin toogtyveårsdag. Det oppdaga jeg heldigvis, men hva hjelper det med tirsdagslangåpent på politistasjonen når kølappmaskinen er plombert med streikeklistermerker?

Så vi får se hvordan det her ender. Nå er det altså passfrihet i Norden, såvidt jeg vet, så det skulle vel være verdt å ta en tur til Værnes for å se om jeg får krangla meg med flyet hvis altså ikke streiken går over i ei faderlig fart sånn at jeg rekker å få meg et spillernytt hightech-biometripass, sånn som jeg hører at man skal ha nå. Ny rapport om norsk-finsk grensesikkerhet følger, testen planlegges utført om en fjorten dagers tid.

Holder det jeg lover 4

Her ser dere de mer enn tre hundre og elleve plassene i Lofoten og Vesterålen jeg har vært i det siste:

Rødt er altså før og blått er etter lamminga

(De aller mest interesserte har jo selvsagt holdt seg oppdatert via AIS etter hvert som toktet skred fram og vet allerede at vi lå på Røst og på Værøy og på Reine og på Napp og på Gravdal og i Henningsvær to netter og i Kabelvåg og på Hanøya og i Laukvika og på Ramberg og i Svolvær og senere i Lødingen Vestbygd og på selve Lødingen og i Alsvåg og på Sortland og til slutt i Svolvær igjen før det blei mannskapsskifte, men nå fikk jeg gleden av å skrive det ned også, og dessuten lage et stilrent kart i arbeidstida med mitt profesjonelle GIS-verktøy.)

Så var det det med bilder. Klart det hadde vært fint å presentere det beste fra hver dag for på den måten å gi et representativt inntrykk av toktprogresjonen, problemet er bare at hvis mye av det beste tilfeldigvis skjedde på samme dag må man være knallhard i valget av familiemedlemmer som skal vises, samtidig som man blir sittende med en stabel av variasjoner over motivet "fortøyd båt en kveld med lavt skydekke". Jeg oppgir altså mitt planlagte system og isteden byr jeg på følgende:

1) Det nærmeste jeg kommer Træna i år

2) Følelsen av å fortsatt måtte spy for ingenting sjøl om det er blankstilla, for svarte, er vi ikke i land snart

3) Resultatet av at geologen kommer og skrever over kveitvadet som skipperen driver og gjør i stand

4) En klar beskjed

5) En klar beskjed til, for det er altså så anstrengende med alle disse som ikke har respekt for forskjellen mellom kai og privat terrasse (terrassene er ofte dårligere fendret)

6) Min aller nyeste slektning, overrumpla av fotografen

7) Ei sjelden anledning til å ta fembøringsbilder fra en mindre fotogen båt, så motivet ikke blir fullt av speilreflekslinser (artigst av alt var det å kunne si takk for sist til folkehøgskoleelevene som jeg var og foredrog for i vinter)

 

8) Skjellsand-ria (skal inntreffe rundt 3. mai, ifølge almanakken)

9) Moholmen

10) Sightseeing i Trollfjorden: Organisk rikt mørkt olivengrått sandholdig slam

11) Upubliserte data (hysj og hysj)

12) Lunsjpausefiskeri i Hadselfjorden (jeg går far min i næringa)

13) Søttendemaikaffe i Lødingen Vestbygd (tredje toktsøttendemai på rad, jeg har glømt hvordan bunaden ser ut - i år stilte jeg imidlertid i høghælte sko til rømmegrøten og sjampanjen og høstet sannelig mye skryt for det, må jeg si)

14) Ekkoloddet Multi-Ståle som forteller deg hvor det er vits i å slippe ned en grabb og hvor du bare kommer til å bli plaga med stein og mannskit

15) Fortøyd båt i toktets dårligste havn - men selskapet var upåklagelig, vaffelkakene likeså

 

 16) Fortøyd båt en kveld med lavt skydekke (Lødingen)

17) Fortøyd båt en kveld det er fint vær til å klatre en tur rundt på Hanøya

 

18) Nå vedder jeg på at det er nok fortøyde båter, far vel og takk for oppmerksomheten.

 (...som vist i dagspressen!)