Den første januar fikk jeg nok en gang bekrefta at det jeg hater mest av alt er å bære ski i oppoverbakke gjennom bjørkeskog som aldri tar slutt. Men det var verdt det, på et vis, for på Fagerfjellet var det utsikt og måneskinn!
På selveste Ramfjorden var det snøfokk og mørkt, men skal man fiske på isen så skal man fiske på isen. Da vi var bra kalde og skulle gå heim igjen hadde faktisk Karin og Anne hatt napp ganske lenge, viste det seg, og dermed blei det sannelig gjedd til kveldsmat.
Philipp gjør en hederlig innsats på sjøisen
Den fjerde januar i år hadde jeg allerede vært på flere skiturer enn i hele 2009. Jeg kan selvfølgelig skylde på masteroppgave og sånn, men da tror jo folk at jeg ikke er klar over at jeg er en ekte latmakk, og der tar de jammen feil! Nå står skiene trygt i gangen og på kjøkkenet mitt (jeg har litt alternativ planløsning i Trondheim) og med litt innsatsvilje klarer jeg kanskje å DOBLE fjorårets skiprestasjoner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar