Jeg har reist relativt mye med hurtigruta i mitt liv, jeg, og da stort sett som dekkspassasjer, med unntak av en minneverdig tur i desember 2002 (den som skulle ha vært en romantisk heim-til-jul-seilas fra Bergen til Svolvær, men der det viste seg at båten var gått fra kai en halvtime før jeg jo VISSTE at den skulle gå, sånn at det endte med at vi måtte ta fly til Ålesund for å nå den igjen og med at jeg mista all troverdighet som reiseplanlegger). Jeg har sovet i panoramasalong sammen med fulle fyrer, misfornøyde kjærester og sånne som skriker i søvne, og jeg har våkna i Harstad utallige ganger av at tyske pensjonister står og glor og venter på at jeg skal stå opp og pelle meg vekk fra den beste utsiktssofaen. Jeg liker hurtigruta, sjøl om nybåtene er groteskt overdimensjonert og sjøl om jeg ikke identifiserer meg noe videre med målgruppa for rundreisebillettene: Den tar meg som regel fra akkurat der jeg starter til akkurat dit jeg skal, turen innebærer minimalt med stress og bagasjeomplassering og ingen bryr seg om at jeg har ei flaske vann og kanskje en smørkniv og ei toalettmappe med ombord. I tillegg er jeg jo krampeidealist og lar helst være å ta fly når det faktisk finnes et alternativ, og det gjør det jo nå når man har flytta til fastlandet!
Juleferien min blei altså avslutta med hurtigrutetur fra Tromsø til Trondheim. Det tar to og et halvt døgn og jeg hadde fått tak i en superbillett som nesten ikke kosta noe inkludert lugar og frokost. Og det var fabelaktig fint! Ikke bare fordi det faktisk VAR fabelaktig fint, bare stilt og klart og frostrøyk hele veien, men også fordi en sånn lugar tydeligvis utgjør hele forskjellen mellom å være en ekte hurtigrutepassasjer og en alminnelig lasaron som jeg som regel er ellers når jeg reiser. Dusj og seng og en plass å stable alt som jeg ellers ville ha måttet slept med meg rundt på båten. Kjempebra, var det!
(Båten var stor og fancy og hadde badstu med utsikt. Jeg prøvde den over Vestfjorden første kvelden – ikke så mye å se på akkurat der – og har følgende å si til folk som klager på dårlig planlegging av badstua på Polarmiljøsenteret i Tromsø der man ikke får lov til å søle vann på golvet fordi de har glemt av å lage sluk: I badstua ombord på MS Trollfjord skal det ikke haes vann på noe i det hele tatt, og det inkluderer ovnen. Polarmiljøsenteret vinner.)
Og dessuten: Som best jeg satt i panoramasalongen og var mondén hurtigrutepassasjer med mine viktige vitenskapelige artikler og mine bøker på fremmede språk, så ble det arrangert operakonsert. Og ikke bare én kveld, nei, begge. Det var fine greier og det var nesten så jeg kom i kontakt med mitt gamle operagroupie-jeg (men bare nesten).
Sortlandsbrua og Møysalen (aller mest for Sanja sin del)
Det her er altså Elvenesdalen! Og Elvenes!
...og MS Trollfjord i selveste Trollfjorden, i mørtna. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar