Å Ørland, Ørland

Tid kan brukes enten til å oppleve ting eller til å fortelle om dem, ser det ut til, og konsekvensen av at det har vært en masse trivelige sosiale greier den siste uka er at alle de småtingene jeg kanskje hadde tenkt å skrive om er forsvunnet ut av øye og sinn. Men nå er det ettermiddag alene hjemme og for å komme i gang har vi et nytt og ferskt fergepanorama:

Det er forresten blitt kaldt i Trondheim igjen, jeg trekker grensa mellom kaldt og vanlig der låsen min fryser på innsida av døra. Ikke at det er noe å klage på, det er stilt og vakkert ute (inne er det ikke fullt så stilt, for her står det en vifteovn og bråker) og de har skrapa fortauene så det til og med går an å sykle uten å risikere altfor mange liv og lemmer. Det er sikkert bra for hjernen også, full konsentrasjon i 25 minutter.

Nytt bloggtema: Orkester. I helga har jeg vært bratsjist på heltid, for symfoniorkesteret med det tungvinte og litt misvisende navnet har vært på distriktsturné til både Ørlandet og Inderøya og spilt konserter med Henning Sommerro. Det var artig, hotellovernatting og greier, og nå kan jeg bra mange flere navn på orkestermedlemmer enn jeg kunne fra før.

Det var fint på Ørlandet! Jeg har vært på Brekstad mange ganger før, men alle gangene var for ti år siden og formålet var vel utelukkende å gå på do på venterommet på fergekaia. (Dette var mens vi gikk på folkehøgskolen og rodde og rak langs trøndelagskysten rett som det var.) Siden da har jeg tenkt på plassen som et kjedelig lite tettsted uten noe særlig å stille opp imot andre kjedelige små tettsteder som man tilfeldigvis har vokst opp på sjøl, og som faktisk slettes ikke er så kjedelige og dessuten har fri tilgang på fjell, men det er på tide å bite det i seg nå. Det er fint på Brekstad, de har mye vind og hav og et svært digert nytt kulturhus komplett med tapir.

Vind, hav...

...og tapir.

Ellers i helga var det mye busskjøring i winter wonderland mens jeg håpa at alle jeg kjenner var på ski i finværet, ellers i forrige uke var det uvant høg frekvens av folk som kom heim til meg og lagde mat, ellers på jobb viser det seg at jeg er på vei til å ta et lite skritt oppover akademikerstigen siden noen vil føre meg opp som medforfatter på noe vitenskapelig noe, og ellers på Elvenes har mor mi bare fire uker igj en å vente på at den nymurte bakerovnen skal bli tørr!

...Det var alt for i dag.

(Dette er litt av en bratsj!)