Bare slapp av

Nå har jeg nesten pakka ferdig og det er jo flere timer til jeg skal reise, så jeg skulle ligge bra an? Snart skal jeg sove litt og pakke resten og gå på jobb og reise derifra til flyplassen og så til Helsinki og så sove litt der og så ta tog til Finlyandskiy Vozkal i St. Petersburg, det er slettes ikke så langt og Kimmo har kjøpt billetter.

Oi, det har gått i ett i det siste. Jeg har ikke engang hatt tid til å grue meg ordentlig, sånn som jeg er vant til. Nå når jeg ikke har tatt alle sorgene på forskudd for en gangs skyld, så kommer de vel ramlende inn den ene etter den andre, kan jeg tenke meg, og der står jeg helt uforberedt, men det får gå som det går. Det er en del usikkerhetsmomenter i denne turplanen, og mange har å gjøre med at ingen ikke har hørt et pip fra dem som vi forhåpentligvis er påmeldte konferansedeltakere hos, så vi aner ikke om vi i det hele tatt får presentere noe, når eller for hvem. (Men direktør Morten sier at det ikke er noen grunn til panikk, for sist han var gjest på samme plass fikk han ikke vite at det var han som skulle være møteleder før han var på tur inn i auditoriet. Slettes ingen grunn til panikk, altså.)

Uansett, først er det helg og jeg håper det skal bli bra (men jeg har ikke pakka gummistøvler til tross for at Pierre har fulgt med på værmeldinger og sier at jeg er nødt). Neste gang noen hører fra meg er det enten fra Utlandet eller etter at jeg er kommet heim igjen! Himmel og hav, dette er altså ganske skummelt, på min personlige bekymringsskala som ikke går så langt som til "måtte reise til Sør-Afrika alene på to timers varsel" eller "loffe rundt for seg sjøl i alle land i Sørøst-Asia når man er ei nitten år gammel jente".

Slapp av likevel. Og hadet på badet!