Skulle bare si

at den russiske konsul i Kirkenes har vurdert min søknad og innvilget visum til Føderasjonen! Passet inneholder nå det rette klistermerket og er tilbake i min varetekt, og det ser dermed ut som om det er trygt å begynne å glede seg til å reise til Sankt Petersburg. (Bare at nå er det så kort tid til at det er nesten blitt litt skummelt isteden!)

at hvis noen lurer på hvorfor visumet kom fra Kirkenes, så har det å gjøre med at der ligger det et hjelpsomt lite turistfirma som har kontor vegg i vegg med konsulatet og har spesialisert seg på å bære papirer inn til naboen for å få underskrift på dem

at arbeidsintensiteten riktignok fortsatt er ganske høg, men det kommer seg, nå er jeg nok nede på maks trinn seks på den skalaen der ti er stressnivået kvelden før masteroppgaven skal leveres

at det må begynne å spøke for skiføret i bynære strøk nå, og parken min er full av hundeskit og nyttårsrester som visst ikke ble borte for alltid likevel da snøen kom, gitt

at nå i helga er jeg distriktsamatørmusiker igjen og skal bringe en fabelaktig Carmen-konsert til folk både lenger ut og lenger inn i fjorden så sant ferga går og bussen holder seg på veien (men etter det er vi ferdig med Carmen, altså, og får noen nye klassiske favoritter vi kan ha dårlig samvittighet for at vi ikke øver på, det blir visstnok Mendelssohn neste gang)

at dette er mitt liv fra 2009 og 2010, pent sortert i bunker:

(...rekk opp hånda den som finner seg sjøl!)

at den som fortsatt må vise legitimasjon for å få kjøpe vin på polet ikke har noe som helst hun skulle ha sagt hva angår tredveårsangsten

at for den som ikke har lagt seg nå, spøker det for den der oppvasken som ble utsatt til i morratidlig! (Akk ja.)