Back on track

Det er synd at jeg er en sånn utakknemlig terrengsnobb. Her har Alex kjørt meg helt til Malvik for å gå på ski, og der har de lysløype og hytte med kaffeservering og føret er fint og det er ikke så mye motvind og reiselederen holder humøret oppe sjøl om han faktisk må stå og vente en hel del siden jeg er slapp og rekonvalesent og egentlig ikke spesielt interessert i å gå fort bortover engang (eller oppover eller nedover for den saks skyld), og så driver jeg bare og registrerer at jada, her ser det akkurat likedan ut som overalt ellers jeg har vært så langt. Furu og gran og myr, og noen ganger et skilt så du skal skjønne at du er kommet opp på en ås. I løypa er det tiss og bæsj og unger og hunder og forbikjørere med rompetasker og tynne hvite toppluer som det står swix på. Så må man passe seg så man ikke kjører i noen hvis man skal ned en bakke, og så man ikke er i veien hvis man skal opp en bakke, og man må huske å holde godt til høyre når man treffer noen som er på tur i motsatt retning, i tilfelle det kommer et fantom bakfra som hadde tenkt å passere mellom de møtende parter.

Jeg syns det er et styr. Men det er nå engang sånn det er, og jeg kan ikke anna enn å akseptere det, for alternativet er jo å sitte inne og råtne opp. Mesteparten av akkurat denne turen var det dessuten lite folk å være i veien for, og slettes ikke så mye tiss og bæsj, og selskapet var godt og jeg hadde det alt i alt veldig trivelig og var glad for å ha blitt invitert. Det er så fint å få utbytte av andre folk sine nyttårsforsetter! Håper jeg kjenner noen som har bestemt seg for å invitere enda oftere på middag i 2011, eller gå mer på pub. 

(Og så håper jeg forresten også at jeg blir bedt med på flere skiturer, SJØL om de er på preparerte løyper i Trøndelag! Det finnes faktisk flere tilfeller av at jeg ikke har gått til internett for å klage på turterrenget etter trønderskiløping, men disse lar seg dessverre, og av opplagte grunner, ikke dokumentere.)