Hektisch

Nå har jeg vært ute i epostmediet og gjort meg viktig med snakk om nært forestående bloggoppdatering, så dermed blir det vel det! Det er jo mange dager siden sist og jeg har jo vært på ski og alt, og spilt et kvadratmeterstort brettspill hos Johan og unngått mange takras. Dette med andre folk sine nyttårsforsetter om å invitere meg på middag har fungert særdeles tilfredsstillende, i dag var det første gang på halvanna uke at jeg lagde ordentlig mat til meg sjøl! (Takk til Oddvar og Renate og Johan og Anja og den norske oljeindustrien.) Det var seibiff, siden dere lurer.

Og så hadde jeg visst besøk av Nicolas her et par dager, kan det stemme? Vi såes kanskje i tilsammen en og en halv time mellom mandag og onsdag, men det var jo bedre enn ingenting, vi diskuterte hønsehold og jeg fikk vist fram noen av de 582 ekstra interessante papirbildene mine som jeg har tenkt å skrive mer om en anna dag.

Men hektisk, ja? Det driver og hoper seg opp med kritiske faktorer for tida, på jobben og i fritida og i forbindelse med den der Russland-turen som var ment å skulle være litt av begge deler. Om to uker fra i dag er det meninga at jeg skal ha reist fra Trondheim allerede, men jeg har ikke visum siden vi må vente på et invitasjonsbrev som visstnok skal bli sendt på mandagen. Det er så frustrerende: Nå er riktignok ikke jeg verdens mest velorganiserte reiseplanlegger, men hadde det vært snakk om en rein turist-tur så hadde jeg faktisk kommet til å fått ordna sånt som dette i rimelig tid, siden det er så til de grader viktigst av alt - isteden kan hele opplegget nå komme til å gå i vasken på grunn av høgt sykefravær på postkontoret, for eksempel. Jeg vil så gjerne glede meg til å reise til St. Petersburg, men det er det jo ingen vits i før jeg vet om det blir noe av!

(Når det gjelder jobbstressinga er den ikke så interessant å gå i detalj om, men det har å gjøre med å være den som kanskje har utmerka seg lenge som en uten egne prosjekter og med relativt lav arbeidsintensivitet, og som aldri har hatt noen grunn til å ikke si ja til alle oppgaver, og som dermed plutselig endte opp med veldig mye som må gjøres innenfor veldig korte frister og som nå for første gang nærmer seg grensene for egen arbeidskapasitet. Det er i sånne perioder som nå at det virkelig er helt greit å ikke ha noen samboer, forresten, for jeg kommer seint heim og føler meg som langt over gjennomsnittet dårlig selskap.)

Har du sett, nå er det natt! Bare én ting å gjøre med det, marsj i seng.