(Det var vel ei optimistisk overskrift!)
Det er en vanskelig overgang å tilpasse seg til å bo på land igjen der det ikke finnes en maskinist som dekker frokostbord eller som koker kaffe eller som serverer egg og bacon oppe på dekk til formiddagsmat så man slipper å gå ned i messa og bli sjøsjuk, og alle koppene må man vaske sjøl hver eneste gang, men jeg fikk iallfall ordna meg middagsselskap siden jeg hadde ei brosme som måtte spises opp i dag. Johan og Renate stilte, og det blei fortreffelig bra mat, nå er de gått heim og da skal jeg sannelig vise fram noen bilder fra lamminga før det blir for seint.
Det var fint å være heime. Eller, det vil si, det var fint å være heime også. Siste kvelden i Helsinki var jeg slettes ikke ferdig med Finland og hadde ikke noe lyst å ta fly noe sted, siste kvelden på Elvenes så jeg ganske mørkt på å skulle stå opp klokka fem bare for å reise til Bodø og bli sjøsjuk når det var så mange igjen som ikke hadde lamma, i går kveld på flyplassen måtte jeg koble inn svært mye sjølbeherskelse for å ikke prøve å lure meg ut den gaten der Skagen-flyet sto klart til avgang så jeg skulle slippe å forlate fylket.
Det har altså vært en fin turné, tenker jeg vi sier, men det er selvfølgelig også fint å endelig kunne kle på seg noe annet enn stilongs og kjeldress når jeg går ut - og utenfor vinduet mitt i Trondheim er det sannelig kirsebærblomster igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar