Hurra for alt det her

Jeg har spist sommerens siste antibiotikapiller og hatt høstens første orkesterøvelse! Begge deler er bra. Bratsjgruppa gjorde seg fortjent til en liten oppmerksomhet fra dirigenten:

I morra kan jeg drikke vin igjen, jeg har nesten glømt hvordan det var. Men jeg husker godt hvor jeg var sist jeg drakk vin, for det var nemlig i Brede og Magnus sin tilsammen-nittiårsdag! Der var jeg eneste nordnorske representant blant søsken og onkler og korsangere og kolleger og studiekamerater og kjærester og naboer, og det var grilling og bading - nei, mamma, ikke for dem som hadde lungebetennelse - og nye og gamle sanger og felespill og såpebobler og rebusløp med premier, og altså vin. Ingrid og Brede har hjerterom til elleve overnattende under samme tak, og dagen etter fikk jeg være husgjest helt til buss og tog og flytog og fly og flybuss skulle rekkes på kvelden. Brede hadde åpen hage i høljeregnet (det var et sånt hagelagsopplegg) og jeg fikk skrive navneskilt til alle plantene, Magnus og Sigrun stekte vaffelkaker på verandaen, Kristin spilte piano og vi sang oss gjennom ei heil oransj sangbok.

Så det var fint, altså, det var veldig veldig fint. Så mange bra folk i en og samme familie! Og gratulerer med dagene, forresten, sjøl om Magnus sin var i mai og Brede sin ikke er før kanskje i september.

(Jeg prøver å omgå bakgrunnsfolk-problematikken ved hjelp av skikkelig lav oppløsning og håper det er greit for dem.)

Mens jeg er inne på gratulasjoner, så er det en annen som har ligget på vent ei stund også - jeg kjenner en ny doktor. Og det er Nicolas! Han har vært det i snart ei uke nå, jeg fikk være med på festen og greier, og så fikk jeg ha både ham og Marika på besøk i fyrstikkeska (ny rekord for overnatting), det var også veldig fint. Nicolas er den første av mine venner som disputerer, og som jeg til og med kjente før stipendiatet begynte. Han blir nok ikke den siste, siden praktisk talt alle jeg omgåes nå driver og tar doktorgrader, iallfall håper jeg ikke han blir det.

Dette var Nicolas, men nå er det doktor Serré

Så hipp hurra for Nicolas! Det var litt av en jobb, mister, jeg er imponert. Og se her, nå fikk jeg ei unnskyldning til å finne fram det bildet jeg ikke fikk plass til i juni!