Bergstad

Røros? Jo, det var ei riktig fin helg, med aktiviteter fra TV-seing til strykekvartettkonserter via skigåing og inngåing av avtaler om redding av verden for 175 kr/mnd, men hvis jeg ikke får meldt fra om hvor jeg gikk snart så blir det for lenge siden, og så begynner det kanskje å skje andre ting som det hadde vært verd å fortelle om, og så har vi det gående. Her er noen bilder, iallfall!

Lørdagsformiddagen var strålende fin og vi var først i sporet helt til vi begynte å møte sånne fargesprakende skøytefantomer, men det var god plass til alle og alle sa hei. Da vi hadde gått runden ploga vi ned en slalombakke, skifta til byklær og la ut på turistvirksomhet.

Og vi traff ei staselig pusekatt!

Faktisk traff vi vel TO staselige pusekatter:

Og vi var på alle kafeene, det sier ikke så lite, til og med den med komisk overprisa brødskiver (det er visst  lurt å være skeptisk når det ikke står på menyen hva ting koster?), og vi lagde den lekreste mat og spekulerte på hvem som egentlig er Renate sine naboer og hvorfor de aldri spiser, og på søndagen var det museum og avslutningskonsert for kammermusikkfestivalen som de tilfeldigvis hadde laga til akkurat den helga. Der var det messing-, stryke- og pianokvartetter før pause, og så blei det fløytetango, gitarjazz og harperock etterpå. (Selvfølgelig kan man spille el-harpe som gitar, det er jo like naturlig som å spille trekkspill som orgel. Vanvittig kult var det.) Her er forresten scenen og et hav av tulipaner, tro om noen driver med oppdrett i strøket?

Jeg var selvfølgelig altfor høflig og ordentlig til å ta bilder under selve konserten. Avslutningsvis:

Røros viser seg jo å være ikke så rent ulikt Longyearbyen verken i klima og historie, og sjøl om det kanskje ikke var noen kjempestor overraskelse er jeg fascinert av det, jeg har aldri vært noen plass som minna om Longyearbyen før. Det er noen små detaljer også, som hyppigheten av stedsnavn med q, z  og w i når man går på tur.... (Ikke minst treffer man tydeligvis de samme folkene på coop-butikken begge plasser, men det kan jo ha vært en tilfeldighet.)

På Røros regnes sparken som et seriøst framkomstmiddel, og det gleder meg. Definisjonen på seriøst er at ikke bare gamle damer sparker, men også ungdomsskoleelever og 30-årige menn.

Røros-museet tilbyr skriftlig informasjon på tre språk: Tysk, engelsk og RØROSDIALEKT. Har noen noengang hørt om noe lignende?

Det VAR altså ei fin helg. Slaggdungene på Røros er også fine, og de er fredede kulturminner. (Høres det kjent ut, eller?)