Vårjevndøgn

Mikael bibliotekar, som ikke lenger bor i Longyearbyen, han tar skjegget hvert solhverv og hvert jevndøgn. Far min prøvde seg på ei barbering en eneste gang da jeg var lita, og jeg husker det med gru, jeg skreik hele dagen og han har aldri gjort det igjen. Uansett, fra og med i dag skal nettene bli mindre lange her på den vanlige halvkule, og skjura er klar over at det begynner å bli vår og bygger reir i gården. (Det kommer vel litt an på huseier hvordan det prosjektet ender, kan jeg tenke meg.)

I dag har det vært mye uutnytta potensiale, merker jeg. Planen var å skrive ferdig den der jobbsøknaden som alle driver og ringer og spør om (haha, bloggen fungerer!), og jeg takka nei til både mat og skitur og satt inne hele dagen i finværet, men jeg kom ikke spesielt langt, nei. Ny sjanse i morra, det skulle jo bare være å få det gjort.

(Hvis det fortsatt er noen igjen som lurer på hva slags jobb det er snakk om her, så er det jo ikke noen hemmelighet så lenge dere lover å ikke fortelle om det til noen maringeologer før søknadsfristen går ut: Lederen for marinlaget der jeg jobber har fått klarsignal til å lyse ut en treårig stilling som skal handle om mer eller mindre nøyaktig det jeg har holdt på med det siste halve året. Siden jeg faktisk forstår hvert eneste ord i utlysningsteksten og dessuten trenger noe å holde på med fra august, så må jeg nesten få inn den der søknaden. Det burde ikke være så veldig skummelt, men jeg har til dags dato ikke fått en eneste av de jobbene jeg har søkt på, så vi får se.)

Apropos fungerende blogg: Jeg oppdaga noen tekniske detaljer som kunne stilles på her om dagen, og nå etter at jeg har stilt på dem burde det være fritt fram  for hvem som helst å skrive kommentar, hvis det altså var noen som hadde noe de skulle ha sagt, men som de føler at de ikke har sluppet til med før.
 
Til slutt: Sånn her ser det ut når det plutselig kommer folk på besøk og lager den lekreste mat til meg med utgangspunkt i en pose blåskjell og en ost og litt creme fraiche og sånn:

Slettes ikke verst, med andre ord! Jeg drikker ikke skikkelig masse konjakk til sjøl om det kan se sånn ut, det i glasset er sånn snobbete Nøgne Ø-øl som er så godt at jeg må spare det til for eksempel middagsbesøk, men som samtidig tar opp all plassen i kjøleskapsdøra mens jeg sparer det. Et uløselig problem, altså.

(Nå ble det forresten voldsomt harmonisk her med levende lys og pene bordmanerer og greier, så jeg må balansere det litt med et bilde jeg har hatt liggende ei stund i påvente av ei passende anledning: 
 

Det var bare det!)