Det sankes sau! I dag sanka jeg egenhendig fire voksensauer og syv lam ved å åpne ei grind i utmarksgjerdet og gå to skritt til sides så de kunne spasere inn til meg, men vanligvis er det jo litt mer jobb og man blir godt kjent i plantefeltene. Etter den første sankerhelga har vi kontroll på cirka halvparten av besetninga, og det er slettes ikke så verst, sjøl om det murres om ynkelige lammevekter.
I fjøsen er det hjerteskjærende separasjonsscener når lam og mødre blir sortert hver for seg, men alle de jeg tok imot i mai er jo store nå og i stand til å ta til seg både gras og fôrmel, de trenger ikke mora lenger. Voksensauene tar stort sett adskillelsen med knusende ro, de skal opp i marka igjen på husmorferie etterhvert og husker kanskje det fra i fjor. Lammene fortviler i noen timer, men ikke lenge - i skrivende stund står det noen få og whiner ved fjøsdøra (som bror min ifølge far min ville ha ordlagt seg), men de fleste har forsona seg med sin skjebne og beiter pent innafor strømgjerdet som om de aldri hadde gjort anna.
Og så skal det velges ut hvem som skal sendes til slakting. Det er en matematisk uunngåelighet: Det er verken plass eller mat til hundrevis av sau i fjøsen om vinteren, og hvis nye avlsdyr skal inn må noen av de gamle ut. 2004-generasjonen har vært de eldste i år, men nå strykes de med hard hånd, får "S" på lista og rød strek i panna. Det var det verste jeg visste da jeg var lita, å måtte stå der med den røde tusjen og være den som skriver under på at kloke, fine, feilfrie sauer skal slaktes bare fordi de er eldst. Det kjennes ikke mye bedre nå, for å være ærlig, men det er jo en del av det.
(En annen ting er hva som skjer etter at dommen er falt: Slakteriet på Sortland er nettopp blitt nedlagt fordi det visstnok skal være penger å tjene på å kjøre alle dyr i lastebil til Målselv. Der har Nortura bygd opp et anlegg som ikke heter slakteri engang, men FABRIKK, og på den fabrikken produserer de altså kjøtt. En knirkefri produksjonslinje avhenger av at råvarene er utstyrt med digitale øremerker, men siden det bare er et par år siden RFID for sau ble oppfunnet er det slettes ikke alle slaktedyrene som ble merka digitalt som nyfødte. Dermed må de altså stikkes nye hull i ørene på nå, før de skal stables i dyrebilen og transporteres i timesvis, sjøl om de har alminnelig merke i begge ører fra før. Forbanna unødvendig dyreplageri.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar