Og nå: Kirsebær!
Det er spennende, jeg har aldri vært i nærheten av ekte levende kirsebær før. De er så artige å plukke, de er glatte og spenstige som øyeepler og man må klatre opp i et tre for å få tak i dem. Riktignok aner jeg ikke hva jeg skal bruke dem til, og ikke den mengden med plommer jeg har blitt forært av huseier heller, så si endelig fra hvis du har erfaring med oppbevaring av eksotisk frukt.
 |
| Snadder i boks |
Det har skjedd andre ting siden sist også, og iallfall én av dem fortjener å dokumenteres skikkelig: Johan sin nye surströmminglunch-i-Festningsparken-tradisjon. Surströmming høres fullstendig motbydelig ut på papiret, lukter enda verre og må åpnes utendørs inni en plastpose eller under vann, men det interessante er at hele seremonien med boksåpning og påfølgende filetering og dissekering av halvråtten østersjøsild gjør at når man omsider har mota seg opp til å putte det her i munnen, så er smaken nesten en positiv overraskelse. Jeg spiste to, på flatbrød med potet og løk og rømme, og kommer sikkert til å delta igjen neste år, om enn bare for å tøffe meg overfor eventuelle nye.
Men den hevder seg i toppsjiktet på lista over all verdens ekle tradisjonsmat, den gjør det. Riktignok ikke HELT på topp, for foreløpig har jeg ikke kommet over noe som kan måle seg i uspiselighet med
kæstur hákarl. Mer om det en anna gang, kanskje!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar