Hundre bilder av stein

Det var altså hyttetur i helga, med Johan og Renate til ei stor tom DNT-hytte i Oslo og Omegn, det vil i denne sammenhengen si Røros-traktene. Jeg er fortsatt utakknemlig nok til å synes det er forbanna upraktisk å bo i en landsdel der man må kjøre tre timer i bil for å komme i nærheten av fjell, men på den annen side er jeg jo faktisk takknemlig for at jeg kjenner folk som HAR bil og som inviterer på tur og gidder å kjøre langt! For det var ei fin helg, nemlig, og fredelig - vi hadde sett for oss at det skulle kry av småbarnsfamilier på høstferie-turistforeningshyttetur, men traff ikke en sjel, enda hytta ligger 20 minutters spasertur på grusvei fra parkeringsplassen.

Første dagen var det mørkt, og man skulle øve seg på å ta stjernebilder, men var ikke riktig tålmodig nok og så blei det så kaldt på fingrene:

Andre dagen var det regn og vind og vi gikk opp på et lite fjell. Her fikk Johan årstidens høyeste ønske innfridd, for isen holdt! (Dette betyr at skridsko-sesongen snart kan erklæres for åpnet, det er derfor det er så viktig.)

Fjellet var for lite og for nært til at det kunne kalles en dagstur å gå opp og ned der, og for tomt og kaldt til at det var noe blivende formiddagsmatsted, så vi fant et annet, det het Raudhammaren. Og her slo geologsyken til, for på Raudhammaren var det nemlig spennende stein! Dermed gikk det som det måtte gå: På resten av bildene fra fjellturen er Johan og Renate til nød med som målestokk. Sånn blir det alltid, jeg kan ikke for det, trikset er å sortere bort de hundre steinbildene før jeg skal vise folk hvordan jeg har hatt det på tur.

(Jeg tok opp problematikken i lunchen på jobb her en dag, og Tine sier at hun tar iallfall IKKE bilder av stein på fritida, det får være måte på. Men Tine er i motsetning til meg strukturgeolog og kan det her med stein, og jeg må bare si til mitt forsvar at jeg tar ikke så veldig mange bilder av gjørme på fritida heller.)

Det var fin stein, da:

 

Og gamle gruver! (Poseringa er litt anstrengt, for jeg holder på med å passe meg for et bunnløst hull.)

 

Og vind! Og stein! Men til slutt ble det nok og vi gikk heim til hytta igjen, der stekte Renate vaffellapper og vi spilte spill til det var blitt nesten natt. På søndagen ble det avholdt samvittighetsfull betalingsseremoni:

...og så for vi til Røros og spora opp en kafé eller to (og hilste på den samme staselige pusekatten som var der sist) og så var det toogenhalvtimerskjøring og så var vi tilbake i byen. Og nå er jo det her snart ei uke siden, og det er tid for nye eventyr, for den her helga er det nemlig en fembøring som skal bæres på land! Følg med i neste episode.