Kystkulturell helg på Stadsbygda

Så var Braute-båten kommet på land, med god manns hjelp. Alle båtlagene på Fosen kjenner tydeligvis sin besøkelsestid og hadde lagt sine respektive oppsett til den helga det tilfeldigvis skulle være fullt av dugnadsfolk på museet likevel, og det endte med at vi fikk båret opp SEKS fembøringsstore åfjordsbåter på våre brede rygger. Det gikk silkefint! Synd at jeg er for samvittighetsfull til å bare stå og ta bilde når folk bærer båt. (Men her fant jeg et bilde av Ulf Johansen som viser prinsippet sjøl om det er en helt anna plass og en helt anna fembøring!)

Det var ei knallbra helg med båtsett og vedlikehold og vasking og smøring og lettere løsemiddelskader, og med årsmøte og fest og gjensyn med gamle kjenninger. Jeg har påtatt meg oppgaver i båtlaget og generelt oppført meg som om jeg har vært med der i åresvis. Det føles veldig naturlig, men jeg lurer kanskje litt på hvordan det oppfattes? Nåh, det er vel ikke så nøye. Det var på høy tid at jeg kom meg med i denne gjengen, iallfall! Og neste sommer skal det segles i Nordland, etter planen, det kan umulig bli annet enn bra. Hører du, Sanja?

(Til slutt: Stein!)

Nå er det mest finkultur på tapeten framover, med orkestertrening i morra og i overmorra og operakonsert på torsdagen (kom, alle i Trondheim, det er klokka halv åtte i Lademoen kirke og Carmen sjøl er suveren). Og om ikke så lenge skal jeg framføre en sang med ukuleleakkompagnement foran to hundre geologer på fest, men det regnes kanskje ikke som finkultur i riktig like stor grad, spesielt tatt i betraktning at teksten handler om en fugl med for store testikler. Stadig nye utfordringer, altså!

(Hvis det forresten ringer en bjelle hos min fasteste leser når det gjelder sangen, så overrasker det meg ikke, for det kan hende du husker den fra førtiårsdagen din..? Oi oi oi, sier jeg bare.)