Ship shape

Toktforberedelsene fortsetter. I dag: Sjømannslegen! Dit går man annahvert år for å avlegge hørsels-, syns- og urinprøve, og han lytter på blodtrykk og pust og sjekker reflekser og at man er i stand til å se farger. Sist jeg så en sjømannslege var i Tromsø, og han la opp til et lite intervju om hvorvidt søkeren har mentale problemer og i hvor stor grad søkerens venner vil si seg enig i at hun ikke har det ("jeg har jo bare fantasivenner"). Her i byen har de effektivisert prosessen, og søkerens totale helsetilstand kartlegges ved hjelp av et avkrysningsskjema: Har du hudproblemer? Ja eller nei. Er du avhengig av briller eller kontaktlinser? Ja eller nei. Misbruker du alkohol? Ja eller nei. Har du noen psykiske lidelser?

Det endte med at jeg fikk et papir og med at Staten må betale trettenhundre kroner. Jeg fant også ut at jeg er så blind på venstreøyet at jeg ikke klarer å lese den øverste bokstaven på tavla uten briller, det var overraskende, men at jeg ellers fortsatt har fargesyn, blodtrykk og reflekser. Urinprøven hørte jeg aldri noe mer om, da var den vel bestått.

Nå skulle det altså ikke være noe i veien for at de slipper meg ombord på søndagsmorraen! Vi må bare få unnagjort litt planleggingsmøter først (via telefon og internett med deltakere i Seattle og i Longyearbyen), og så var det jo heldig at vi fikk beskjed allerede i går at toktstart blir i Bodø isteden, sånn at utstyret som var blitt sendt til Tromsø kan ha en sjans til å rekke fram til oppdatert bestemmelsessted før båten går. Det lønner seg visst ikke å ta noe for gitt i toktbransjen, det blir spennende å se hvordan dette egentlig blir.