Nå går jeg glipp av en fest

...men det er greit og det er med vilje. Og den var hos folk jeg egentlig ikke kjenner og sjøl om jeg til vanlig ikke lar en sjanse til utkledning gå ugrepet forbi på denne måten så var jeg så opptatt med å drikke øl og spille ukulele i helga at jeg ikke rakk å legge kostymeplaner, og det er ikke så farlig, merker jeg.

I postverkets dyretransportsak er det intet nytt, så enten er pakken kommet fram i hemmelighet eller så sitter jeg igjen som pinnedyremishandler. Stakkars krek, jeg hadde virkelig ikke tenkt at det skulle ta ukesvis å sende et brev fra Trondheim til Bergen.

(Burde det forresten være mindre trist å ta livet av dyr som er identiske kloner av andre, levende dyr som fortsatt bor i kakeboksen sin? Og hender det at alminnelige kontorpotteplanter inspirerer til indre diskusjoner om moralfilosofi? Jeg har bare én kontorpotteplante og den er høyere enn meg og regnes dermed ikke som alminnelig, så jeg vet ikke.)

Ellers: På fredagen går jeg glipp av en fest til, men det er fordi jeg skal arrangere den. Og holde tale, muligens - jeg har allerede begynt å ha mareritt om hundreogtyve høflig skuffede gjester.

Men alt går jo, sies det. Enten går det bra eller så går det over. Og det er lyspunkter i tilværelsen, spesielt på morraen nå når vi har stilt klokka og jeg våkner nesten av meg sjøl, og så har jeg jo fått pakke i posten med klippfisk & rotfrukter og lider dermed ingen nød overhodet, og så var det egentlig en lettelse å omsider ha blitt nødt til å se seg sjøl på nett-tv sånn at man er ferdig med det!