Det er fritt for internett heime! Heldigvis er det lov å skrive blogg på jobb når man først er her på en lørdag og man har stempla ut etter å ha rydda seg ferdig etter høstfesten. Den blei vellykket, tror jeg? Jeg slapp å tale til slutt, det var nok det beste for alle parter, og sjøl om jeg egentlig ikke syns at norske koldtbordtradisjoner fra tidlig åttitall fortjener å gjenopplives blei folk tydeligvis mette og så ville de danse hele natta. Nå gleder arrangørene seg til november 2012, for da er det igjen vår tur til å oppvartes og til å ha vorspiel og til å kunne gå med høge hæler. (Forhåpentligvis blir det sjans til å gå med høge hæler også før november 2012, men dere skjønner hva jeg mener.)
...Her dukker sannelig min nye kontorkamerat opp, midt på blanke lørdagsettermiddagen! Det vil si, det er hennes kontor og det er jeg som er den nye her jeg sitter på plassen til han-som-jeg-delte-kontor-med-da-jeg-var-helt-fersk-og-ny. Det er på tide å skrive seg ferdig og gå heim, men det var et par andre ting jeg hadde lyst til å nevne først:
1) Gjett hvor artig det er å bruke fjorten tusen kroner på polet? Det er kjempeartig. Enda artigere er det å leite opp retro-sprit for å få baren passelig tidsriktig (bare at det er vanskelig å beregne brennevin, og nå sitter vi igjen med litervis av klassisk gin og vodka og whisky som neste års personalforening kan kose seg med å prøve å prakke på folk. Og med klassisk mener jeg virkelig klassisk, Golden Cock-klassisk. Huff).
2) Etter TI DAGER kom pinnedyrene fram til Bergen! Og det var bare én av dem posten hadde klart å ta knekken på (hm), det er utrolig. Jeg er nok fortsatt pinnemishandler, men nå endte de jo opp med et nytt godt hjem, og det er kanskje en formildende omstendighet.
3) Flybillettene er bekreftet og det ligger an til jul hos Sanja i Ny-Ålesund, tenk på det! Og det er også fryktelig artig å se hvor forskjellig folk reagerer når jeg presenterer den planen, alt etter om de allerede vet hva Svalbard dreier seg om eller om de ikke gjør det: Stjerner i øynene eller overrasket vantro, ingen mellomting. (Enn at jeg kjenner så mange folk nå som rett og slett ikke skjønner hva man skal der å gjøre? Som ikke vil reise til Svalbard engang! Det er underlig, men jeg får bære over med dem.)
Okei, nå sykler jeg heim. Men det kunne passa med et bilde fra bedriftens høstfest til slutt, sant? Jeg har ingen fra i går, vi tar ett fra 1984 isteden.
Det skal bli fint å finne tredve år gamle festbilder av meg sjøl på internett i framtida, det gleder jeg meg til.
...Her dukker sannelig min nye kontorkamerat opp, midt på blanke lørdagsettermiddagen! Det vil si, det er hennes kontor og det er jeg som er den nye her jeg sitter på plassen til han-som-jeg-delte-kontor-med-da-jeg-var-helt-fersk-og-ny. Det er på tide å skrive seg ferdig og gå heim, men det var et par andre ting jeg hadde lyst til å nevne først:
1) Gjett hvor artig det er å bruke fjorten tusen kroner på polet? Det er kjempeartig. Enda artigere er det å leite opp retro-sprit for å få baren passelig tidsriktig (bare at det er vanskelig å beregne brennevin, og nå sitter vi igjen med litervis av klassisk gin og vodka og whisky som neste års personalforening kan kose seg med å prøve å prakke på folk. Og med klassisk mener jeg virkelig klassisk, Golden Cock-klassisk. Huff).
2) Etter TI DAGER kom pinnedyrene fram til Bergen! Og det var bare én av dem posten hadde klart å ta knekken på (hm), det er utrolig. Jeg er nok fortsatt pinnemishandler, men nå endte de jo opp med et nytt godt hjem, og det er kanskje en formildende omstendighet.
3) Flybillettene er bekreftet og det ligger an til jul hos Sanja i Ny-Ålesund, tenk på det! Og det er også fryktelig artig å se hvor forskjellig folk reagerer når jeg presenterer den planen, alt etter om de allerede vet hva Svalbard dreier seg om eller om de ikke gjør det: Stjerner i øynene eller overrasket vantro, ingen mellomting. (Enn at jeg kjenner så mange folk nå som rett og slett ikke skjønner hva man skal der å gjøre? Som ikke vil reise til Svalbard engang! Det er underlig, men jeg får bære over med dem.)
Okei, nå sykler jeg heim. Men det kunne passa med et bilde fra bedriftens høstfest til slutt, sant? Jeg har ingen fra i går, vi tar ett fra 1984 isteden.
Det skal bli fint å finne tredve år gamle festbilder av meg sjøl på internett i framtida, det gleder jeg meg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar