(Det var da voldsomt til ender! Her er et par til, så blir det fred:
...og nå er parentesen ferdig.)
Mor mi hadde bursdag i går! Det markerte jeg ved å skåle i min aller beste whisky helt alene midt på natta, etter å ha spist pai heime hos verdens største pusekatt på Marienborg. Jeg gikk meg bort to ganger på tur dit, enda jeg hadde sjekka gule sider opptil flere ganger før jeg starta. Det var det her med stedssans og/eller morsinstinkt, jeg hadde vært ubrukelig i steinalderen.
Tilbake til brennevinet: På Svalbard en gang skulle jeg kjøpe whisky-gave til mamma til jul eller noe, men fikk ikke LOV av ekspeditøren til å kjøpe den som jeg hadde fått beskjed om at hun ønska seg, for den gikk det da umulig an at ei mor kunne like. Hun tok det pent da jeg kom med damespriten, men jeg skjønte jo at jeg skulle ha stått litt mer på krava, og siden den gang har jeg nok ikke nevnt min mor en eneste gang jeg har vært på polet. (Her i byen er det forresten om å kjøpe sprit som er dyr nok, for hvis jeg prøver meg på ei flaske Captain Morgan eller noe sånt, så blir de så mistenksomme og jeg må dokumentere at jeg straks er tredve år.)
Nei, det får holde. Neste gang blir det nok mer om det her med vinter (for og imot), og kanskje litt bedre sammenheng og flyt, hvis dere er heldige?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar