tirsdag 30. november 2010

Vi setter over til google

Noen ganger hender det at folk skriver på for eksempel finsk på internett sjøl om jeg har lyst til å lese det og ikke kan så mye finsk utover "draugen hveser i heisen". Da går det an å hente fram Google Translate og kjøre teksten en runde gjennom der, så ender man opp med et resultat som er cirka like sannsynlig som langtidsvarselet på Yr, men som i det minste er underholdende og gir deg en idé om hvilket land forfatteren har vært i siden sist og om hvem som har bursdag (gratulerer Eeva!). Det er jo egentlig utrolig at det går an med helautomatisk oversettelse, og ikke spesielt utrolig at det ikke blir perfekt, og dessuten litt interessant at søppelpostere og reklamefolk ikke skjønner at jeg blir mistenksom når folk later som de er norske til meg. (Kanskje det ikke er så farlig for dem om jeg sitter her og er mistenksom så lenge jeg ikke mangler potens, hår, penger eller utdannelse, for da er jeg jo ikke i primær-målgruppa.)

Andre ganger kan det vel være at folk lurer på hva jeg ville ha sagt om jeg hadde skrevet blogg på engelsk? Jeg kan tenke meg at de også vil ende opp med å prøve googletransetrikset, og i dag gjorde jeg et eksperiment sjøl for å få et inntrykk av nøyaktig hvor strålende underholdning det kan bli av det jeg skriver. Resultatet var imidlertid litt nedslående! Der Sanja sine bloggposter blir kryptiske og rebusaktige og fulle av finsk, der blir mine seende ut som om jeg bare er passelig dårlig i fremmedspråk. Det er noen få gullkorn (sundreven dongeribukse = healthy fox jeans), men ellers er det mest banalt, og dessuten mistenkelig mange setninger som oversettes som det motsatte av det jeg mente? Så det jeg måtte ha av ikke-norsktalende publikum sitter igjen med et inntrykk av at jeg faktisk sjøl syns jeg er skikkelig tøff som er på hyttetur uten å være utenfor døra, og at jeg lar meg overraske av at det lages rosa jenteklær og trives med å ha vondt i hodet.

Men tatt i betraktning av at jeg har maks én potensiell translateleser for øyeblikket (heia Kimmo!), så har jeg egentlig bestemt meg for å ikke gruble mer på det her, ikke skal jeg be folk om å være så snill å la være å lese på engelsk heller så lenge dere husker på at jeg egentlig er skikkelig vittig og velformulert. Det var nemlig opprinnelig noe ganske annet jeg hadde tenkt å fortelle om i dag, før jeg ble så opptatt med å produsere feilaktige versjoner av gammelt nytt. Det har riktignok en kobling til google translate, da! Saken er den at jeg fylte ut et elektronisk skjema i dag, og da jeg mente at jeg var ferdig trykte jeg på en knapp og håpte at det var den rette, for jeg forsto ikke hva som sto på den. Dermed kom jeg til en blank side der det sto med små, små kyrilliske bokstaver: Спасибо! Ваша заявка принята!

Og hadde det ikke vært for automatisk oversetting da, så hadde jeg aldri skjønt at dette betyr at de takker og sier at søknaden er akseptert, og det igjen betyr at jeg kan se fram til å feire tredveårsdagen min på flyet til St. Petersburg der jeg skal representere konge og fedreland på "Den andre internasjonale praktiske vitenskapskonferansen for unge forskere og spesialister viet til minnet etter akademikeren A.P. Karpinsky"...

Se det hadde dere ikke forventet, det hadde iallfall ikke jeg.



(Her er et bilde av akademikeren, det kom med ved en feiltakelse og jeg har ikke hjerte til å ta det bort igjen.)

2 kommentarer:

  1. Sigrid, du må slutte å skrive korrekt norsk så blir oversettelsen også mer kryptisk : )

    SvarSlett
  2. Å, det er det som er hemmeligheten! Men jeg er jo en tvangsrettskriver, så da må jeg vel bare leve med å høres teit ut på engelsk.

    SvarSlett