mandag 24. oktober 2011

I fremmede land 3: Vi overveldes av stein

(Nå oppgradert med stedsnavn og andre perifere opplysninger.)

Det er turbiditter, det er mange av dem, de er folda som noen gærninger og ligger i Saint Jean de Luz

Her er det egentlig sedimenter som overvelder: Europas største sanddyne er 117 m høg og eter opp furuskog og campingplasser (Dune du Pyla)

I Sarlat-la-Canéda vurderer vi å legge om fra maringeologi til terapeutisk konsulentvirksomhet

La Roque St-Cristophe: Huleboerliv i fem etasjer og kontinuerlig i femtifem tusen år før de flytta ned på mark på sekstenhundretallet

(Ikke at de slo seg ned så langt fra helleren.) Halvparten av husene i Les Eyzies har bare tre vegger som måtte bygges, den siste var der fra før

Konklusjon: De har det bra fint i Sørvest-Frankrike, ikke minst om høsten når det er sol og tørt og de ikke må hanskes med mer enn ei femtenmannsgruppe med kravstore utlendinger som er skeptiske til maten samtidig. Hvem vil ta meg med tilbake hit for å vise meg alt vi ikke fikk med oss? Rekk opp hånda!

(Og forresten så var det ei kjærkommen avveksling å være på tur sammen med folk som også tar bilder av stein.)

2 kommentarer:

  1. Jorunn Haugdal25/10/11

    Steinbra bilder!
    Vil gjerne se dette stedet, og ønsker å ha med geolog til guide for å få med mest mulig om fjell og løsmasser!

    SvarSlett
  2. Takk! Vi hadde en ekte lokal geologguide nede i Baskerland (Saint Jean de Luz), det var suverent bra. Senere var det dagesvis med kjøring på motorvei til helt andre steder, oppover langs kysten mot Bordeaux (Dune du Pyla) og så østover til Vézère-dalen der det er TJUKT av kalksteinsgrotter med hulemalerier fra slutten av siste istid, og der måtte vi finne mer ut av ting på egen hånd. Men det er et utrolig landskap i den Vézère-dalen, og det har bodd folk der i åtti tusen år - fordi de geologiske forholdene gjorde det til den beste plassen å bo om du nå var neandertaler eller cro magnon eller middelalderfranskmann. Fabelaktig!

    SvarSlett