søndag 11. oktober 2015

Nytt postnummer IGJEN

7067, hvis jeg ikke husker feil. Vent, jeg skal gå og sjekke på det høflige skrivet fra kommunen. 7067 Trondheim, ja, nyopprettet postnummer til alle som bor i tjueseks gater på Lademoen. (Tenk at det er mange gater på Lademoen.) Det er bare å oppdatere sine adressebøker!

På postadresse 7067 Trondheim er det søndagskveld og jeg er akkurat kommet med tog heim fra en kort Innherreds-ekspedisjon med innlagt tur i blaut og ulendt granskog på leiting etter trompetsopp og traktkantarell. Vi fant ikke én. Jeg som kjøpte meg sopptørker i fjor og måtte kjøpe meg leilighet etterpå for å få kjøkkenbenk stor nok til å ha plass til sopptørkeren.

Det var tåke og elgjakt i marka i dag, og jeg måtte tvinge Ivar til å gå med neongul sykkeljakke og lage menneskelyder. På Værnes er det full flytrafikkstans i skodda, det skal bli spennende å se om Det Veldig Avanserte Ekkolodd-kurset som skal begynne i morra blir skadelidende. Jeg håper ikke det, for jeg er helt klar for kurs, jeg har den rette capsen og alt (jamnfør dette bildebeviset fra Seisma-sommeren):

Det blei nemlig et par varme Seisma-dager etter to uker med stilongs! Men enkelte måtte jo være i styrhuset og kjøre ekkolodd, såklart. (Maskinisten kom med saft i ny og ne.)



mandag 3. august 2015

Fjorten dagers ulltruseseilas


"Få laus den tampen, Munin ror ifra oss"

Sommeren ser ut til å være over. Det er bare et par dager til jeg går ombord i Seisma-båten for å være der i mesteparten av august, og da kan det jo bli så fint det bare vil, men helt ferieaktig blir det aldri med lange dager på havet og lite komfort og mye fokus på værmeldinger og store dagligvareinnkjøp og flittig oljehyrbruk og de samme klærne hver dag i ei uke og dårlig mobildekning og gjesteflytekaier og folk som kommer og glor og spekulerer på kvelden...

Eller vent forresten.

Ferien i år gikk fra Stadsbygd til Ålesund via Titran og Veiholmen og Grip og Søre Bjørnsund (og via Sjursvika og Inntian og Bud og Lyngværet og Mellemverftet og Sunnmøre Museum og enda et par plasser med dreggfeste eller beleilig plasserte fortøyningsblåser), og det var stilongs hver dag og soving i telt og under toppseil og i Håvard sin utlånte jervenduk, og nordavind og høljeregn og ødelagt VHF og publikum på kaia for å se om vi kom til å klare å ro oss ut. Det var strålende, og mesteparten av forskjellen mellom Braute-fritid og Seisma-arbeid ser jeg består i at med Braute sitter det ingen og følger med på AIS så man står fritt til å sove til langt på dag. Ja, og på Seisma må jeg ha vernesko, men på Braute duger det med nye lekre gummistøvler med damesnitt. Og Braute har krabbeteine ombord! (Men Seisma har ekkolodd, det er til og med nytt og ekstra fancy i år.)

Her er noen bilder, det er alt jeg rekker. Bedre enn fjorsommerseilasen som blei stående fullstendig udokumentert, trøster jeg meg med.

Bror min stilte med hendig gullvaskepanne til kjøkkenbruk (og fiska fisken gjorde han óg)


Et motiv!

Vi må forte oss å få det foreviget

Et sjeldent fint møte mellom to sjeldent fine båter i ei sjeldent fin naturhavn på Hitra

Munin blir utklassert

Makrell på spidd, Ålesund innen rekkevidde

Vi har funnet vår plass mellom knarr og shetlandsbuss og snidbetninger på museumskaia

tirsdag 19. mai 2015

Råmelk, jod og glidemiddel

Det har vært søttendemai i Trondheim, min første, med bunad og fullt symfoniorkester. Det har vært dugnad i borettslaget, min første, der møtte jeg to til av mine usynlige naboer sånn at jeg er oppe i fem nå (av jeg-vet-ikke, kanskje tolv? Femten? De er som sagt usynlige). Det er ingen sak med dugnad når alle overflater på eiendommen er enten murpuss eller betong, forøvrig.

Før dugnaden kunne jeg more meg med å møte opp på jobb og se om folk kjente meg igjen med Brundtland-sveisen. Det er mye moro igjen å hente der, jeg har for eksempel ikke vist dem brillene mine ennå. Før det debuterte jeg som gjestebratsjist på Byåsen, heime hos noen som er så voksne og etablerte at de har salong med øvingsplass til et helt lite orkester.

Før det var jeg ti dager i fjøsen og tok imot lam med begge hender.

Men ikke de her, for dem var det far min som tok imot med begge hender. (Foto: Ann Cathrin Stafseth)

Folk tror det er ferie, jeg blir like overraska hver gang. Kos deg med de søte smålammene, sier de. Vårens vakreste eventyr. Men det er jo et blodslit? Det er hardt arbeid fra morra til kveld samt hele natta, og hver lamming er et spørsmål om liv eller død som slettes ikke er ferdig-besvart når den nyeste nyfødte begynner å puste luft for første gang. På ingen måte. For kanskje klarer ikke lammene å få i seg mat? Eller de lærer seg å finne spenen, men sauen har for lite melk. Eller sauen har nok melk, men så patter lammene bare på ene sida og så ender det med jurbetennelse.

Det blir fort fullt i fjøsen etter hvert som sau etter sau skal deles av med ei grind sammen med sine par-tre-fire ferske blaute lam, og alle lammene må få øremerker mens man fortsatt har kontroll på hvilke som ble født først og hvem de egentlig er sine, og det kommer stadig nye til verden - enten rettveien eller feilveien på den ene eller andre eller tredje eller fjerde eller femte helt vanlige feilstillingsmåten, eller kanskje på en helt ny måte som fødselshjelperen aldri før har vært borti, for eksempel med ryggen først i bananposisjon med hodet ned. Så må navlestrengen desinfiseres, og hvis det er kveld og kaldt må de nyfødte tørkes med halm i fall mora ikke klarer å røkte alle skikkelig sjøl, og halmen må ut av garden igjen før den blir trødd fast i strekkmetallet så skiten ikke slipper gjennom lenger.

Viktige væsker i fjøsen

Og så må jo alle voksensauene ha mat, og ikke minst vatn! Vatnet må serveres i bøtter nå når alle gardene er fulle av grinder sånn at det bare er den ytterste sauen mot midtgangen som kan drikke av drikkekaret, og ikke gløm alle de som er blitt flytta ut i gammelfjøsen og går på talle i provisoriske garder i påvente av at lammene skal bli store nok til å få komme ut på mark.Og har du kontroll på alle de tretti lammene som kom til i dag og i går? Der ligger det plutselig et innhult lite krek med hodet under vingen, et av de du sjøl har tatt imot og som du var så fornøyd med fordi du var sikker på at alle tre hadde lært seg teknikken og så så spreke og livskraftige ut, men nå dagen etter er den ene iskald i kjeften og døden nær, han må akuttbehandles med varmelampe, råmelk via sonde og tett oppfølging. Og kanskje rekker du å berge ham, men kanskje ikke, og kanskje er det nok melk i juret til at søsknene kan klare seg - hvis ikke må en eller flere av dem flytte til kopplamgarden og lære seg å patte på melkeautomat. Og mens du fyller nytt pulver i automaten og har individuell opplæring i smokketeknikk med det ene kopplammet etter det andre, så lammer det en ny sau i nabogarden og den får femlinger.

Den viktigste væsken i fjøsen kan serveres i 60-millilitersdose rett i magen

Ute på mark er det på høy tid med koksidiosebehandling, og alle lammene må fanges og medisineres. Så detter et strømgjerde ned, og før du vet ordet av det er det sau i veien midt i 80-sona, men samtidig lammer det en ettlamssau og den må øyeblikkelig få overlevert et adoptivlam hvis det skal være noen sjans for at den skal ta det til seg. Midt oppi alt må dyrlegen komme og behandle betennelser og spenetråkk og koldbrann i jur, eller utføre keisersnitt på et børslyng-tilfelle. Etterpå står sauen der med operasjonssåret sitt og får sprøyter med antibiotika og smertestillende etter anvisning, og det er bare å krysse fingre for at melka ikke skal forsvinne så sauen likevel skal kunne få gå med lammene over sommeren.

Kopplam

Noen lam må slåes ihjel fordi de er født med misdannelser i skjelettet eller med tarmene på utsida. Noen lam dør av seg sjøl uten at det er noen tydelig grunn. Noen lam blir syke med diaré eller leddbetennelser eller fordi de ikke fikk nok råmelk i sitt første levedøgn. Noen blir avvist av mora, eller de blir glømt igjen når søsknene følger mora for eksempel til andre sida av elva fordi ikke alle nybakte mødre kan telle helt til tre. Det må være folk der til å følge med dem. Det er mange skjebner, det er relativt lite kos og det er det viktigste arbeidet jeg gjør. Kontorvirkeligheten i Trøndelag var det vanskelig å komme tilbake til.

fredag 1. mai 2015

Inderøyfugl, og et frampeik fra Mosvik-sida






De blir solbrente i finværet! Men jeg skal heim og bekymre meg for ei anna besetning, så disse får klare seg sjøl.

tirsdag 21. april 2015

Rundefugl



Og noen Runde-folk på kveldstur med dyr optikk.



 
(Men det var ikke strengt tatt nødvendig, viste det seg!)

Jeg har vært geolog i trane-sjøfugldans siden lørdagen, og det var artig. Nå er jeg i Trondheim igjen, og på kontoret venter digitaliseringsbrettet og ferske utklipp fra sunnmørsaviser.

fredag 17. april 2015

Skikkelig høge fjell

Jeg har vært på noen. Det var et slit. Jotunheimen er ikke mitt naturlige habitat, det viser seg gang på gang, men påska var lang og romma mye øvrig feriering både i Nord-Gudbrandsdalen og på Innherred, og heldigvis finnes det arenaer jeg hevder meg mer enn i akkurat den mest-effektiv-på-ski-grenen, så det jevna seg sånn nogenlunde ut. Og så ble det pene bilder, ja, det hjelper.

Svare-toget går

Ivar får hele flokken sin (så nær som en med gyldig fravær) opp på Surtningssue, og har dermed all grunn til å være fornøyd

Fortroppen staker ut heimveien over enda en totusenmeterstopp

Det er forresten lenge siden påske allerede, og skiene er pakka bort. Doktor Holand er reist til Florida og lurer på om jeg ønsker meg en levende eller en død alligator i bygave, sjøl skal jeg til Sunnmøre for å holde foredrag om havets bunn som vi var og studerte skikkelig nøye med Seisma i fjor:

Gjørmeforskning pågår

(Denne turen skal jeg glede meg litt mer til så fort jeg får laga det foredraget, kjenner jeg, men det skal nok gå bra. Jeg begynner å bli godt kjent på Søre Sunnmøre etterhvert, nemlig, og jeg holder på med å lage noen skikkelig fine kart til dem.)

Og ellers?

Nytt postnummer, yo

Hei venner som ikke bor i Trondheim og som ikke har hørt fra meg siden kanskje november: Jeg har flytta fra Fyrstikkeska og ripsbærbuskene og huseieren som kom med rundstykker på døra. På Lademoen er det sykkelfelt og borettslag og vaskekjeller, og jeg har fått milliongjeld og ikeasofa, tre ganger så stor golvplass og en masse musestille naboer som jeg aldri ser. Det kjennes overraskende bra. Velkommen på besøk!

fredag 11. juli 2014

Sol, skjellsand og sjøsjuke sør for Stadt

Hva med et glimt fra den tøffe tokthverdagen som allerede var over for halvanna uke siden? (Det vi har for oss her er noe som på fagspråket vil måtte kalles en diskordans, for det har vært et lengre opphold i avsetninga av innlegg, og da er det slett ikke sikkert at det øverste innlegget har noen direkte forbindelse med det som ligger stratigrafisk rett under. Så sjøl om den overfladiske tematiske likheten kan være stor mellom innleggene, så har de i dette tilfelle veldig ulikt opphav, idet de handler om to helt forskjellige tokt med helt forskjellige formål i helt forskjellige landsdeler med helt forskjellige båter. Bare forskeren er den samme.)

Geologen finner fram sitt tapreste smil

Grabben fanger opp den uheldigste sil


Sankthansaften i Kalvåg markeres med stil

Imellom prøvepunktene kan man unne seg en kvil


Det er bedre å gå på tur enn å se på VM i Brasil

Men den som er sjøsjuk er ikke så mobil

Og nordausten holder seg stabil

Mens vi passer på å ha en klar (og klikkbar!) medieprofil

Og storværen i Honningsvågen er neppe infertil