tirsdag 30. november 2010

Vi setter over til google

Noen ganger hender det at folk skriver på for eksempel finsk på internett sjøl om jeg har lyst til å lese det og ikke kan så mye finsk utover "draugen hveser i heisen". Da går det an å hente fram Google Translate og kjøre teksten en runde gjennom der, så ender man opp med et resultat som er cirka like sannsynlig som langtidsvarselet på Yr, men som i det minste er underholdende og gir deg en idé om hvilket land forfatteren har vært i siden sist og om hvem som har bursdag (gratulerer Eeva!). Det er jo egentlig utrolig at det går an med helautomatisk oversettelse, og ikke spesielt utrolig at det ikke blir perfekt, og dessuten litt interessant at søppelpostere og reklamefolk ikke skjønner at jeg blir mistenksom når folk later som de er norske til meg. (Kanskje det ikke er så farlig for dem om jeg sitter her og er mistenksom så lenge jeg ikke mangler potens, hår, penger eller utdannelse, for da er jeg jo ikke i primær-målgruppa.)

Andre ganger kan det vel være at folk lurer på hva jeg ville ha sagt om jeg hadde skrevet blogg på engelsk? Jeg kan tenke meg at de også vil ende opp med å prøve googletransetrikset, og i dag gjorde jeg et eksperiment sjøl for å få et inntrykk av nøyaktig hvor strålende underholdning det kan bli av det jeg skriver. Resultatet var imidlertid litt nedslående! Der Sanja sine bloggposter blir kryptiske og rebusaktige og fulle av finsk, der blir mine seende ut som om jeg bare er passelig dårlig i fremmedspråk. Det er noen få gullkorn (sundreven dongeribukse = healthy fox jeans), men ellers er det mest banalt, og dessuten mistenkelig mange setninger som oversettes som det motsatte av det jeg mente? Så det jeg måtte ha av ikke-norsktalende publikum sitter igjen med et inntrykk av at jeg faktisk sjøl syns jeg er skikkelig tøff som er på hyttetur uten å være utenfor døra, og at jeg lar meg overraske av at det lages rosa jenteklær og trives med å ha vondt i hodet.

Men tatt i betraktning av at jeg har maks én potensiell translateleser for øyeblikket (heia Kimmo!), så har jeg egentlig bestemt meg for å ikke gruble mer på det her, ikke skal jeg be folk om å være så snill å la være å lese på engelsk heller så lenge dere husker på at jeg egentlig er skikkelig vittig og velformulert. Det var nemlig opprinnelig noe ganske annet jeg hadde tenkt å fortelle om i dag, før jeg ble så opptatt med å produsere feilaktige versjoner av gammelt nytt. Det har riktignok en kobling til google translate, da! Saken er den at jeg fylte ut et elektronisk skjema i dag, og da jeg mente at jeg var ferdig trykte jeg på en knapp og håpte at det var den rette, for jeg forsto ikke hva som sto på den. Dermed kom jeg til en blank side der det sto med små, små kyrilliske bokstaver: Спасибо! Ваша заявка принята!

Og hadde det ikke vært for automatisk oversetting da, så hadde jeg aldri skjønt at dette betyr at de takker og sier at søknaden er akseptert, og det igjen betyr at jeg kan se fram til å feire tredveårsdagen min på flyet til St. Petersburg der jeg skal representere konge og fedreland på "Den andre internasjonale praktiske vitenskapskonferansen for unge forskere og spesialister viet til minnet etter akademikeren A.P. Karpinsky"...

Se det hadde dere ikke forventet, det hadde iallfall ikke jeg.



(Her er et bilde av akademikeren, det kom med ved en feiltakelse og jeg har ikke hjerte til å ta det bort igjen.)

søndag 28. november 2010

Tosifra antall minusgrader

Frostvinter i Trondheim: Jeg liker den. Det er Kåre Tveter-lys når jeg går til jobb om morraen, jeg må ikke ha på regnbukse hvis jeg vil sykle, utenlandsmødre med skaut og skjørt trekker også ungene på akebrett og jeg er ekstra fornøyd med at jeg slipper å ha bil når jeg ser de blankpolerte bremsesporene i bakkene på Møllenberg.

Jeg trives godt med minusgrader, jeg. Kanskje best, faktisk, samme hvor jeg bor hen. Da kan jeg nemlig gå og flotte meg med sko som er lagd av uskyldige hjelpeløse beibiseler, og jeg kan flire av dem som i all sin forfengelighet ikke kommer på at det går an å gå med stilongs. (Når det er sånn som det har vært i det siste tror jeg riktignok at det er et flertall av stilongsbrukere blant oss som går og sykler om morraen. Til og med tynne rockegutter i tredveårsalderen med sundreven dongeribukse! Det er altså ikke egentlig noen konkrete jeg går der og flirer av. Lue bruker folk for det meste også, OG refleks, de er så flinke. Og en annen observasjon er at det ikke virker som om det LAGES rosa vinterjakker, kan det virkelig stemme? Jeg kan passere skoleunger på bare noen få meters hold uten at jeg nødvendigvis får opplyst hvilket kjønn de er. Det gleder meg!)

Hadde det ikke vært for min indre gjerrigknark og miljøverner, så hadde altså alt vært bare velstand. Nå er det imidlertid sånn at jeg bor i en leilighet som praktisk talt bare har yttervegger med store fine vinduer i, og da skjer det lett at innetemperaturen kryper under komfortnivå, iallfall når man som jeg tenker at det er fyring for kråkene diluks å ha på en masse strøm på dagtid, når jeg ikke er her likevel, eller på natta når jeg sover. Bare de to potteplantene overlever og jeg slipper å gå med skjerf og votter inne syns jeg egentlig ikke det er noe problem om oppvaskmidlet fryser i flaska, hvis det skulle dukke opp en gjest får jeg heller guffe opp den lille bråkeovnen.

Men nå er det jo helg, og det er mannskitkaldt, og jeg hadde tenkt å være inne. Bare at mens jeg satt her og pusla med mitt, så blei datamaskinen plutselig så blaut av at det begynte å dryppe fra hemse-senga! Det var jo ikke noen ideell situasjon, og løsningen ble av-ising av takvinduet ved hjelp av vifteovn, steikespade og gamle kommunistaviser. Nå er det motbydelig varmt der oppe i soveromsfløyen, men det virker som det tørkes opp etterhvert. Spørsmålet blir hvordan jeg bør forholde meg til "is på innsida av vinduet"-problematikken framover? Det gjør meg jo ikke så mye at den ER der, nemlig, men jeg innser jo at det ikke er holdbart å plutselig kunne få stua full av vann hvis det blir mildvær eller selskapeligheter. Så kanskje jeg blir nødt til å begynne med en sivilisert hustemperatur døgnet rundt, men det innebærer nødvendigvis at jeg må ha det varmt når jeg sover også! Og det vantrives jeg med, jeg blir tung i hodet og klam overalt.

Så det er altså et frostvinter-kontra, det der. Men tatt i betraktning at det andre irriterende vinterproblemet jeg har er at jeg ikke klarer å opprettholde normal kroppstemperatur under dyne og pledd og med vinduet igjen når det blir kaldere enn ti minusgrader, og at disse to egentlig utligner hverandre til en viss grad, så burde jeg kanskje ikke surke så veldig.

Det er så forsmedelig, forresten, det med kroppstemperaturen. Jeg oppdaga det første gang da jeg skulle begynne å være singel på Svalbard - her har jeg krangla meg til åpent vindu i alle år, og med det samme jeg kan begynne å bestemme helt sjøl viser det seg at kroppen ikke takler oppvarmingsjobben alene. Nå for tida arter det seg sånn at jeg våkner flere ganger i løpet av natta fordi jeg holder på å fryse ihjel, og det er jo i og for seg en nyttig selvoppholdelsesmekanisme. (En mulig løsning på problemet kan være å lure med seg folk til sengs, så hvis jeg nå skal begynne å ha det varmt ryker mitt beste sjekketriks. Sånt må man også ta med i overveielsen.)


Jøss, det her begynner å bli langt? Og enda har jeg ikke nevnt Hølonda-hytteturen som jeg var på i nøyaktig 22 timer inkludert transport. Den var artig! Det var postkortfrost og puddersnø og jeg var i min beste kontorform, men kom fram likevel. Så ble det hytteliv til den lyse morgen (jeg tøffa meg veldig, kan dere tro), og sein start på neste dag, og et tilbud om å kjøre skuter som jeg takka nei til, og pudderkjøring ned igjen.

Det blei lite dokumentering, mest fordi det var natt og 25 minusgrader. Før vi gikk ned måtte jeg ta ett eneste bilde for skams skyld, og med det tror jeg vi avslutter, for nå skal jeg endelig ut og spise sushi med Renate snart og da forventes det at man har på seg klær og synsfremmende hjelpemidler, så det må jeg lete litt etter.

Pictures or it didn't happen, altså:

Iallfall skiene mine har vært på hyttetur! Og Kjetil sine. (De øvrige oppmøtte var sånne skuterlatsabber.)

fredag 26. november 2010

Vinter... (the REAL DEAL)

Vørterkakesøkinga eskalerer. Jeg blir nødt til å begynne å skrive mer om pupper eller noe.

Men nok om det, for akkurat nå er det som sagt


 - til de grader at jeg har brukt kvelden på å pakke alt jeg disponerer av ullklær i ryggsekken, og jeg har skrapa gammel rødswix og lagt på ny som er grønn, og jeg har funnet fram min kjæreste eiendel dunsoveposen. I helga skal jeg ut og møte trøndere i deres rette element (granskogen), for jeg var opprinnelig invitert til Hølonda på rådyrjakt, men siden det er så kaldt at hundene kommer til å fryse forderva blir det alminnelig hyttetur isteden. Ingeniøren som inviterer traff jeg forrige fredag på en kjøpesenterkafe, for første gang siden SIST jeg var på hyttetur på Hølonda (det kan ha vært i 2006, omtrent), det viste seg at han var blitt familiefar allerede i fjor på denne tida. Snodig å møte unger man ikke har visst om! Sånn er det å ikke ha feisbukk, mine damer og herrer.

Det var bare det jeg ville si ifra om, men det blir vel mer skriving en anna dag, iallfall nå som jeg driver og lover meg bort med allslags innlegg som jeg visstnok skal forfatte 'neste gang'. Vi får se om vinteren varer lenge nok til at jeg rekker en pro-et-contra før jeg glemmer alt det viktigste.

tirsdag 23. november 2010

Folket vil ha hvetekake (og saubilder)

Vet dere hva? Jeg har jo sånn nettsidestatistikkverktøy som forteller meg cirka hvor mange som leser det her, cirka hvor de bor og nøyaktig hvordan de har funnet fram hit. Det er jo ikke voldsomt mange det dreier seg om, og de fleste kommer hit med vilje, men så slenger det jo en og annen googler. De søker etter "suboptimalt" og "strømpebukse" og "oljehyr" og sånt, og "saubilder". (Akkurat den siste var jeg så fornøyd med, og tenkte at her har du jammen kommet til rett plass, mister, men så begynte jeg å mistenke at det kunne være noe pornogreier, og det får jeg verken bekrefta eller avkrefta siden jeg i siste øyeblikk kom til fornuft og lot være å google "saubilde +porno".)

Nå, imidlertid, begynner det å merkes at det er en måneds tid til jul. Nå er det mest populære jeg noen gang har skrevet den teksten som har en overskrift som kan tolkes dithen at det påfølgende muligens vil inneholde oppskrifter på BÅDE vørterkake og hvetekake (okei, her). Og jeg skulle så gjerne bidratt med det, men jeg må innrømme at jeg nesten ikke vet hva vørterkake ER, og ikke har jeg noen innsideinformasjon om hvetekake heller. (Hvis det er det samme som julebrød så kan jeg videreformidle et rykte om at søskenbarnet mitt baker det av bolledeig...) Så dere blir nok nødt til å google videre, dessverre, med mindre dere bor i eller rundt Vesterålen, for DA er det jo bare å ta en tur til Eldhusbakeriet, og så ordner mor mi biffen. Nå også med gavekort, i anledning julen! (Er dette sånn blogg-snikreklame som det skrives så mye om, forresten?)

Og med det var det blitt leggetid, men jeg øyner jo en anledning til å legge ut et bilde av en sau! Værsågod og ingen årsak.

 
(En annen gang skal jeg forresten skrive et helt innlegg med bare rimord på "helg" og på "bål", for det er det tydeligvis også et søkeordmarked for. Men jeg kommer på omtrent hundrevis uten å tenke meg om, så det blir ikke i kveld.)

søndag 21. november 2010

Hva med litt tilfeldig informasjon?

Det er altså vinter i Trøndelag. (Jeg var ute i dag og hadde tenkt å kanskje prøve å ta noen bilder av den, men det blei bare manuellfokuserte ender med vekslende kvalitetsgrad.) Det er skiføre i Bymarka og foreløpig har jeg nok med andre folk sine historier om uhemmet ræserskiløperaggresjon, jeg trenger ikke å utfordre skjebnen sjøl. I byen er det mer aking som er tingen, og alle akebakkene jeg har sett til nå ender i enten en murvegg eller en bilvei, med den utenfor Samfundet som et hederlig unntak - den ender i Nidelva.

(Det var da voldsomt til ender! Her er et par til, så blir det fred:

...og nå er parentesen ferdig.)

Mor mi hadde bursdag i går! Det markerte jeg ved å skåle i min aller beste whisky helt alene midt på natta, etter å ha spist pai heime hos verdens største pusekatt på Marienborg. Jeg gikk meg bort to ganger på tur dit, enda jeg hadde sjekka gule sider opptil flere ganger før jeg starta. Det var det her med stedssans og/eller morsinstinkt, jeg hadde vært ubrukelig i steinalderen.

Tilbake til brennevinet: På Svalbard en gang skulle jeg kjøpe whisky-gave til mamma til jul eller noe, men fikk ikke LOV av ekspeditøren til å kjøpe den som jeg hadde fått beskjed om at hun ønska seg, for den gikk det da umulig an at ei mor kunne like. Hun tok det pent da jeg kom med damespriten, men jeg skjønte jo at jeg skulle ha stått litt mer på krava, og siden den gang har jeg nok ikke nevnt min mor en eneste gang jeg har vært på polet. (Her i byen er det forresten om å kjøpe sprit som er dyr nok, for hvis jeg prøver meg på ei flaske Captain Morgan eller noe sånt, så blir de så mistenksomme og jeg må dokumentere at jeg straks er tredve år.)

Nei, det får holde. Neste gang blir det nok mer om det her med vinter (for og imot), og kanskje litt bedre sammenheng og flyt, hvis dere er heldige?

mandag 15. november 2010

Pøbelstreker III


Hvil i fred, Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring. Noen savner dere så mye at de måtte skrive det opp på hele Lademoen.

(Sjøl antar jeg at dette er en stille protest mot at foreninga for et par år siden fant ut at de var pukka nødt til å begynne å hete "Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner". Det er den kjente "Fol-ke-ak-sjo-nen-ol-je-fritt-Lo-fo-ten-Ves-ter-å-len-og-Sen-ja"-navngivingsstrategien, bare at LLH i det minste har en forkortelse.)

torsdag 11. november 2010

Yte etter evne


I dag har jeg gjort noe samfunnsnyttig på jobb, jeg har bidratt med mine GIS-kunnskaper til utredninga av et visst medieomtalt sjøkabelalternativ! Bare bittelitt, altså, jeg hjalp vel strengt tatt bare en som hadde lovt å levere data til den geologen som sitter i det ene utvalget, men det fortjener da virkelig å bli nevnt på internett likevel.

Ikke at jeg ikke er samfunnsnyttig ellers, her jobbes det jo for og med kommuner og forvaltere og den ene og den andre til vanlig, men det jeg brukte resten av dagen i dag på var å bli klar over at jeg åpenbart er et naturtalent når det gjelder å skille mellom slamholdig sand og sandholdig slam på øyemål.

Det er fint å være et naturtalent.

tirsdag 9. november 2010

"%a Humerous Vegetable"


It is most droll.
(Ut og les Terry Pratchett!)

søndag 7. november 2010

Havet og grusen og kjærligheta


Vi var på en ny ekskursjon nå på fredagen, det var som en slags lagtur. I fjor på denne tida var det mozzarellaeting i Roma og omegn, denne gangen gikk det i trønderske grustak med en kaffepause på Sandmoen kro. Det var stort sett høljeregn og jeg er for dårlig i trøndelagsgeografi til at jeg skjønte helt hvor vi egentlig var til enhver tid, men samtidig var det - med fare for å høres ut som en håpløs nerd - artig også!  Kvartærgeologi er jo nesten det eneste jeg føler at jeg virkelig har lært ordentlig (det er kanskje derfor jeg synes det er så lett, og at alt det andre er så mye vanskeligere at de som kan sånt må være skikkelig glupe og flinke, og hardt arbeidende ikke minst), og det er akkurat som å pusle puslespill: Hvis brefronten sto her da havet nådde opp dit, så må dette være et breelvdelta, men det er jo marin leire oppå det, og da må vi lete etter den biten som viser at marin grense egentlig er her, og at breen da nådde fram hit.

Iallfall. Jeg begynte å lage en informativ collage som skulle vise de forskjellige lokalitetene og hvordan været var der, men nå har jeg bestemt at det blir for kjedelig, her er isteden været på en helt annen lokalitet, nemlig Steiraneset:

 

Mor mi sa at hvis vi hadde bodd i Svolvær hadde jeg ikke fått lov til å gå i fjæra hvis det var storm, men akkurat langs Sortlandssundet var det visst okei. Jeg blei søkkblaut og alle bildene mer eller mindre uskarpe, men jammen fant jeg ikke bare én, men to mesosoiske flyttblokker som jeg ikke skal plage dere mer med foreløpig.

Hva mer? Jeg hadde samla materiale til et siste kapittel i innhøstings-føljetongen, men nå kommer det på feil plass i bloggkronologien, og da går det jo ikke an. Det dreier seg om traktkantarell, som jeg aldri har sett på ordentlig før og langt mindre plukka, men en runde inni et plantefelt resulterte i følgende: 


...som etter en formiddag på ettervarmen i eldhuset var redusert til to spiseskeier svart sopprusk, og dermed opptok MYE mindre plass i håndbagasjen. Det beste er uansett at jeg har lært meg en ny sopp, hurra! Og det var ikke så verst fint i soppskogen heller, siste helga i oktober.


Da skulle det vel bare være saubildet som gjenstår, nesten? Det her er årets kåravær. Han er et stort og snilt lam, og i den grad en vær kan ha forventninger er han priviligert, for han er den eneste i fjøsen som kommer til å få dem innfridd. Først til neste høst blir det klart om han er en av dem som det er verdt å fôre og stelle i månedsvis bare for noen ukers lystbetont arbeid rundt jul. Hvis ikke får han ikke fortsette karrieren etter prøvetida, som forøvrig starter ganske snart, men den tid den sorg!

torsdag 4. november 2010

Oi oi oi

Heisann hoppsan, her er jeg i Trondheim igjen og hadde etterhvert tenkt å få tynt noen bilder ut av minnekortet. Det var litt uprofesjonelt å reise land og strand rundt uten overføringskabel! Man har avfotografert både folk og fe og vær og vind og himmel og hav hele langhelga, og så må man vente helt til i dag før man får se om man har fått til noe som kan vises på skjerm større enn to og en halv tomme.

Det ser imidlertid lovende ut, så her må det visst oppdateres blogg i massevis før det skjer noe nytt og mer spennende. Og mens dere venter i spenning på flere sau-bilder fra Elvenes kan jeg jo vise hvordan det gikk med den høstfestoverraskelsen som vi hadde øvd inn? Nå bør det komme krystallklart fram av de følgende bildene at oioi-stuntet var festens udiskutable høydepunkt, så jeg sier ikke noe mer om den saken, anna enn at jeg tenkte dere skulle bli nødt til å klikke på en "les mer"-knapp for å se dem? Kanskje jeg får det til, værsågod uansett: