fredag 30. juli 2010

Ferieplaner, relikvier og publikumsfrieri

Jeg har et dagsferskt bilde av akvariekontoret mitt, for den som måtte være interessert:


Det er bra administrasjonen har satt igjen hyllemetre med sakspapirer og sånn, så ser det ikke så tomt ut. (Jeg har tenkt å si ifra om det til noen, men alle er på ferie, inkludert meg fra i morra av, så det haster ikke akkurat. Håper jeg får beholde bjørkefikenen, den er visst også Administrasjonen sin.)


Kontoret kommer dessuten med et mysterium. Det er denne her: 


Er det noen edb-kjennere født før 1980 (eller yngre, for den saks skyld) som kan identifisere denne maskinen? Kan jeg bruke den til noe? Kan noen andre bruke den til noe? Hvorfor hadde den hedersplass på pulten min inntil nylig?

Andre historiske greier: Trondheim driver og feirer 980-års-jubileum for slaget på Stiklestad, med klokkeklang og matfestival og konserter og sånn. Jeg får ikke med meg så mye, for jeg skal til Narvik og seile Tine sin Kiwi-båt ei ukes tid før jeg må røshe tilbake til Trøndelag for å rekke Braute-båten fra Hitra - dette kommer det forhåpentligvis rapporter fra før eller senere. Det som også skjer i byen, og som jeg rekker iallfall litt av, er at selveste Ann Cathrin plutselig er her, og de skal besøke meg i morra! Det er en merkedag.

Nå er det natt i Trondheim, og mørkt og høljeregn. Men jeg har en siste forespørsel til internett: Når jeg plutselig har fått ei tom ferieuke i begynnelsen av september, hvordan bruker jeg den? Er det noen som kanskje vil ha besøk, så si endelig ifra!







(Oppdatering, 7/8/10: Anca-Triiiin! Du må komme snart igjen.)

tirsdag 27. juli 2010

Rikets sikkerhet (og annet)

Jeg har flytta i dag, 25 skritt lenger opp i gangen. Marinlagets to australiaestere kommer tilbake til byen etter ett år borte, og siden det er jeg som har passa Aave sin kontorplass blir jeg pent nødt til å si farvel til den tidligere overingeniøren (nå oppgradert til senior), pakke datamaskinen og installere meg inne hos en avdelingsdirektør isteden. Denne har tatt ferie og vet nok ikke at vi er blitt naboer, men det finner han fort ut. Nykontoret er av type akvarium, jeg skal se om jeg kan overtale folk til å begynne å kaste mat inn til meg over den gjennomsiktige pynteskilleveggen.

Det er veldig stilt på jobb, vi fyller tre av tyve lunsjbord i kantina. Jeg prøver å skrive artikkel, og når jeg ikke får det til varierer jeg med å prøve å fylle ut Norges skumleste skjema: Personopplysningssblanketten. Saken er den at jeg skal sikkerhetsklareres, sånn at jeg kan få komme inn på det hemmelige rommet med de mange store datamaskinene, men den prosessen krever at Den norske stat får vite fødselsnumrene til mine tidligere samboere og alle utenlandsadresser min mor har hatt de siste ti år. Jeg må oppgi kontaktpersoner i og utenfor arbeidslivet, sannsynligvis fortrinnsvis uten muslimsk-klingende mellomnavn, og gjøre rede for min økonomiske situasjon og for hvorvidt mine venner bruker narkotika eller planlegger spionasje. Jeg gjøres oppmerksom på at opplysninger vil bli innhentet fra fremmede staters myndigheter og bes om å fylle ut blanketten for hånd så ikke digitale spor av det jeg skriver skal komme på avveie.

(Som en bonus i skjemaprosessen har jeg dessuten lært forskjellen mellom helt alminnelig konfidensielt nivå og det skikkelig skikkelig hemmelige Cosmic Top Secret, som faktisk heter det. Forskjellen er som følger: Den som vil ha tilgang til de kosmiske mysterier må, i tillegg til de før nevnte opplysninger og andre som er felles for alle sikkerhetsnivåer, også framskaffe fødselsnumrene til sine foreldre og søsken. Oi oi.)

Uansett: Endelig føler jeg at jeg får uttelling for å ha vært et sant dydsmønster hele mitt liv! Jeg visste det ville lønne seg før eller senere, om enn bare ved at jeg kan krysse "nei" i rubrikken for domfellelse, anmeldelse, etterforskning og påtaleunnlatelse, og si med hånden på hjertet at jeg aldri har prøvd doping eller har måttet søke medisinsk eller annen hjelp for alkoholproblemer. Ikke bruker jeg regelmessig medikamenter som påvirker min dømmekraft heller, etter det jeg kan bedømme. Alt i alt må jeg være den perfekte kandidat til å få tilgang til virkelig detaljerte havbunnsdata! Sånt er nemlig ikke for hvem som helst, som dere sikkert skjønner.


...Nå er det natt og det er blitt helt mørkt og jeg har bakt et brød med müslismak. Jeg skal legge meg, men skulle vel ha klart å produsere et bilde, kanskje? Okei, her er Johan sin kjempegrønne kajakk fra lørdagens shorts- og singletpadling i Jonsvatnet, der vi tok oss til rette på privat grunn og etterpå fikk klar beskjed om at det var selvfølgelig helt greit. 



Dermed skulle det være bevist at jeg ikke bare kaster bort tida på kontor, jeg drikker også øl, spiller brettspill og lar meg invitere på padletur! Og uansett er det siste kontoruka på ei stund, det her, for snart skal jeg bare seile og seile og seile.

lørdag 24. juli 2010

søndag 18. juli 2010

Nytt innlegg


Det er visst ei stund siden sist? Jeg har ikke så mye å melde: Ikke er jeg sjuk og ikke har jeg rømt og ikke har jeg hatt med meg kamera der motivene har vært.

...Men sommer som statsansatt i Trondheim er helt okei, finner jeg ut, det er stilt på jobb og badeplass langs sykkelruta heim. Jeg har belært et tv-fjes om meteorologi (men angrer egentlig litt på det), fått enda mer kake av huseier, spist sushi, SPILT FIOLIN PÅ FEST, drukket ny sort whisky som jeg har glømt navnet på igjen, neglisjert en masse epostskriving (sorry), prestert en glitrende seier i Ticket to Ride, bakt mer og mer vellykkede brød med den gjenoppståtte surdeigen min og anlagt bikiniskille på ryggen.

Og nå kan det hende at jeg kommer inn i vanen med å legge ut bagateller på internett igjen, så vi skal ikke se bort ifra at jeg kommer på noe mer å skrive en anna dag!

søndag 4. juli 2010

Natt i Grindvika














Signe arbeidet


Det blei finvær den siste dagen jeg var heime, etter over ei uke med seks grader og regn. Etterhvert forsvant også oljebuksene i gulrotlandet, og nå hører jeg at de er ferdige med første runde lugging, det er en prestasjon!

Sjøl reiste jeg på en kjapp familieferie til Tysfjorden, med den stadig voksende familien til den helt andre Sigrid, og der var det pupping og soving og trilling av tur, og frosne meieriprodukter og midnattsol og svaberg-fjære og en toogethalvtåring som synger Per Spellmann til ni uker gamle lillesøster når hun skriker.
Og etter å ha sneket på ferga fra Kjøpsvik og fått igjen for det med ei ukomfortabel natt i sittevogn er jeg nå tilbake i Trondheim og i morra skal jeg på jobb - håper det ikke blir så mye kjeft å få for at jeg har vært borte i ukesvis.