torsdag 28. april 2011

Finland igjen, mine damer og herrer

Ikke ennå, men innefor så kort tidsrom at det begynner å bli kritisk å huske alt som må være i orden først. Reine heile konferanseklær, transport av vernesko til Salten, avklaring av soveposespørsmål, utspising av kjøleskap, pinnedyrpass, gamle reiseregninger, selvangivelse (fader, nå hadde jeg glømt den igjen), linsevæskehandel og så er det jo den der posteren.

(Folkeopplysning for ikke-så-veldig-akademikere, i parentes: Den som skal få lov av jobben sin å reise på konferanse forventes å bidra med noe der, det vil si presentere den fortrinnsvis nye&spennende forskningen man holder på med. Presentasjonen kan foregå muntlig, med powerpoint og publikum og flere dagers nervøsitet i forveien, for tenk om man går over tida og tenk om man får vanskelige spørsmål og tenk om man må snakke i mikrofon og tenk hvis det ikke kommer noen for å høre på - eller man kan melde seg på med en veggavis isteden. Da får man unnagjort alt stresset først, for før flybussen går nemlig posteren være ferdig utskrevet nede på det mystiske kopirommet der den aller største kanonen står, og før posteren kan skrives ut må man være sikker på at fargene fungerer og at det ikke er skrivefeil og at det som skal stå på linje virkelig gjør det, og før man kommer så langt skulle man ideelt sett ha tenkt nøye igjennom hva det er man egentlig vil si og hvordan man skal få det fram. Så tar man posterrøret under armen og reiser til et annet land og henger opp mesterverket i et rom der det henger veldig mange andre, og så håper man at noen kommer forbi og vil snakke.

Jeg holder på med min aller første poster siden ungdomsskolen nå, og den skal nok bli ferdig sjøl om HJELP det tar tid å være ukonsentrert perfeksjonist med helt nytt dataprogram. Hvis alt går i boks, så har jeg altså tenkt å tilbringe Helsinki-konferansen med å bare gå rundt og mingle med biologer og høre på folk sine foredrag uten en bekymring i verden.)

Hm, formålet med dette innlegget var opprinnelig å blidgjøre visse lesere som ringte meg i går og beklaget seg over at det ikke var nok påskebilder her! Nå viser det seg at bildene ikke er helt umiddelbart tilgjengelige akkurat nuh, og så er det dessuten leggetid for lengst sjøl om jeg egentlig venter på vaskemaskinen, så jeg tenkte vi kanskje heller skulle ta et dykk i arkivet? Værsågod, det blir Bergen og Røros og Bergen og Røros og litt av en skrivemaskin.

 








tirsdag 26. april 2011

Verdens nesten korteste bloggpost


Men jeg hadde jo lova noen ei oppdatering! Påska i år har bydd på design-nerding, bacalaosuksess, tyske høytidstradisjoner, enorme mengder godis og det sinnssykeste finværet, og nå er det nummeret før jeg går til anskaffelse av egen ukulele.

Først er det imidlertid sånn at det forventes at jeg skal stå tidlig opp i morra, og det er bare én ting å gjøre med det - vi høres seinere en gang.

onsdag 20. april 2011

Stille uke, med pinnedyr

La meg få introdusere et representativt utvalg av dem jeg deler kontor med for tida:

(Det kan være litt vanskelig å finne dem før man blir vant)

Jeg har en kollega. Han har en sønn, denne er vel nesten på min alder og har flytta til en annen landsdel. Da han dro lot han pinnedyret sitt, som han opprinnelig hadde arva av en kompis, være igjen heime sånn at foreldrene kunne passe det for ham. Pinnedyret ble gammelt etterhvert, og døde, men da min kollega og fruen var blitt enige om at det ikke sto til liv lenger og skulle hive restene i ovnen oppdaga de i siste liten at boksen også inneholdt en mengde bittesmå pinne-avleggere som var i full vigør! Det var med andre ord slettes ikke slutt på omsorgsansvaret der i gården, langt ifra, for hver eneste dag klektes det nye egg og til slutt var de oppe i sånn cirka seksti stykk.

Slik gikk det til at jeg fikk meg kjæledyr på kontoret. Dette var i januar og pinnebeibiene var cirka en centimeter lange og så ut som ekle, avlange edderkopper. Jeg fikk ganske mange til å begynne med, men pinnelivet er hardt for de minste - en hel del har strøket med fordi de ikke fikk til å skifte ham ordentlig. Nå er det fire igjen, og disse har jeg fått såpass trua på at jeg syns jeg må kunne presentere dem for internett.


Pinnedyr, altså. De er veldig artige! Det vil si, de er akkurat litt artigere enn en potteplante. De bor i en gammel kakeboks av plastikk, får sitronmelisse til mat og sitter helt, helt stille hele dagen. Hver morra når jeg kommer på jobb teller jeg dem, og da sitter de på en ny plass. Noen ganger har de skifta ham i løpet av natta, da kan det hende de har en fot i pluss eller minus siden sist jeg så dem. Noen ganger har de spist opp og må få mer mat, noen ganger spruter jeg litt vann på dem med spruteflaske.

Ellers så sitter vi nå der, på hver vår side av plastikken, og betrakter hverandre. Fire pinnedyr og en offentlig tjenestemann, akkurat litt artigere enn potteplanter.

søndag 17. april 2011

Det tredves

Fin årgang, den der nittenåttién, og mange fine folk er det som melder seg inn i tredveårsklubben. Hos Tine i går var det treretters og kiwidrinker og jordbær med sjokoladebetrekk og sjampanje og Russki Standardt (fra nå av obligatorisk i alle tredveårsdager), og selskapsleker, og tre forskjellige ukuleler til hvert sitt bruk, og tamburin og rytmeegg og torader og gitar og bratsj. Bratsj, ja! Det er ikke hver dag den får komme fram på fest. (Dette var vel første gang i verden, for å si det sånn. Men artig, iallfall for meg!)


Resten av helga har jeg vaska sykkel (hurra, sommerdekk) og klær og kopper, sovet lenge og lest H.P. Lovecraft. I morra forventer jeg at det er tomt i gangene på jobb, og det passer meg bra, jeg er nødt til å lære meg et nytt dataprogram og så bruke det til å lage en poster. Den skal jeg ha med meg til Utlandet når jeg nå snart skal dit igjen, men det vedder jeg på at det blir skrevet mer om en anna gang.

tirsdag 12. april 2011

Pølsefest i Britannia Hall

Jeg er utskremt på konferanse igjen. Denne gangen handler det om ekkolodd, og deltakerne er meg og hundre fremmede menn i penskjorter. De snakker stammespråket sitt (SNR, SIS, dual Rx, short Tx pulses, mammal protection power ramping rate) og kjenner hverandre fra sist. I kveld skal de ha icebreaker, men jeg gjetter at det fort kan bli bra mye artigere å ta buss til Byåsen der Renate har bursdag igjen, så dermed kommer jeg til å prioritere det framfor å være veggpryd på Dokkhuset.

(Forresten er det jo interessant, mye av det de her skjortemennene har å fortelle om ekkolodd. Spesielt i morra og i overmorra tror jeg at det kommer til å handle om mer geolog-tilpassede ting, og det er jo det jeg er der for å få med meg. Dessuten er det ei avveksling å få være i Midtbyen på en hverdagsformiddag, OG så har jeg fått en caps og ei t-skjorte:


- og faktisk noen andre gratisgreier også, og når sant skal sies så er det faktisk én konferansedeltaker jeg har sett før, for vi var på omvisning på jobben hans i Bergen forrige fredag.)

Men nå er det finklærne på og tulipanene i sekken og full fart til buss nummer nitten! Det var egentlig et par andre ting jeg tenkte å få dokumentert her også, mens jeg var i gang, for eksempel at det var båtbæring på Stadsbygd i helga, men det får vi heller ha til gode.

onsdag 6. april 2011

Jeg må bare få sagt at:

...Bergen altså!


Det er så fint! Og det sipregner, akkurat som det skal, og det lukter helt rett oppe på Klosteret, ei lukt som jeg ikke husket fantes. Kattene er som før, og brusteinen med hestevei i midten, og i Knøsesmauet nummer seksten bor det antakelig studenter fortsatt, bare at nå er de ikke meg lenger. Det er det jo lenge siden de var, men likevel er det på grensa til vemodig at jeg bare må gå forbi ganske fort.

Ellers går jeg rundt med kameraet og gliser, så helt vemodig er det altså ikke. Og worksjåppen er hundre prosent interessant og relevant med en masse bra folk, inkludert gamle kjenninger fra Svalbard, og straks skal vi spise middag, men først var det altså viktig å få sagt at...Bergen altså! Jeg hadde ikke trodd det skulle føles sånn her.

mandag 4. april 2011

Klister er min nye bestevenn


Hyttetur i helga som sjuendehjulpåvogna med parvise slovenere og tyskere og tsjekkere! Vi har smelta masse snø på komfyren (det er uvant med sånne fancy-hytter som har tv og kaffetrakter, og enda litt mer uvant blir det når vannet er stengt av for vinteren, da ender man opp med en standard som er nøyaktig den motsatte av leiligheten min), grilla pølser i peisen og gått på bakglatte ski i motvind og oppoverbakke på oppråtna vårsnø i massevis av plussgrader, med gnagsår. Nedover var det straks bedre, og dagen etter var vi på en anna skitur - da var det mer som på bildet over her. Hurra, d-vitaminer!

Det var ei fin avveksling etter to byhelger på rad. Jeg har gjort nytte for meg som norsk-fasit (det vil si at jeg har snakket et riktig pent bokmål i flere dager nå), har funnet ut at mine neste ski skal ha kortfellefeste i tillegg til telemarkbindinger og har så smått begynt å ønske meg en ekstra blits til kameraten. Og så har jeg ligget ute to netter i jervenduk (man må nemlig benytte anledninga når den er der, alternativet ville vært å bare legge seg ut i hagen på Møllenberg), og det er riktignok ingen bragd når det er praktisk talt tropenatt i Tydalen, men det var fint fordet! Duken fungerer særdeles tilfredsstillende og sånn ser det ut når man ligger i den og hører på høljeregnet som ikke kommer seg inn:


Nei, nok bilder av meg. Nå skal jeg straks reise til Bergen, til en forandring, og se om jeg finner noe å fotografere der! Dessuten skal jeg workshoppe med en gjeng folk som bedriver havbunnsmodellering, og jeg tror det kommer til å bli meget bra.

---

Har du sett, der blir det for seint til å stoppe lester og se på vampyrer på nett-tv, sånn som jeg hadde tenkt. Jaja, ny sjanse i morra.