onsdag 6. april 2011

Jeg må bare få sagt at:

...Bergen altså!


Det er så fint! Og det sipregner, akkurat som det skal, og det lukter helt rett oppe på Klosteret, ei lukt som jeg ikke husket fantes. Kattene er som før, og brusteinen med hestevei i midten, og i Knøsesmauet nummer seksten bor det antakelig studenter fortsatt, bare at nå er de ikke meg lenger. Det er det jo lenge siden de var, men likevel er det på grensa til vemodig at jeg bare må gå forbi ganske fort.

Ellers går jeg rundt med kameraet og gliser, så helt vemodig er det altså ikke. Og worksjåppen er hundre prosent interessant og relevant med en masse bra folk, inkludert gamle kjenninger fra Svalbard, og straks skal vi spise middag, men først var det altså viktig å få sagt at...Bergen altså! Jeg hadde ikke trodd det skulle føles sånn her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar