Tid å hausta inn (4)

Og nå: Kirsebær!

Det er spennende, jeg har aldri vært i nærheten av ekte levende kirsebær før. De er så artige å plukke, de er glatte og spenstige som øyeepler og man må klatre opp i et tre for å få tak i dem. Riktignok aner jeg ikke hva jeg skal bruke dem til, og ikke den mengden med plommer jeg har blitt forært av huseier heller, så si endelig fra hvis du har erfaring med oppbevaring av eksotisk frukt.

Snadder i boks

Det har skjedd andre ting siden sist også, og iallfall én av dem fortjener å dokumenteres skikkelig: Johan sin nye surströmminglunch-i-Festningsparken-tradisjon. Surströmming høres fullstendig motbydelig ut på papiret, lukter enda verre og må åpnes utendørs inni en plastpose eller under vann, men det interessante er at hele seremonien med boksåpning og påfølgende filetering og dissekering av halvråtten østersjøsild gjør at når man omsider har mota seg opp til å putte det her i munnen, så er smaken nesten en positiv overraskelse. Jeg spiste to, på flatbrød med potet og løk og rømme, og kommer sikkert til å delta igjen neste år, om enn bare for å tøffe meg overfor eventuelle nye. 

Men den hevder seg i toppsjiktet på lista over all verdens ekle tradisjonsmat, den gjør det. Riktignok ikke HELT på topp, for foreløpig har jeg ikke kommet over noe som kan måle seg i uspiselighet med kæstur hákarl. Mer om det en anna gang, kanskje!

Tid å hausta inn (3)

Endelig en sopptur i Trondheim! Alex (den sovende bakgrunns-hollender) har vært skyldig meg en lenge, og på lørdagen var vi ute og plukka hver eneste kantarell vi kom over. Det var ikke kjempemange, og nå når jeg har tørka dem i ovnen får de plass i en kaffekopp, men læll. På tur heim fra marka dukka det plutselig opp et loppemarked, så i tillegg til sopp fikk jeg høsta inn både møbler og bøker og andre fine greier den dagen. Og siden ble det kveld og restaurant med Johan og Renate - det var aldeles ikke så verst.

Pøbelstreker II

Fuck the livspolise!

Resten av Helsinki

Helsinki, ja! Nå har jeg vært heime i dagesvis allerede og burde få gjort meg ferdig med rapporteringsprosjektet siden det allerede er begynt å skje andre ting det kan meldes fra om.

Det var en god idé, det her med ferie i september, kanskje jeg blir nødt til å ha det igjen. Helsinkikameratene tok imot meg med åpne armer og sørget for program fra morgen til kveld: Jeg har klappa katter og mata ekorn og drukket whisky og sett på fyrverkeri og spilt spill og fått servert spontan epledessert i fremmede folks leiligheter seint på kvelden, jeg har bada i Østersjøen og vært i Nordens største bokhandel og spist mujkor og laga improvisert kveldssushi og sykla rundt på He-Man-sykkel, og så har jeg oppdaga at stein som tidligere lå i vinduskarmen min i Longyearbyen nå er utstilt i monter på et finsk universitet. Takk og takk og takk til Kimmo, Pierre og Sanna, dere vet at dere er hjertelig velkomne i Trondheim når det måtte passe (men helst ikke alle tre samtidig siden Fyrstikkeska har en noe begrensa gjestekapasitet).


Okei, hva med noen tilfeldige bilder?

(Dette er altså Kimmo, og den andre er altså meg)

Vi var på Zetor-restauranten der de har verdens mest sympatiske meny (men ikke like sympatisk personale), der har jeg tydeligvis dansa en liten dans eller noe, spist den lekreste blåbærpai og vist det finske flagget lite respekt.

(Og her har vi Pierre)

(Foto: Pierre Mauries)

Pierre tok meg med for å hilse på ville dyr på Seurasaari:

Jeg har sykla forbi Sibelius på Kimmo sin kompis sin ekskjærestes sykkel.

Det har spiltes pinnespill i kombinasjon med tsjekkisk øl og kaffebønnespill i kombinasjon med skotsk whisky...

(Var ikke dette et fancy triks så vet ikke jeg..!)

Kimmo tok fri fra jobb en dag bare for å være turist med meg på Suomenlinna. Der var det klassisk finsk utsikt med klassiske finske svaberg (og de er så fine), og så kom det plutselig ei badestrand! Og gjett hvem som tilfeldigvis gikk rundt med bikini i sekken?

Utsikt...

Svaberg...

...bading!

Kjempegreier!

Det er mulig det her var sesongens siste sjøbad. På kvelden hadde vi kanskje sesongens siste innsjøbad (og egentlig første, for min del), for Sanna hadde organisert en siste badstuekspedisjon til Kuusijärvi før hun måtte skynde seg til Svalbard på tokt. Dagen etter kjørte jeg buss med Pierre, gikk på kino alene og var takknemlig for svensk teksting, spiste toast med finsk-fransk-sveitsisk koalisjon på Tiurleik-puben og drakk mojito på toppen av et kjempehøgt hotell, og så ble det natt og så ble det morra og så måtte jeg ta flyet heim.


Og med det skulle ferien være sånn nogenlunde dokumentert? Jeg har ikke nevnt bjørneutstilling, fuglekikkersafari, Coupling, ukrainsk restaurantmat eller tilfeldig-cocktail-party, men det får da være måte på langt innlegg. Dette var iallfall finfine greier, i tilfelle det ikke er kommet tydelig nok fram. Så takk igjen for gjestfriheten!

Folk i Helsinki

Sant det er fine folk i Helsinki? De har egentlig farger på ordentlig. Jeg kom heim i dag og skal bare summe meg litt før det kommer en mer skikkelig reisereportasje. Og da blir det bikinibilde, skal dere se!

Brød og loff og vørterkake og hvetekake og kringler og boller og wienerbrød!

Hvis jeg nå hadde hatt et publikum utover de som jeg er i slekt med og de som virkelig bor en helt anna plass, så ville kanskje reklameeffekten av det følgende blitt litt større: Eldhusbakeriet på Elvenes er nå i full gang, med brødbaking i steinovn hver onsdag, fredag og lørdag, og nå også med egen eldhusblogg! Her kommer det en mengde fine bilder av brødbaking, blant anna, og oversikter over hva som skal bakes til enhver tid, og forhåpentligvis en masse informativ tekst etterhvert som noen får tid til å skrive den.

Det er fine greier og dere skulle ha vært her og opplevd det, alle sammen. Sjøl fikk jeg bare med meg denne ene bakedagen, for nå venter de på meg i Helsinki og jeg skal ta fly i hele morra, men nå når jeg plutselig sitter her som webmaster, av alle ting, så får jeg liksom ta litt del i den nye familiebedriften likevel.

RETT skal være RETT

Det ble anløp til indignasjon i heimen forleden dag, da det kom fram at jeg hadde lagt ut bilde av NABOEN SINE LAM på internett! Det skal vi da fluksens få gjort godt igjen:

Det var en slettes ikke så verst fin dag, som dere ser. Jeg har tilbragt den inne i eldhuset, og der har jeg beundret min mors organisasjonsevner, dokumentert bakinga av over 70 steinovnsbrød og kanskje noe sånt som 130 boller og kanelsnurrer og ellers prøvd å være lite i veien. Mer utfyllende rapport i morra, tenker jeg, for jeg har jo planlagt å reklamere litt for Eldhusbakeriet, men vi må bli ferdig med å lage reklamen først.

Okei, kanskje ett bilde, da.

Tid å hausta inn (2)

Det sankes sau! I dag sanka jeg egenhendig fire voksensauer og syv lam ved å åpne ei grind i utmarksgjerdet og gå to skritt til sides så de kunne spasere inn til meg, men vanligvis er det jo litt mer jobb og man blir godt kjent i plantefeltene. Etter den første sankerhelga har vi kontroll på cirka halvparten av besetninga, og det er slettes ikke så verst, sjøl om det murres om ynkelige lammevekter.

I fjøsen er det hjerteskjærende separasjonsscener når lam og mødre blir sortert hver for seg, men alle de jeg tok imot i mai er jo store nå og i stand til å ta til seg både gras og fôrmel, de trenger ikke mora lenger. Voksensauene tar stort sett adskillelsen med knusende ro, de skal opp i marka igjen på husmorferie etterhvert og husker kanskje det fra i fjor. Lammene fortviler i noen timer, men ikke lenge - i skrivende stund står det noen få og whiner ved fjøsdøra (som bror min ifølge far min ville ha ordlagt seg), men de fleste har forsona seg med sin skjebne og beiter pent innafor strømgjerdet som om de aldri hadde gjort anna.

Og så skal det velges ut hvem som skal sendes til slakting. Det er en matematisk uunngåelighet: Det er verken plass eller mat til hundrevis av sau i fjøsen om vinteren, og hvis nye avlsdyr skal inn må noen av de gamle ut. 2004-generasjonen har vært de eldste i år, men nå strykes de med hard hånd, får "S" på lista og rød strek i panna. Det var det verste jeg visste da jeg var lita, å måtte stå der med den røde tusjen og være den som skriver under på at kloke, fine, feilfrie sauer skal slaktes bare fordi de er eldst. Det kjennes ikke mye bedre nå, for å være ærlig, men det er jo en del av det.

(En annen ting er hva som skjer etter at dommen er falt: Slakteriet på Sortland er nettopp blitt nedlagt fordi det visstnok skal være penger å tjene på å kjøre alle dyr i lastebil til Målselv. Der har Nortura bygd opp et anlegg som ikke heter slakteri engang, men FABRIKK, og på den fabrikken produserer de altså kjøtt. En knirkefri produksjonslinje avhenger av at råvarene er utstyrt med digitale øremerker, men siden det bare er et par år siden RFID for sau ble oppfunnet er det slettes ikke alle slaktedyrene som ble merka digitalt som nyfødte. Dermed må de altså stikkes nye hull i ørene på nå, før de skal stables i dyrebilen og transporteres i timesvis, sjøl om de har alminnelig merke i begge ører fra før. Forbanna unødvendig dyreplageri.)

Noe ser annerledes ut

og det er kameraet! Jeg har hatt et Oppdrag i dag, for Jannik og Ine som SKAL flytte til Trondheim (hurra!) men som for øyeblikket er på et annet kontinent og har problemer med å komme seg på visninger. Dermed har jeg nå vært og snakka svært pent om dem til ei gammel dame samtidig som jeg avfotograferte alle rom i leiligheten hennes, og siden det finnes situasjoner der det ikke passer riktig like bra med 50 mm manuellfokus var det på med gammelobjektivet igjen. Nå ligger kameraten der og er plutselig blitt merkbart mer potent, jeg husker ikke at det så så komisk ut før..!

Vel, jeg kan jo fort få gjort noe med det. I morrakveld er jeg invitert på en kjapp klatrefest hos min yndlingsgeolog, og da kan det jo være at det kan bli aktuelt å trene på fokusering igjen. Erfaringa så langt tilsier at folk har det med å bli litt rare i fjesene sine når man sitter der og fokuserer og fokuserer på dem, det hjelper visst ofte med litt øl og kanskje flere folk tilstede.

(Hva, forklare hva jeg har på en klatrefest å gjøre? Jo, jeg er blitt høytidelig invitert, med forsikring om at det kommer slettes ikke til å bli noe klatring, for det er nemlig bare et påskudd, og så skal det ifølge arrangøren være "kjekke unge mennesker" der! Så det ser jeg fram til, man kan jo ikke få for mange kjekke unge mennesker.)

Men festskjemaet er litt stramt, altså, for det er mye pakking og rydding og ordning og vasking av kopper som må skje før sekstida i morra hvis jeg skal få maksimert antall timer sosialisering før klokka blir halv tolv og nattoget går til Fauske! Det er nemlig FERIE igjen for en fleksitidkontorist, og opplegget er lovende: Først heim og møte sau på tur ned ifra marka, inspisere den nyutsprungne bakeribedriften som jeg har skrytt sånn av til alle og kanskje til og med få feira litt bestefarbursdag om noen har planer om sånt. Deretter fly helt til Helsinki for å avlegge den lokale leserkretsen et besøk, sånn som alle vellykkede internettpersonligheter må passe på å få gjort fra tid til annen, og ta skikkelig mange nærbilder av dem mens de ser ukomfortable ut. Til slutt tilbake til Trondheim så tidlig at jeg ikke går glipp av mer enn TO lørdagsbarnetimer og én orkesterøvelse! Jeg gleder meg til alt og er godt fornøyd med at det faktisk ble noe av planen.

...

Nå er det pinade blitt natt igjen, jeg får vel gjøre noe med det. Ha det så lenge, nesten alle, vi sees snart!