onsdag 23. juni 2010
Stillingsbeskrivelse: Gjørmeforsker
På lørdagen sto jeg på ISPS-kaia på Lødingen i høljeregnet med bagen min, ei ukes akkumulert søppel og to toliters rømmebeger fulle av dyr på formalin. Det var en time etter at den eneste bussen til Sortland var kjørt, men jeg fikk far min til å gjøre vitenskapen en tjeneste og komme og hente meg heim etter at jeg hadde kvitta meg med søppelsekken og biologien, og så var toktet over. Det blei ikke direkte noen ferietur den her gangen, det har gått i sjø og vind og høljeregn og gjørme til knes, men vi fikk gjort bra mye likevel.
Og hva har vi gjort, egentlig? Jeg tenkte kanskje jeg skulle vise fram litt gjørmeforskerutstyr i folkeopplysningens ånd (de fleste bildene er tatt den ene formidddagen det var litt sol og relativt stilt):
Her er grabben på dekk. Den spennes opp, bukseres over rekka og senkes ned til havets bunn. Idet den treffer bunnen løses kjevene ut og klapper sammen om det som måtte finnes der nede, og så sant sedimentet er fint nok så det ikke setter seg stein i kjeften sånn at alt anna renner ut på opptur, så får man opp en relativt uforstyrra bit av havbunnsoverflata:
Etter avfotografering er det tid for å ta av en kakespadestor prøve av selve overflata, plassere den i en sikt med maskevidde 1 mm, spyle lenge og vel og påpasselig og ta vare på alt som ikke lar seg vaske bort, det er biologene sitt. Geologene nøyer seg med et par auser gjørme i en plastpose, pluss en øyeblikksvurdering av farge, kornfordeling og annet av interesse (sandig slam? slamholdig sand? sandholdig slamholdig grus? olivengrå, gulhvit, sjokoladebrun? lagdelt? skjellsand?), og så kan resten skufles overbord igjen.
Hver kveld forgiftes dagens fangst av uskyldige dyr med formalin, så de skal holde seg i rømmebegerne sine til en biolog får tid til å se på dem. En bonus med hele biologidelen av prosjektet er at vi nå vet at det går greit å transportere minst 200 liter rømme på dekk:
Neste redskap: Niemistö-kjerneprøvetakeren, for den som virkelig trenger en uforstyrret overflatesedimentprøve. Niemistöen er et stativ med plass til et halvmeterlangt plastrør som senkes loddrett ned i havet med jevn fart. Når bunnen er nådd og prøvetakeren heves igjen er røret fullt av gjørme og vann, og innholdet holdes på plass av ei plate som låser seg fast under røret så fort hevinga begynner. Sånn ser vidunderet ut etter at den er kommet på dekk igjen:
Nå gjenstår det å sette lokk på begge ender av røret, merke lokk og rør med prøvenummer og hvilken vei som er opp, stue prøven unna så godt man kan og krysse fingrene for at den forblir stående oppreist under hele resten av transporten hjem til sedimentlabben. Geokjemikerne skal nemlig analysere lag for lag nedover i prøven etter tungmetaller og organiske miljøgifter, dermed gjelder det at lagene er de samme i røret som de var i havbunnen. Vi surrer prøvene langs rekka eller kiler dem fast i kameravinsjen og håper på lite rulling:
Så sånn går det altså slag i slag. Blir det for mye sjø er det ingen vits i verken grabb eller niemistö, for alt innhold vaskes ut av dem på opptur. (Dessuten er det en viss klemfare forbundet med hundre kilo stål og leire som pendler fritt over dekk hvis ikke vakthavende geolog er tøff nok eller sterk nok til å holde dem igjen.) Vi endte med å få finfine prøver fra alle fjordene på Senja, men stasjonene uti havet fikk ligge i fred. Det skal være nok data, håper jeg, til at vi etter sommeren kan sette alt sammen og lage et komplett havbunnskart for hele Sør-Troms! Og da har gjørmeforskeren gjort jobben sin og blir blid og fornøyd.
lørdag 12. juni 2010
Nå er det tokt igjen
På Refsnes er det såvidt de har internett! Eller kanskje det bare er oss. Det her er iallfall en påminnelse om at fra nå og ei uke framover kan man på nytt finne Seisma i sanntid på www.marinetraffic.com og dermed ha den fulle og hele oversikten over mine bevegelser... De er mer varierte nå enn de var sist tokt, bevegelsene, for nå er det nemlig slutt på å sitte og se på film hele dagen, nå er det full fart med spade og spann og alskens sandkasseutstyr.
Okei, mer får det kanskje bli en anna gang!
(Forresten, bruksanvisning til AIS-tjenesten finnes her.)
Okei, mer får det kanskje bli en anna gang!
(Forresten, bruksanvisning til AIS-tjenesten finnes her.)
mandag 7. juni 2010
Walk the line
Jannik og jeg bedriver sirkusartisme i Festningsparken og ignorerer kommentarer fra forbipasserende pensjonister om at de sikkert kunne gjort det bedre sjøl:
Han er reist nå, Jannik, etter å ha tatt oppvasken min og laga meg kaffe med melkeskum mer eller mindre non stop siden fredagen, han skulle først til Amsterdam for å skaffe visum og så til Alaska for å fange fuggel til doktorgraden. (Det var et fint besøk, jeg ønsker meg at de kommer og bor her i byen til høsten.) Sjøl skal jeg snart til Lillestrøm for å se om fyrsten av Monaco er der, og så kanskje heim, tror jeg muligens, en lynsnartur? Etter det blir det tokt igjen, med potet til middag og gjørme på dekk. Det går slag i slag!
Han er reist nå, Jannik, etter å ha tatt oppvasken min og laga meg kaffe med melkeskum mer eller mindre non stop siden fredagen, han skulle først til Amsterdam for å skaffe visum og så til Alaska for å fange fuggel til doktorgraden. (Det var et fint besøk, jeg ønsker meg at de kommer og bor her i byen til høsten.) Sjøl skal jeg snart til Lillestrøm for å se om fyrsten av Monaco er der, og så kanskje heim, tror jeg muligens, en lynsnartur? Etter det blir det tokt igjen, med potet til middag og gjørme på dekk. Det går slag i slag!
fredag 4. juni 2010
Utsikt
Og hva mer er det utsikter til? Jo, at noen skal komme og lage middag til meg, og det er ingen hvem som helst, det er nemlig JANNIK, tilbake fra aldri så lenge i utlendighet og muligens med planer om doktorgrad her i Trondheim-byen! Det er her det skjer, skjønner dere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)