tirsdag 29. mai 2012

Sigrid tester grenser

Det er visst streik, jeg fikk en enslig epost fra Fagforeninga om at det er min plikt å forholde meg lojal i konflikten inntil jeg hører fra dem igjen. Akkurat i denne gjørmeforskerbissnissen vil nok ikke effekten av å legge ned arbeidet være umiddelbart merkbar for samfunnet, så jeg regner med at jeg slipper lett unna i denne omgang ("gi meg høyere lønn, ellers slutter jeg å fylle ut overtidsskjemaene mine og skrive nyhetssaker til nettsida") - da er det straks verre at jeg plutselig ble tredjepart i konflikten til noen andre si fagforening og ikke la merke til det før i ettermiddag. For passfornyerene er i streik! Og jeg har en billett til Finland (overraskelse!) og hadde tenkt meg dit om ikke så lenge, men det håndskrevne gammelpasset mitt som jeg har hatt så mye glede av å vise fram til nidkjære grensekontrollører gikk så beleilig ut på dato akkurat på bror min sin toogtyveårsdag. Det oppdaga jeg heldigvis, men hva hjelper det med tirsdagslangåpent på politistasjonen når kølappmaskinen er plombert med streikeklistermerker?

Så vi får se hvordan det her ender. Nå er det altså passfrihet i Norden, såvidt jeg vet, så det skulle vel være verdt å ta en tur til Værnes for å se om jeg får krangla meg med flyet hvis altså ikke streiken går over i ei faderlig fart sånn at jeg rekker å få meg et spillernytt hightech-biometripass, sånn som jeg hører at man skal ha nå. Ny rapport om norsk-finsk grensesikkerhet følger, testen planlegges utført om en fjorten dagers tid.

Holder det jeg lover 4

Her ser dere de mer enn tre hundre og elleve plassene i Lofoten og Vesterålen jeg har vært i det siste:

Rødt er altså før og blått er etter lamminga

(De aller mest interesserte har jo selvsagt holdt seg oppdatert via AIS etter hvert som toktet skred fram og vet allerede at vi lå på Røst og på Værøy og på Reine og på Napp og på Gravdal og i Henningsvær to netter og i Kabelvåg og på Hanøya og i Laukvika og på Ramberg og i Svolvær og senere i Lødingen Vestbygd og på selve Lødingen og i Alsvåg og på Sortland og til slutt i Svolvær igjen før det blei mannskapsskifte, men nå fikk jeg gleden av å skrive det ned også, og dessuten lage et stilrent kart i arbeidstida med mitt profesjonelle GIS-verktøy.)

Så var det det med bilder. Klart det hadde vært fint å presentere det beste fra hver dag for på den måten å gi et representativt inntrykk av toktprogresjonen, problemet er bare at hvis mye av det beste tilfeldigvis skjedde på samme dag må man være knallhard i valget av familiemedlemmer som skal vises, samtidig som man blir sittende med en stabel av variasjoner over motivet "fortøyd båt en kveld med lavt skydekke". Jeg oppgir altså mitt planlagte system og isteden byr jeg på følgende:

1) Det nærmeste jeg kommer Træna i år



2) Følelsen av å fortsatt måtte spy for ingenting sjøl om det er blankstilla, for svarte, er vi ikke i land snart



3) Resultatet av at geologen kommer og skrever over kveitvadet som skipperen driver og gjør i stand



4) En klar beskjed



5) En klar beskjed til, for det er altså så anstrengende med alle disse som ikke har respekt for forskjellen mellom kai og privat terrasse (terrassene er ofte dårligere fendret)



6) Min aller nyeste slektning, overrumpla av fotografen



7) Ei sjelden anledning til å ta fembøringsbilder fra en mindre fotogen båt, så motivet ikke blir fullt av speilreflekslinser (artigst av alt var det å kunne si takk for sist til folkehøgskoleelevene som jeg var og foredrog for i vinter)

 


8) Skjellsand-ria (skal inntreffe rundt 3. mai, ifølge almanakken)



9) Moholmen



10) Sightseeing i Trollfjorden: Organisk rikt mørkt olivengrått sandholdig slam



11) Upubliserte data (hysj og hysj)



12) Lunsjpausefiskeri i Hadselfjorden (jeg går far min i næringa)



13) Søttendemaikaffe i Lødingen Vestbygd (tredje toktsøttendemai på rad, jeg har glømt hvordan bunaden ser ut - i år stilte jeg imidlertid i høghælte sko til rømmegrøten og sjampanjen og høstet sannelig mye skryt for det, må jeg si)



14) Ekkoloddet Multi-Ståle som forteller deg hvor det er vits i å slippe ned en grabb og hvor du bare kommer til å bli plaga med stein og mannskit



15) Fortøyd båt i toktets dårligste havn - men selskapet var upåklagelig, vaffelkakene likeså

 


 16) Fortøyd båt en kveld med lavt skydekke (Lødingen)



17) Fortøyd båt en kveld det er fint vær til å klatre en tur rundt på Hanøya



18) Nå vedder jeg på at det er nok fortøyde båter, far vel og takk for oppmerksomheten.

 (...som vist i dagspressen!)

mandag 28. mai 2012

Må ut og steke hud som er hvit


Jamnfør forrige overskrift. Det har vært pinsedag og shortsforhold og kirsebærtreet snør tett, jeg har pakka bort skiene og det er faktisk ei heil uke tidligere enn i fjor, i går spiste jeg lunsj med en brautist som ville verve meg som bestmann på en ukesetappe mellom Vanna og Skjervøy (og som klarte det uten videre om og men) og etterpå var det paljettfri på-sparket-grandprixfeiring på Byåsen med egen poenggivning og stor stemning, sjøl om vi måtte slå over på svensk tv allerede etter at de første femten landene hadde avgitt sin stemme siden den norske kommentatoren blei så innmari bitter. Johan befestet forøvrig sin posisjon fra 2010 som kjenner av europeisk schlagermateriale (men Sverige gikk under radaren, gitt!), Moldova med rekedansen hadde fortjent ei langt høgere plassering og ingen kan da vel for alvor mene at det norske bidraget var dårligere enn det engelske..!

Her er noen bilder av kirsebærblomster, i før- og etter-posisjon. I morra har bror min bursdag, og i den forbindelse lover jeg å produsere et blogginnlegg om skjellsandtokt! Det kommer han nok til å sette pris på, kan jeg tenke meg.


(uff-disse-hersens-blomstene-det-blir-så-ruskete-på-gårsdplassen)

torsdag 24. mai 2012

"Welcome back from fieldwork, I see you are not so tanned"

Toktbildene med kjeldresser og skiføre og vinterfiske i Henningsværstraumen passa plutselig ikke så godt akkurat i dag, når Trondheim har bestemt seg for å vise seg fra si beste side med kirsebærblomster og t-skjorte-sykkelføre og grilling i hagene til folk som er så etablerte at de har hager. Dette gjør Trondheim for at jeg skal glemme hvor vanskelig det var å gå på flyet i går og hvor lite motivert jeg er til sånn der kontorjobbing nå når jeg har vært ute i den virkelige verden såpass lenge, bare at det virker ikke, Trondheim, beklager.

Men de var glade for å se meg på orkesterøvinga, i det minste! Og oboisten sier at siste gang han var med i mitt Aller Første Symfoniorkester, da var det jeg som ikke var født...

onsdag 16. mai 2012

Sånn går det

når man går ut med basunen og skaper forventninger om bloggoppdateringer om feltarbeid langs kysten av landets aller mest vertikale kommuner - da blir det istedet radiostillhet på tidagersvis til tross for at relativt mye stillesitting i stol er blitt gjennomført for å være sikker på å bli kvitt sjøsykeresistensen. Nå har alle leserene gitt opp og alt jeg har å by på for å få fart på statistikken igjen er et nyklekt lam:


(Forresten er jeg jo bratsjist og dermed stemmer det jo slettes ikke at jeg har vært ute med basun, det tok Ann Cathrin og hennes medsammensvorne seg av på bakerste benk i mitt Aller Første Symfoniorkester der det yngste medlemmet ikke var født sist jeg var med og spilte, for rundt femti helgesamlinger siden. Verdens lengste orkesterforening måler over 200 kilometer etter hovedveien og inkludert ferga,og stemninga var upåklagelig på Borg med plenty gammelkjenninger som var glade for å se meg sjøl om det ble påfallende stille hver gang det her med skjellsandkartlegging kom opp. Jeg og min gamle fiolinlærer er blitt enige om at det ikke skal bli tolv år til neste gjestespill, og jeg håper vi får rett.)

Siste nytt fra Elvenes før bussen går til Svolvær om et øyeblikk er at lamminga er forskriftsmessig avsegstyrt med alt det medfører (ikke flere setefødsler, ikke flere keisersnitt, ikke flere adopsjoner, uforminsket risiko for jurbetennelse) og at Inger som var i Tromsø for å få nytt holl i hauet rakk å komme heim så jeg fikk gitt fra meg klem og instruks om å bli bra med én gang!

Og så noen kjappe saubilder helt på tampen:





mandag 7. mai 2012

Dæven

Nå er jeg kommet på land og sitter i ro i en stol ei stund, så kanskje kommer det toktfoto og ordentlige blogginnlegg om ikke så lenge. Først har jeg imidlertid en overraskelse og en gavepakke til alle de som syns det finnes altfor lite levende bilder av ullkledde maringeologer som snakker skikkelig sakte på internett: Klikk her

 (Kaia i Henningsvær, første mai, jeg har ikke turt å se det før nå. 
Men det må man jo!)