lørdag 31. desember 2011

fredag 30. desember 2011

"Her driver vi og hopper fra isflak til isflak...

 ...og du er bekymret for å bli en sofapotet."

(Sanja realitetsorienterer i Kongsfjord-fjæra.)


Nå er første døgnet av heimreisen fra Ny-Ålesund snart over, og med litt flaks blir det ikke ett til før jeg er framme i Trondheim med alt dette nye jeg plutselig eier og har (i tillegg til basisvarene som var i sekken på tur opp, som neoprenmaske, bikini og strikketøy). Jeg har visst egentlig litt knapt med tid, skal jeg rekke å handle verdens mest spesifikke suvernirbestilling og treffe et menneske som ringte og ba meg bære sigaretter, men når jeg nå først har fått låne meg et internett hos en anna eks-arbeidsgiver må jeg benytte anledninga til å få ut det jeg regner med blir årets siste innlegg.

Det har vært ei strålende jul! Med feuerzangenbohle og lutefisk og tyske småkaker og verdens største Kong Haakon-konfekteske og store mengder NP-kaffe, med julehund og morild og klinkekuleryper, med meterologiske observasjoner i stummende mørke og en tysk laser som når helt ut i universet, med pakke fra Velferdsnissen, med strandvandring blant isfjell, med 30.06 og munnspill og Rudolf-slede. Sanja syns i utgangspunktet det var lite julesynging, men omsider kom jo sysselmann' og presten (i Superpuma sammen med verdens nordligste barnegospelkor), og dermed blei det ei ordning på det óg. Vi avslutta med badstu og så boblebad og så bingo og brennevin på kulturhistorisk grunn i Amundsen-villaen, og så blei det natt og så morgen og så Dornier igjen, og nå er det altså Longyearbyen i noen få timer til (cirka to bare, oi, jeg må skynde meg litt her).

Så takk alle! For tur og mat og gjestfrihet og tålmodighet. Her er noen siste bilder i ei faderlig fart, og så høres vi til neste år en gang, tenker jeg.


Sanja leter etter skytebanen

Joulukoira

Statens kartverks jule-kråkebolle

Vi er på hyttetur sjøl om både Sanja og Åsmund kan se sine respektive arbeidsplasser


Det er nok AWI som vinner mest spektakulære laser-prisen i 2011

Det var visst det jeg rakk!

mandag 26. desember 2011

Sanja og Sigrid bryter julefreden


Med hodelykt og Ruger.

I kveld er det hyttetur igjen, denne gangen i ei ny himmelretning og med enda flere ingeniører!


fredag 23. desember 2011

Natt i Arktis

Her er jeg

Det er lille julaften og jeg skal på hyttetur med to ingeniører og en tolv år gammel hund. Vi har bestilt matpakke i messa (pannekakemiks, sild og bacon) og handla pappvin på alkohol-, snop- og suvernirbutikken som var åpen fra 1715 til 1815 i går (neste sjans 27/12), jeg har pakka inn en reservejulegave sånn at jeg sparer et par hundre gram på bagasjevekta nedover igjen, i går tok jeg fly der jeg kunne ta på begge pilotene (men jeg gjorde det ikke) og der den eneste andre passasjeren var en dødsforelska franskmann.

Mobilen er kjempeavslått og de har satt opp store plakater overalt der det står at jeg ikke får røre den før jeg lander i Longyearbyen igjen. Det er mørkt og nå kommer julestormen med mildvær - Sanja kjørte meg opp på Zeppelinfjellet med taubanen sin da det var et heldig vind-vindu i går, og det var bra, for i dag går det ikke, og det ville blitt rot med dataene hvis ikke luftfiltrene der oppe hadde blitt bytta før jul. Jeg prøver å ta bilder uten stativ og det går sånn passelig bra, men akkurat nå ligger overføringskabelen igjen på den italienske stasjonen og det betyr at dere ikke får se dem riktig ennå. For nå er det mat, nemlig, og innen vi høres neste gang er det blitt jul! Ha det fint, alle mann, takk for følget så langt.

(Og forresten: Jeg som lurte på om noen kom til å kjenne meg igjen i Longyearbyen etter begge disse årene, jeg får fortsatt ansattrabatt på butikken min.)

mandag 19. desember 2011

Men ellers da?

Elvenes-status på nest siste dag av arbeidsferien:

- Bror min er kommet heim! Fra AFRIKA. Han har med seg nye vinvaner, sørafrikansk tørkakjøttsnacks og anvendelige ordtak på afrikaans, og nå er det han som skal pushe krydderbrød de siste par bakedagene før jul.

- I fjøsen får jeg hjelp til å regne ut at parringa må være kanskje åtti prosent ferdig nå? Til våren BØR det komme lam som det er jeg som har tilrettelagt for, iallfall noen. Snille værer har jeg hatt med å gjøre, og så er det mer futt i dem såpass tidlig i sesongen! (I romjula er de gjerne begynt å bli lei, og det er så trasig for dem som står der uparra og frustrerte.)

- Juletrehentinga er avsegstyrt, med motorsag, kakao og julesangmaraton. Årets tre var åtte meter høgt, men det blei det en brå slutt på, og langbordet var dekka til nesten like mange som i fjor. Det er et fint selskap, sjøl om jeg merker at jeg er litt misunnelig på alle de som havner i født-rundt-nittennitti-kategorien, for det er så mange av dem og bare én av meg. Og vemodig blei det i år óg, såklart, nå når vi i tillegg til gjesten som er borte for alltid har fått satt selve hovedorganisatoren ut av spill.

- Men når det gjelder akkurat det, så skulle det jo være håp for neste års formiddagsfest! Det triste med å skulle reise videre nå straks er at jeg ikke får med meg at Inger kommer heim til jul. Vi var imidlertid en tur i Harstad på rehabiliteringsbesøk, såpass at jeg fikk gråte litt ukontrollert foran noen jeg ikke visste om jeg noensinne kom til å få se igjen. Men så er hun her fortsatt og hun er fortsatt seg! Det er et legevitenskapens under.


...Dette skulle vel kanskje dekke det viktigste? I morra blir det svolværtur og pakking og nøye bagasjeveiing og en telefon til flybussen så de skal huske å stoppe for meg så sinnssykt tidlig på tirsdagen, deretter et par dager på overnatting hos en gammel bestekompis i Bolterdalen, så skal jeg fly Dornier for første gang i mitt liv og SÅ, hvis alt går som det skal, blir det jul på søttinigraden. Ifølge Sanja skulle jeg hatt med bratsj, brodder og ballkjole, det har jeg ikke, vi får improvisere.

Så håper vi de kommer seg rundt Elvenes-treet i år uten meg! Det skal nok gå bra. Og god jul, hadde jeg også tenkt å få sagt, ja, i tilfelle det blir dårlig med bloggings fra Nya Ålesund, og ikke har de mobildekning der heller. Men vi høres!

søndag 18. desember 2011

Du syns du var lur nå, mister Adressa-desken


(Nå er det avslørt at jeg leser Trondheims-nettaviser sjøl om det er ferie, men det får bare være, for noen glupinger fortjener virkelig å henges ut i alle kanaler. Dårlig språk ber om bråk!)

tirsdag 13. desember 2011

Ho har kjøpt sæg nye briiiiiilljaaa


Ikke så mye farge på innfatninga, det er såvidt det er innfatning. Pusia og frukten hjelper til med visualisering:

fredag 9. desember 2011

Hei beibi


Lebensmittel


Det lukter bakeri av kameraet mitt, i gårkveld lukta det fjøs. Jeg er heime og gjør nytte for meg ei stund nå som det faktisk trenges (og kunne kanskje ønska meg ei t-skjorte med cirka den teksten på, for gudhjelpemeg så mange kunder det er av typen så-heldig-du-er-som-får-tjent-deg-opp-litt-lommepenger-til-jul), og det går i brødbæring og kassaapparat og nesegrus beundring av mor mi sin steinovnslogistikk. I morra er det lørdag og lista blir lagt enda høgere, så egentlig er jeg visst nødt til å bare gå rett i seng, men her er et par bilder iallfall:

Safran i svingene (nei forresten, safran overalt, mandelmasse i svingene)

Så du var ute etter kanelsnurrer? Skilingsboller? Safranbakst? For seint, mister, her er en hvetebolle uten rosiner, take it or leave it.



mandag 5. desember 2011

Heia Magnus og Kristin,

er det greit at jeg bare svarer i denne kanalen her? For jeg blei så glad for å få invitasjon, nemlig, og jeg kommer gjerne!

(Og nå er det nøyaktig ett øyeblikk til jeg skal skynde meg til toget som går til Fauske, så takk for meg i Trondheim for denne gang.)

tirsdag 29. november 2011

Tilfeldig informasjon, 29. november

  • I dag er det like varmt som det var i juli da det var så kaldt, og det betyr at jeg kan vente enda litt til med å skaffe nye piggdekk siden de gamle er mer gaffateip enn gummi og har fått en tendens til å punktere bare jeg sykler forbi en plass der noen hadde tenkt å knuse ei flaske en gang i ei fordums russetid, og jeg dermed ikke hadde tenkt å sette dem på en eneste gang til. 
  • Snickerskake må uttales som om man var bergenser (snikkærrskaakæ), og to tredjedels porsjon av den som det står bruksanvisning til her metter førti orkestermedlemmer på generalprøve. (Resten av kaka gjør jobben som frokost, ser det ut til.)
  • Jeg skal snart heim! Men det er mange ting først: Bratsj som skal spilles og folk som skal flyttes og jul som skal handles og planer som skulle ha vært lagt for lenge siden, og dessuten sier statistikken flere lesere enn noensinne og kanskje alle bare sitter og venter utålmodig på mer vitenskapsblogging? Det er en del å leve opp til for øyeblikket, altså.
  • (...og pinnedyret mitt har dødd, stakkars, den største. Men elleve måneder er kanskje en anselig alder for et insekt, og jeg har fortsatt fem nye igjen som ikke er blitt adoptert bort, så tapet er til å bære, ja, det er nok det.)

torsdag 24. november 2011

Pøbelstreker V


Hva er forskjellen på en fiolin og en bratsj? Det tar lenger tid å male en bratsj på gjerdet.

onsdag 23. november 2011

Det står til liv

Og ikke bare i Bodø der det virkelig gjelder (det her er det såvidt jeg tør å skrive, det er basert på gode nyheter fra søndagen men det er jo allerede lenge siden, jeg krysser fingrene igjen), nei, også her hos meg står det til liv i helt hverdagslig lettvekterbetydning. Og vel så det, egentlig, det er jo mye på gang og plutselig ganske kort tid til alle de ukene med avspasering begynner.

Men blir det tatt noen bilder? Tydeligvis ikke. Og kan man holde på med bloggoppdatering i det vide og det breie og bare late som om teksten er interessant nok i seg sjøl? Nei for tenk. Så dette var nå bare så dere skulle få noe igjen for dagens museklikk, thank you and good night!

(Forresten, nå når jeg tenker meg om så finnes det vel kanskje noen bilder, eller hva, Sissel&Alex? Brettspill og whiskyfyll, det er vel nettopp sånt som den store verden trenger å få se - jeg sjekker med rette vedkommende og kommer tilbake til saken.)




Oppdatering: Hoho! Hurra for andre folk sine smarttelefoner.



torsdag 17. november 2011

Utilsikta sympatifiske

Det var ikke meninga å legge opp til sånn facebook-aktig sjølmedlidenhet av typen "å, det er så synd i meg men jeg vil ikke si hvorfor, dere må spørre" her sist, jeg beklager og lurer på om jeg kanskje skulle skrevet noe helt anna isteden. Uansett, for å komme flere bekymringsmeldinger i forkjøpet blir jeg visst nødt til å si et par ord til om saken: Jeg fikk fryktelig dårlige nyheter heimefra på torsdagen i forrige uke, om akutt sykehusinnleggelse for en av de aller nærmeste. Det er ikke noe jeg kan gjøre, og ikke vet jeg noenting heller - jeg er ikke teknisk sett pårørende - så jeg bare venter mens jeg gjør alminnelige greier fram til begynnelsen av desember når jeg forhåpentligvis kan cashe inn alle de her avspaseringsdagene og reise heim for å gjøre nytte for meg.

Jeg er redd og bekymra, selvfølgelig, men det er såvisst ikke meg det er synd i i denne saken her og det hjelper ikke å gruble. Dessuten skjer det andre ting óg, fine ting, som den der instant-Tromsø-opplevelsen med mange venner på bare ei lita helg, for eksempel. Jeg har til og med så smått begynt å fuske litt i hjerteknuserfaget igjen, tro det eller ei! (Men akkurat det spørs det vel om det kommer til å bli noe særlig mye blogging om - jeg nevner det visst bare av ren ekshibisjonisme.)

mandag 14. november 2011

Det var ei rett beslutning

Tilbake i Trøndelag! Det er høljeregn her også og i dag måtte jeg flytte ut av mitt nye kontor igjen fordi de må rekke å bygge en vegg der før regnskapsåret er omme, men det var jo moro den uka det varte.


Her ser dere hvordan det var i Tromsø, det var fine folk og lange lukkertider. BARE fine folk var det der, faktisk, og de gav meg mat og kaffe og tok meg med på tur (det er en uslåelig kombinasjon). Det var ei god helg, men det viser seg å være litt vanskelig å formulere seg om fine ting nå når det er så veldig, veldig dårlige nyheter heimefra å forholde seg til, så jeg tror vi avslutter her så lenge!

onsdag 9. november 2011

Stikker til Tromsø en tur, jeg

Det er jo fortsatt ikke noe internett i fyrstikkeska og jeg har en mengde fridager jeg må bli kvitt. Og SAS og Norwegian er billige og Eeva og Sanja skal feire bursdag og de har invitert alle jeg kjenner, og jeg vet at jeg høglydt har erklært at jeg har gleda meg sånn til å sitte helt i ro i Trondheim i over en måned nå når jeg endelig er ferdig med all pliktferieringa på Røstbanken og i Baskerland og der, men det var visst dessverre ikke helt sant.

Når var jeg i Tromsø sist? Det var i juni, på sommerturnéen. Denne gangen meldes det høljeregn og det arrangeres grillfest, og jeg er blitt lova en plass å rulle ut soveposen på mitt gamle Dagtun og det er så mange folk jeg håper at jeg får treffe! Når det gjelder den dårlige samvittigheten for ukritisk bruk av fly bare for å more seg ei helg, så har jeg nettopp lært av Johan at det er bare å redusere antallet framtidige barn tilstrekkelig, så går miljøregnskapet opp.

Det var vel alt fra kontoret i dag. Hvis jeg er heldig nå, så er den nye ruteren på plass og kobla til når jeg er tilbake igjen på søndagskvelden, og da kan jeg jo vise bilder og sånn! Det skal bli bra.

lørdag 5. november 2011

(Jeg bruker Statens strøm, unnskyld Staten)

Det er fritt for internett heime! Heldigvis er det lov å skrive blogg på jobb når man først er her på en lørdag og man har stempla ut etter å ha rydda seg ferdig etter høstfesten. Den blei vellykket, tror jeg? Jeg slapp å tale til slutt, det var nok det beste for alle parter, og sjøl om jeg egentlig ikke syns at norske koldtbordtradisjoner fra tidlig åttitall fortjener å gjenopplives blei folk tydeligvis mette og så ville de danse hele natta. Nå gleder arrangørene seg til november 2012, for da er det igjen vår tur til å oppvartes og til å ha vorspiel og til å kunne gå med høge hæler. (Forhåpentligvis blir det sjans til å gå med høge hæler også før november 2012, men dere skjønner hva jeg mener.)

...Her dukker sannelig min nye kontorkamerat opp, midt på blanke lørdagsettermiddagen! Det vil si, det er hennes kontor og det er jeg som er den nye her jeg sitter på plassen til han-som-jeg-delte-kontor-med-da-jeg-var-helt-fersk-og-ny. Det er på tide å skrive seg ferdig og gå heim, men det var et par andre ting jeg hadde lyst til å nevne først:

1) Gjett hvor artig det er å bruke fjorten tusen kroner på polet? Det er kjempeartig. Enda artigere er det å leite opp retro-sprit for å få baren passelig tidsriktig (bare at det er vanskelig å beregne brennevin, og nå sitter vi igjen med litervis av klassisk gin og vodka og whisky som neste års personalforening kan kose seg med å prøve å prakke på folk. Og med klassisk mener jeg virkelig klassisk, Golden Cock-klassisk. Huff).

2) Etter TI DAGER kom pinnedyrene fram til Bergen! Og det var bare én av dem posten hadde klart å ta knekken på (hm), det er utrolig. Jeg er nok fortsatt pinnemishandler, men nå endte de jo opp med et nytt godt hjem, og det er kanskje en formildende omstendighet.

3) Flybillettene er bekreftet og det ligger an til jul hos Sanja i Ny-Ålesund, tenk på det! Og det er også fryktelig artig å se hvor forskjellig folk reagerer når jeg presenterer den planen, alt etter om de allerede vet hva Svalbard dreier seg om eller om de ikke gjør det: Stjerner i øynene eller overrasket vantro, ingen mellomting. (Enn at jeg kjenner så mange folk nå som rett og slett ikke skjønner hva man skal der å gjøre? Som ikke vil reise til Svalbard engang! Det er underlig, men jeg får bære over med dem.)

Okei, nå sykler jeg heim. Men det kunne passa med et bilde fra bedriftens høstfest til slutt, sant? Jeg har ingen fra i går, vi tar ett fra 1984 isteden.


Det skal bli fint å finne tredve år gamle festbilder av meg sjøl på internett i framtida, det gleder jeg meg til.

mandag 31. oktober 2011

Nå går jeg glipp av en fest

...men det er greit og det er med vilje. Og den var hos folk jeg egentlig ikke kjenner og sjøl om jeg til vanlig ikke lar en sjanse til utkledning gå ugrepet forbi på denne måten så var jeg så opptatt med å drikke øl og spille ukulele i helga at jeg ikke rakk å legge kostymeplaner, og det er ikke så farlig, merker jeg.

I postverkets dyretransportsak er det intet nytt, så enten er pakken kommet fram i hemmelighet eller så sitter jeg igjen som pinnedyremishandler. Stakkars krek, jeg hadde virkelig ikke tenkt at det skulle ta ukesvis å sende et brev fra Trondheim til Bergen.

(Burde det forresten være mindre trist å ta livet av dyr som er identiske kloner av andre, levende dyr som fortsatt bor i kakeboksen sin? Og hender det at alminnelige kontorpotteplanter inspirerer til indre diskusjoner om moralfilosofi? Jeg har bare én kontorpotteplante og den er høyere enn meg og regnes dermed ikke som alminnelig, så jeg vet ikke.)

Ellers: På fredagen går jeg glipp av en fest til, men det er fordi jeg skal arrangere den. Og holde tale, muligens - jeg har allerede begynt å ha mareritt om hundreogtyve høflig skuffede gjester.

Men alt går jo, sies det. Enten går det bra eller så går det over. Og det er lyspunkter i tilværelsen, spesielt på morraen nå når vi har stilt klokka og jeg våkner nesten av meg sjøl, og så har jeg jo fått pakke i posten med klippfisk & rotfrukter og lider dermed ingen nød overhodet, og så var det egentlig en lettelse å omsider ha blitt nødt til å se seg sjøl på nett-tv sånn at man er ferdig med det!

tirsdag 25. oktober 2011

Nitten små, én stor og en postbil - NÅ MED BILDER! (Ikke av postbilen.)

Det var nå de her pinnedyrene igjen. Av de fire som blei vist fram for internett med brask og bram rundt påsketider var det bare én som overlevde til sommeren, men den så til gjengjeld ut til å mestre tilværelsen bra - spiste bringebærblader om natta og sto muse stille hele dagen. Om jeg var borte fra kontoret ei ukes tid tror jeg ikke den egentlig lot seg merke med det, men den trengte jo litt vann og litt fersk mat innimellom, så når jeg skulle være borte lenge var det om å gjøre å skaffe seg pinnepasser.

Etterhvert begynner det å bli ganske mange på jobb som har hatt besøk av insekter på kontoret (bestandig i boksen sin, såklart, bestandig i boksen) mens jeg har drevet og farta til Russland og Finland og Helgeland og sånn. Vanligvis har jeg kommet tilbake til samme antall dyr som jeg reiste fra, eventuelt litt færre, og det var nok noe slikt jeg forventa da jeg dro ut på tokt nå sist og pinnen fikk flytte opp til den dyreglade gjeste-masterstudenten Nadine i tredjeetasjen. Der tok jeg imidlertid grandiost feil! Det var ikke gått ei uke av toktet før jeg fikk epost om at gratulerer, jeg var blitt bestemor...og da jeg var vel tilbake i Trondheim og fikk kakeboksen igjen var det ikke ett, men tyve pinnedyr i den.

Tyve pinnedyr er litt for mange å ha på kontoret, da må jeg få tak i nye kakebokser og tenk hvis vaskedama oppdager dem. Nadine fikk beholde fem av avleggerne i et norgesglass, så det ikke skulle bli så tomt oppe hos henne, og siden har jeg drevet adopsjonskampanje. Nå har det ikke vært den voldsomme responsen blant geologene foreløpig, men på oppsettet forrige helg fikk jeg napp hos en biologkontorist i Bergen! Så etter å ha kommet heim fra Frankrike, kontrollert at pinneantallet hadde holdt seg konstant siden sist (mor og fjorten barn), sjekka værmeldinga i Trondheim og Bergen etter minusgrader og fått bekrefta at jada, mottaker var fortsatt interessert, så pakka jeg seks små insekter forsiktig i to bittesmå esker med vått papir og sitronmelisse i, rulla dem inn i bobleplast, la dem i konvolutt og leverte dem på post-i-bunnpris på veien heim fra jobb i går.

Sytten kroner viser seg å være portotaksten for seks pinnedyr i størrelsesorden 2-3 cm. Nå reiser de til Bergen og alle fingre må krysses for at de kommer levende fram! De åtte småpinnene som er igjen beholder jeg som reserve så lenge.



Oppdatering: Nå er det blitt dagen etter og jeg har vært og henta noen bilder, for det er det jo klart dere er interessert i, sant?

Andregenerasjons pinnevandrer

...og her er moderskipet (bebisen sitter nederst på tommelen min)

Og så kooooser de (men egentlig sannsynligvis ikke)

mandag 24. oktober 2011

I fremmede land 3: Vi overveldes av stein

(Nå oppgradert med stedsnavn og andre perifere opplysninger.)

Det er turbiditter, det er mange av dem, de er folda som noen gærninger og ligger i Saint Jean de Luz

Her er det egentlig sedimenter som overvelder: Europas største sanddyne er 117 m høg og eter opp furuskog og campingplasser (Dune du Pyla)

I Sarlat-la-Canéda vurderer vi å legge om fra maringeologi til terapeutisk konsulentvirksomhet

La Roque St-Cristophe: Huleboerliv i fem etasjer og kontinuerlig i femtifem tusen år før de flytta ned på mark på sekstenhundretallet

(Ikke at de slo seg ned så langt fra helleren.) Halvparten av husene i Les Eyzies har bare tre vegger som måtte bygges, den siste var der fra før

Konklusjon: De har det bra fint i Sørvest-Frankrike, ikke minst om høsten når det er sol og tørt og de ikke må hanskes med mer enn ei femtenmannsgruppe med kravstore utlendinger som er skeptiske til maten samtidig. Hvem vil ta meg med tilbake hit for å vise meg alt vi ikke fikk med oss? Rekk opp hånda!

(Og forresten så var det ei kjærkommen avveksling å være på tur sammen med folk som også tar bilder av stein.)

I fremmede land 2: Vi sier hei til dyr


Heia pusi


Heia alle sauen

Hei din livsfarlige hund



I fremmede land 1: Vi ser på hav

Det var definitivt Biscaya, ja.






mandag 17. oktober 2011

Oppsett båt er trygg båt


Dugnad: Båtbæring og løfting-avløfting og blå linoljemaling og takling av syntetiske tauender med naturhamp (det er muligens egentlig litt teit), fryd og gammen og mat og drikke og nye og gamle og enda eldre kjenninger. Og kasting av stein til hverandre, og filologiske spørretimer, og en spirende plan om Nord-Troms!

Men lite og ingen fotografering, sånn blir det visst - det var ei vakker helg og dere får bare tro meg. I morra skal jeg til Biscaya, og der blir det nok mer sightseeingsvirksomhet, tenker jeg? Vi får se om det kommer noen bildebeviser neste helg (or it didn't happen).

fredag 14. oktober 2011

Uklare havhester


(Representert ved én av dem)

Mens jeg venter på vaskemaskinen: Noen aller siste toktbilder. (Siden opplevelsen virkelig begynner å komme behagelig på avstand og siden det faktisk var ganske artig også, iallfall de to første ukene. Den som tør kan forresten prøve å se på Ut i naturen førstkommende tirsdag! Det tør nok ikke jeg, forresten har jeg tenkt å være i Utlandet da.)

Gjørme til biologene

De vet å sette pris på god gjørme

Arktisk ålebrosme: Skapt for et liv i rampelyset

Gjørme til geologene - mye ryddigere

Hver centimeter gjøres rede for

Det var så fine prøver, jeg måtte tvinge NRK til å komme og filme dem

Fint vær var det óg, det var faktisk mye fint vær

...og lunsjbuffeter

Fine skjermer, fine data. Tolv timer med det her i døgnet kan bli litt mye, riktignok

(Her er forresten noen flere skjermer)

...Og et aller siste bilde av multicoreren - for det VAR virkelig eksepsjonelt fine prøver. Over 40 cm i alle seks rør, tenk!


fredag 7. oktober 2011

Tjuesj...nei, forresten!


For nå er det høstferie på Elvenes, med sau og kanelsnurrer. Til i overmorra!