Elvenes-status på nest siste dag av arbeidsferien:
- Bror min er kommet heim! Fra AFRIKA. Han har med seg nye vinvaner, sørafrikansk tørkakjøttsnacks og anvendelige ordtak på afrikaans, og nå er det han som skal pushe krydderbrød de siste par bakedagene før jul.
- I fjøsen får jeg hjelp til å regne ut at parringa må være kanskje åtti prosent ferdig nå? Til våren BØR det komme lam som det er jeg som har tilrettelagt for, iallfall noen. Snille værer har jeg hatt med å gjøre, og så er det mer futt i dem såpass tidlig i sesongen! (I romjula er de gjerne begynt å bli lei, og det er så trasig for dem som står der uparra og frustrerte.)
- Juletrehentinga er avsegstyrt, med motorsag, kakao og julesangmaraton. Årets tre var åtte meter høgt, men det blei det en brå slutt på, og langbordet var dekka til nesten like mange som i fjor. Det er et fint selskap, sjøl om jeg merker at jeg er litt misunnelig på alle de som havner i født-rundt-nittennitti-kategorien, for det er så mange av dem og bare én av meg. Og vemodig blei det i år óg, såklart, nå når vi i tillegg til gjesten som er borte for alltid har fått satt selve hovedorganisatoren ut av spill.
- Men når det gjelder akkurat det, så skulle det jo være håp for neste års formiddagsfest! Det triste med å skulle reise videre nå straks er at jeg ikke får med meg at Inger kommer heim til jul. Vi var imidlertid en tur i Harstad på rehabiliteringsbesøk, såpass at jeg fikk gråte litt ukontrollert foran noen jeg ikke visste om jeg noensinne kom til å få se igjen. Men så er hun her fortsatt og hun er fortsatt seg! Det er et legevitenskapens under.
...Dette skulle vel kanskje dekke det viktigste? I morra blir det svolværtur og pakking og nøye bagasjeveiing og en telefon til flybussen så de skal huske å stoppe for meg så sinnssykt tidlig på tirsdagen, deretter et par dager på overnatting hos en gammel bestekompis i Bolterdalen, så skal jeg fly Dornier for første gang i mitt liv og SÅ, hvis alt går som det skal, blir det jul på søttinigraden. Ifølge Sanja skulle jeg hatt med bratsj, brodder og ballkjole, det har jeg ikke, vi får improvisere.
Så håper vi de kommer seg rundt Elvenes-treet i år uten meg! Det skal nok gå bra. Og god jul, hadde jeg også tenkt å få sagt, ja, i tilfelle det blir dårlig med bloggings fra Nya Ålesund, og ikke har de mobildekning der heller. Men vi høres!
- Bror min er kommet heim! Fra AFRIKA. Han har med seg nye vinvaner, sørafrikansk tørkakjøttsnacks og anvendelige ordtak på afrikaans, og nå er det han som skal pushe krydderbrød de siste par bakedagene før jul.
- I fjøsen får jeg hjelp til å regne ut at parringa må være kanskje åtti prosent ferdig nå? Til våren BØR det komme lam som det er jeg som har tilrettelagt for, iallfall noen. Snille værer har jeg hatt med å gjøre, og så er det mer futt i dem såpass tidlig i sesongen! (I romjula er de gjerne begynt å bli lei, og det er så trasig for dem som står der uparra og frustrerte.)
- Juletrehentinga er avsegstyrt, med motorsag, kakao og julesangmaraton. Årets tre var åtte meter høgt, men det blei det en brå slutt på, og langbordet var dekka til nesten like mange som i fjor. Det er et fint selskap, sjøl om jeg merker at jeg er litt misunnelig på alle de som havner i født-rundt-nittennitti-kategorien, for det er så mange av dem og bare én av meg. Og vemodig blei det i år óg, såklart, nå når vi i tillegg til gjesten som er borte for alltid har fått satt selve hovedorganisatoren ut av spill.
- Men når det gjelder akkurat det, så skulle det jo være håp for neste års formiddagsfest! Det triste med å skulle reise videre nå straks er at jeg ikke får med meg at Inger kommer heim til jul. Vi var imidlertid en tur i Harstad på rehabiliteringsbesøk, såpass at jeg fikk gråte litt ukontrollert foran noen jeg ikke visste om jeg noensinne kom til å få se igjen. Men så er hun her fortsatt og hun er fortsatt seg! Det er et legevitenskapens under.
...Dette skulle vel kanskje dekke det viktigste? I morra blir det svolværtur og pakking og nøye bagasjeveiing og en telefon til flybussen så de skal huske å stoppe for meg så sinnssykt tidlig på tirsdagen, deretter et par dager på overnatting hos en gammel bestekompis i Bolterdalen, så skal jeg fly Dornier for første gang i mitt liv og SÅ, hvis alt går som det skal, blir det jul på søttinigraden. Ifølge Sanja skulle jeg hatt med bratsj, brodder og ballkjole, det har jeg ikke, vi får improvisere.
Så håper vi de kommer seg rundt Elvenes-treet i år uten meg! Det skal nok gå bra. Og god jul, hadde jeg også tenkt å få sagt, ja, i tilfelle det blir dårlig med bloggings fra Nya Ålesund, og ikke har de mobildekning der heller. Men vi høres!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar