Påska er ikke over, det er bilder igjen

(Dette er ikke oss, det er noen sånne skikjørere)

Og litt tekst, dessuten. Etter nesten ei uke med milevis av skigåing, jevn tilgang på kvikklunsj og badstu alle kvelder er det vanskelig å finne kontormotivasjonen. I tillegg holder jeg på å fryse forderva når jeg går til jobb uten lanullva, og kroppen er overbevist om at den trenger minst dobbelt så mye mat som en vanlig kantinelunsj for å holde seg sittende i en stol hele dagen. Men kjerringpåsketuren var en suksess! Bra folk og god stemning og mye avsynging av Øystein Sunde-refrenger med variasjoner. Vi har benytta oss til det fulleste av svenske fjällstation-tilbud (forresten ikke av tilbudet om beltevogntransport mellom stasjonene, eller tilbudet om å betale seks hundre kroner for å gå opp på et fjell med en pen mann), og traff rimelig bra både med at vi tilfeldigvis rakk fram til en treretters middag med bordplassering og vinmeny på Blåhammaren og at vi var på Sylstationen den eneste dagen i året de serverer mat der.

Ja, og så var det heldig at vi kom fram til selve Sylarna den siste dagen det faktisk var noe sikt, for da fikk vi jo tatt et par bilder av de her toppene såpass at vi kan kjenne dem igjen en anna gang. Hele resten av turen var basert på svenskenes idiotsikre løypemerking, og i djupsnøen merker man ikke at det er unnabakke engang, om man aldri så mye skal ned fra fjorten hundre meter høge fjell. Det blei kanskje ikke direkte noen fotosafari mellom Sylstationen og Nedalshytta, men det var jo bra for mestringsfølelsen. Forresten er det fint å få gå først i whiteout, du kan leke at du er på tur til Sydpolen og at Amundsen har kommet fram før deg og har satt opp stenger med tyve meters mellomrom. (Som i forrige innlegg omtrent, bare at der er vi kommet til den norske merkinga som prøver å tilpasse seg svensk standard - minus brannbilrøde kryss og brøytestikker - i håp om å unngå at svensker og øvrige påsketurister går seg bort langs grensegjerdet fordi vi har vent oss til at det er uproblematisk å finne fram uansett værforhold.)

Jeg lagde et kart! Det ble slettes ikke så informativt som jeg hadde tenkt, men den blå streken begynner på togstasjonen i Storlien og slutter på verandaen til husflid-souvernir-kafé-fiskekort-turistinformasjonsetablissementet i Stugudalen, der vi venta i to timer på bussen etter at innehaveren stengte klokka fire.

Imellom var det fem overnattinger og noen akseptable fjell, kanskje ut.no-kartet er til mer hjelp (Storvallen - Blåhammaren - Sylarna i to netter fordi vi hadde ei ekstra på grunn av påskebussruter - Nedalshytta og buss heim nesten fra Væktarstua):

Sånn! Lavrisiko-påskeutfart for middelaldrende DNT-byfolk og andre som tilfeldigvis syns det er fint å gå på tur i mange dager på rad og som kan velge å betale seg bort fra å bære med seg mat og telt. Jeg hadde aldri kommet til å komme på dette sjøl, det var bra at jeg fikk være med!

Og jervenduken også.