Det er så lenge du kan leve hvis du eier bare førti plommer, og ikke tusen. Jeg syns det høres ut som et litt optimistisk anslag, men hva vet jeg. Førti plommer er akkurat det antallet som får plass til tørk i ovnen min på én gang, og det blir snacks og snadder og spises fort opp.
I helga forøvrig har det spiltes i orkester, tre hele dager til ende - fine konserter med fine solister. Jeg har blitt utsatt for et kompliment som kanskje slettes ikke var det ("bratsjen din ser jo helt ubrukt ut"), kursa en mallorcaner i kj-/sj-lyden ("Kyss! Kyss! Kyss!") til de måtte rive meg løs, drukket både bra og vanlig øl og ikke tenkt på kontorjobbing en eneste gang, men det blir jeg vel nødt til å begynne med igjen nå, vil jeg tro. (Jeg blei oppringt, forresten, på torsdagen tror jeg det var, av den som har ansvaret for ansettelse i den jobben jeg egentlig ikke vil ha, men søkte på likevel. Det virker som om jeg ligger godt an, æsj eller eventuelt hurra.)
Er den jobben i Tromsø??? :)
SvarSlettStemmer nok det. Og det er aldeles ikke derfor jeg egentlig ikke vil ha den, altså, men det er så mye pro og contra i denne problemstillinga at jeg sparer alt til et helt eget blogginnlegg om ei stund, gjør jeg.
SvarSlettVi vil i alle fall hive oss på "pro-siden" og ønske at du kommer nordover til Tromsø :)
SvarSlett