Det har vært søttendemai i Trondheim, min første, med bunad og fullt symfoniorkester. Det har vært dugnad i borettslaget, min første, der møtte jeg to til av mine usynlige naboer sånn at jeg er oppe i fem nå (av jeg-vet-ikke, kanskje tolv? Femten? De er som sagt usynlige). Det er ingen sak med dugnad når alle overflater på eiendommen er enten murpuss eller betong, forøvrig.
Før dugnaden kunne jeg more meg med å møte opp på jobb og se om folk kjente meg igjen med Brundtland-sveisen. Det er mye moro igjen å hente der, jeg har for eksempel ikke vist dem brillene mine ennå. Før det debuterte jeg som gjestebratsjist på Byåsen, heime hos noen som er så voksne og etablerte at de har salong med øvingsplass til et helt lite orkester.
Før
det var jeg ti dager i fjøsen og tok imot lam med begge hender.
 |
| Men ikke de her, for dem var det far min som tok imot med begge hender. (Foto: Ann Cathrin Stafseth) |
Folk tror det er ferie, jeg blir like overraska hver gang. Kos deg med de søte smålammene, sier de. Vårens vakreste eventyr. Men det er jo et blodslit? Det er hardt arbeid fra morra til kveld samt hele natta, og hver lamming er et spørsmål om liv eller død som slettes ikke er ferdig-besvart når den nyeste nyfødte begynner å puste luft for første gang. På ingen måte. For kanskje klarer ikke lammene å få i seg mat? Eller de lærer seg å finne spenen, men sauen har for lite melk. Eller sauen har nok melk, men så patter lammene bare på ene sida og så ender det med jurbetennelse.
Det blir fort fullt i fjøsen etter hvert som sau etter sau skal deles av med ei grind sammen med sine par-tre-fire ferske blaute lam, og alle lammene må få øremerker mens man fortsatt har kontroll på hvilke som ble født først og hvem de egentlig er sine, og det kommer stadig nye til verden - enten rettveien eller feilveien på den ene eller andre eller tredje eller fjerde eller femte helt vanlige feilstillingsmåten, eller kanskje på en helt ny måte som fødselshjelperen aldri før har vært borti, for eksempel med ryggen først i bananposisjon med hodet ned. Så må navlestrengen desinfiseres, og hvis det er kveld og kaldt må de nyfødte tørkes med halm i fall mora ikke klarer å røkte alle skikkelig sjøl, og halmen må ut av garden igjen før den blir trødd fast i strekkmetallet så skiten ikke slipper gjennom lenger.
 |
| Viktige væsker i fjøsen |
Og så må jo alle voksensauene ha mat, og ikke minst vatn! Vatnet må serveres i bøtter nå når alle gardene er fulle av grinder sånn at det bare er den ytterste sauen mot midtgangen som kan drikke av drikkekaret, og ikke gløm alle de som er blitt flytta ut i gammelfjøsen og går på talle i provisoriske garder i påvente av at lammene skal bli store nok til å få komme ut på mark.Og har du kontroll på alle de tretti lammene som kom til i dag og i går? Der ligger det plutselig et innhult lite krek med hodet under vingen, et av de du sjøl har tatt imot og som du var så fornøyd med fordi du var sikker på at alle tre hadde lært seg teknikken og så så spreke og livskraftige ut, men nå dagen etter er den ene iskald i kjeften og døden nær, han må akuttbehandles med varmelampe, råmelk via sonde og tett oppfølging. Og kanskje rekker du å berge ham, men kanskje ikke, og kanskje er det nok melk i juret til at søsknene kan klare seg - hvis ikke må en eller flere av dem flytte til kopplamgarden og lære seg å patte på melkeautomat. Og mens du fyller nytt pulver i automaten og har individuell opplæring i smokketeknikk med det ene kopplammet etter det andre, så lammer det en ny sau i nabogarden og den får femlinger.
 |
| Den viktigste væsken i fjøsen kan serveres i 60-millilitersdose rett i magen |
Ute på mark er det på høy tid med koksidiosebehandling, og alle lammene må fanges og medisineres. Så detter et strømgjerde ned, og før du vet ordet av det er det sau i veien midt i 80-sona, men samtidig lammer det en ettlamssau og den må øyeblikkelig få overlevert et adoptivlam hvis det skal være noen sjans for at den skal ta det til seg. Midt oppi alt må dyrlegen komme og behandle betennelser og spenetråkk og koldbrann i jur, eller utføre keisersnitt på et børslyng-tilfelle. Etterpå står sauen der med operasjonssåret sitt og får sprøyter med antibiotika og smertestillende etter anvisning, og det er bare å krysse fingre for at melka ikke skal forsvinne så sauen likevel skal kunne få gå med lammene over sommeren.
 |
| Kopplam |
Noen lam må slåes ihjel fordi de er født med misdannelser i skjelettet eller med tarmene på utsida. Noen lam dør av seg sjøl uten at det er noen tydelig grunn. Noen lam blir syke med diaré eller leddbetennelser eller fordi de ikke fikk nok råmelk i sitt første levedøgn. Noen blir avvist av mora, eller de blir glømt igjen når søsknene følger mora for eksempel til andre sida av elva fordi ikke alle nybakte mødre kan telle helt til tre. Det må være folk der til å følge med dem. Det er mange skjebner, det er relativt lite kos og det er det viktigste arbeidet jeg gjør. Kontorvirkeligheten i Trøndelag var det vanskelig å komme tilbake til.
