Jeg har flytta i dag, 25 skritt lenger opp i gangen. Marinlagets to australiaestere kommer tilbake til byen etter ett år borte, og siden det er jeg som har passa Aave sin kontorplass blir jeg pent nødt til å si farvel til den tidligere overingeniøren (nå oppgradert til senior), pakke datamaskinen og installere meg inne hos en avdelingsdirektør isteden. Denne har tatt ferie og vet nok ikke at vi er blitt naboer, men det finner han fort ut. Nykontoret er av type akvarium, jeg skal se om jeg kan overtale folk til å begynne å kaste mat inn til meg over den gjennomsiktige pynteskilleveggen.
Det er veldig stilt på jobb, vi fyller tre av tyve lunsjbord i kantina. Jeg prøver å skrive artikkel, og når jeg ikke får det til varierer jeg med å prøve å fylle ut Norges skumleste skjema:
Personopplysningssblanketten. Saken er den at jeg skal sikkerhetsklareres, sånn at jeg kan få komme inn på det hemmelige rommet med de mange store datamaskinene, men den prosessen krever at Den norske stat får vite fødselsnumrene til mine tidligere samboere og alle utenlandsadresser min mor har hatt de siste ti år. Jeg må oppgi kontaktpersoner i og utenfor arbeidslivet, sannsynligvis fortrinnsvis uten muslimsk-klingende mellomnavn, og gjøre rede for min økonomiske situasjon og for hvorvidt mine venner bruker narkotika eller planlegger spionasje. Jeg gjøres oppmerksom på at opplysninger vil bli innhentet fra fremmede staters myndigheter og bes om å fylle ut blanketten for hånd så ikke digitale spor av det jeg skriver skal komme på avveie.
(Som en bonus i skjemaprosessen har jeg dessuten lært forskjellen mellom helt alminnelig konfidensielt nivå og det skikkelig skikkelig hemmelige
Cosmic Top Secret, som faktisk heter det. Forskjellen er som følger: Den som vil ha tilgang til de kosmiske mysterier må, i tillegg til de før nevnte opplysninger og andre som er felles for alle sikkerhetsnivåer, også framskaffe fødselsnumrene til sine foreldre og søsken. Oi oi.)
Uansett: Endelig føler jeg at jeg får uttelling for å ha vært et sant dydsmønster hele mitt liv! Jeg visste det ville lønne seg før eller senere, om enn bare ved at jeg kan krysse "nei" i rubrikken for domfellelse, anmeldelse, etterforskning og påtaleunnlatelse, og si med hånden på hjertet at jeg aldri har prøvd doping eller har måttet søke medisinsk eller annen hjelp for alkoholproblemer. Ikke bruker jeg regelmessig medikamenter som påvirker min dømmekraft heller, etter det jeg kan bedømme. Alt i alt må jeg være den perfekte kandidat til å få tilgang til virkelig detaljerte havbunnsdata! Sånt er nemlig ikke for hvem som helst, som dere sikkert skjønner.
...Nå er det natt og det er blitt helt mørkt og jeg har bakt et brød med müslismak. Jeg skal legge meg, men skulle vel ha klart å produsere et bilde, kanskje? Okei, her er Johan sin kjempegrønne kajakk fra lørdagens shorts- og singletpadling i Jonsvatnet, der vi tok oss til rette på privat grunn og etterpå fikk klar beskjed om at det var selvfølgelig helt greit.
Dermed skulle det være bevist at jeg ikke bare kaster bort tida på kontor, jeg drikker også øl, spiller brettspill og lar meg invitere på padletur! Og uansett er det siste kontoruka på ei stund, det her, for snart skal jeg bare seile og seile og seile.
