Det var Alenka, Jadranka og Liz og jeg
som sku på hytta til mora til Tines kjei
nei vent nå litt. (Tine sin kjæreste heter Rikard, nemlig.)
Men mora til Rikard er grei, og hun har hytte i Romsdals-strøket, og Tine fikk lov til å invitere på nyttår for geologer og assosierte. Med nyåret rett rundt hjørnet var vertskapet imidlertid fortsatt utslått av skrekk-influensa, og vi som hadde kommet kjørende fra Trondheim med bilen full av mat og anorakker måtte pent ut og leite opp skiføre alene. Vi fant det på traktorveien, men bare der, og årets siste skitur kulminerte dermed med spasering bort til en stor stein og kvikklunsjspising på den. Så gikk vi ned igjen og satte oss til for å underholdes inne resten av helga, i regn og syv plussgrader.
 |
| Vi spaserer bort fra en stor stein |
Liz bada i havet og skal ha full anerkjennelse for det, forøvrig var vi kanskje én tur på verandaen (men med stjerneskudd!). Det var selvfølgelig fint likevel, med mat fra fjern og fra nær og ikke minst fra Inderøya og med nyttårsyatzy med ekte premie og med IQ-tester på rundgang og med soving til langt på dag. Vi diskuterte amerikansk økonomi og norsk psykisk helsevern og jeg strikka et par tøfler som jeg hadde fått til jul, de blei ferdige rett før jeg vant den ekte yatzypremien.
Så blei det 2013, det er rart med det, og vi innleda året med en skrekkelig dårlig Brad Pitt-film med elefanter i, den bør helst ikke bli representativ for kulturtilbudet fram til neste nyttårsaften. Deretter var det heimtur i marginalt mindre full bil og en udramatisk start på ny kontorsesong, men nå er jo alt det her allerede lenge siden og det må nye innlegg til for å få fortalt om nye eventyr om for eksempel neseblod på stor konferanse eller bålbrenning i søkkblaut granskog. En anna gang! For nå har jeg besøk av Jonathan, nemlig, og dessuten er det natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar