Holder det jeg lover 5

Jeg rydda i trappa i tilfelle jeg skulle komme til å få besøk en dag, det er så fint når folk klarer å komme seg både opp og ned uten kreativ skreving. Blant frukt og kontaktlinser og nøkler og tiggerbrev dukka det opp ei liste på tre gule lapper: "Indre/Ytre Gjesøya, Kjeholmen, Rundholmen, Flatholmen, Fyllingen, Utflesøyan, Dypingen, Skarvholmen, Floholman, Åsandøyan, Frugga, Floholman [noen andre], Buholmen, Lyngøya, Godvikholman, Dypingvika, Galtsundholmen, Store Terøy + Lille, Egghomen, Revskjeran, nån med skarv på, S__holmen S for Nyksund, Gjæva, Stavøya (utfor), Sandholmen + sørom, S på Hjellsandøya, Frugga igjen, det vi ikke kom i land på -> Rivskjæret".

Og hva var så det her? Ikke nødvendigvis noen kjempesolid geografisk informasjon som står på egne ben, for nå gjorde jeg et kjapt kartsøk og fant rundt 175 rundholmer og enda flere lyngøyer, 26 terøyer, 27 floholmer, 115 skarvholmer og åtte plasser i Norge som heter Gjæva - men akkurat denne ramsa er altså stoppestedene på Den Ekte Geologens vei til ferdiggjøring av et skikkelig bra vesterålskart. De leker ikke kartlegging, berggrunnsgeologene, det er nemlig sånn at man skal i land overalt og ta på steinen før man får lov til å si hva det er. Så når maringeologene likevel var i strøket med en høvelig båt i anledning skjellsandkartlegging, så så berggrunnslaget sitt snitt til å sende med en av sine i et par dager, og sånn hadde det seg altså at jeg fikk gå på land på alle holmene i Bø og Øksnes Vestbygd. Sånn her omtrent var det:

(Floholmen må nok klikkes på for at vi skal vises - jeg er øverst)

Konsensus før jeg kom ombord i Bodø var at det kom til å bli lange late dager med fiske og hekling av grytekluter mens Den Ekte Geologen var på holmene og pikka stein, men dengang ei, det var rett i berggrunnskartleggingsassistansen og jeg fikk være med overalt som moralsk støtte under spennende landgangsoperasjoner, som steinbærer og som sambandsoffiser. (Så det blei et stress å få de gryteklutene ferdige til søttendemai, men det gikk akkurat.) 

Operasjon finn-en-stein: Ikke lov å bruke slegge i naturreservatet

Jeg lærte litt om stein (bittelitt), og så erfarte jeg igjen at hvis du kommer til en interessant plass i fjæra og lurer på hvorfor det ser ut som det gjør her, så må du helst ha med deg minst tre geologer for å få et brukbart svar, for den som ser på mineralene bryr seg ikke det skvett om deformasjonen og den som kan forklare foldinga legger knapt merke til at det er jettegryter der engang. Og jeg fikk høre at det var mye spennende å finne, men akkurat detaljene i det er litt uklare for meg, det gikk mye i charnokitt og i overraskende gneis-varianter. Men noen bergarter er også så selvfølgelige at de kan kartlegges med kikkert på fem meters hold uten landgang! (Og da får ikke holmen strek under seg på lista, og det er nå det må innrømmes at jeg har visst ikke vært i land på alle skjær i Bø kommune likevel, for de er lagd av mangeritt hele bønsjen.)

Geologen er ikke i tvil

Geologen er litt mer i tvil, for her er det bare tang å se (så akkurat Utflesa blir vel stående igjen som kvit flekk)

Etter tre dagers øyhopping reiste geologen heim for å gå i barnetog, mens vi standhaftige søttendemaiforskere blei igjen og grabba skjellsand hele pinsehelga. Sjampanjen og rømmegrøten blei inntatt på Stø i år, men protokollen som slår fast at det skal spilles Mattis etter middagen blei brutt til fordel for surfing på et sjeldent tilfelle av internett. Ellers var det finvær og helt unødvendig sjøsjuke og masse skikkelig skjellsand og veldig mange fine plasser og et hav av lundefugl, og vi hadde med oss den rette sorten reiselektyre og alt:

Så sånn var nå det. Båten kommer ned igjen mot slutten av juni, hvis jeg ikke tar feil (etter Porsanger og Magerøya), men det blir ikke mer skjellsandfiskeri på meg i år. MITT neste tokt starter i slutten av juli, i selveste Barentshavet, og det blir nok andre boller! Men den tid den sorg, og jeg har forresten to uker i Vest-Finnmark på tapeten aller først.

Hej då grabben, vi sees igjen!