Hoi, her var det ei stund siden. Pappvinen er blitt dårlig, kirsebærtreet har blomstra av før jeg fikk fotografert det en eneste gang og jeg har vært på fem flyplasser og fått fjorten nye vannblemmer på diverse kroppsdeler. Den som fortsatt følger nøye med på AISen har sikkert mer kontroll enn det jeg har på hvor Forskningsfartøyet befinner seg (Porsanger, antakelig?), men jeg har altså vært på land nå i over to uker. Og her på land går det unna, her er det bratsjplikter og Braute-arbeid og folk som det skal grilles sammen med, og noen ganger må man seile katamaran og noen ganger må man tidlig opp og donere blod til de verdig trengende og noen ganger må man være flue på galleriveggen når fire menn synger Ronja Røverdatter-sanger i bryllupet til noen man ikke kjenner.
Men ofte, sånn som nå, blir det seint og man er rett og slett nødt til å legge seg før man nesten får skrevet noe som helst! Fordelen med det er at det blir lett å finne tittel til de neste par innleggene, som jeg hadde tenkt skulle handle om sjølivets byrder og gleder. Her er er bilde så lenge, med Hovden på (klikk det gjerne stort), god natt.
Men ofte, sånn som nå, blir det seint og man er rett og slett nødt til å legge seg før man nesten får skrevet noe som helst! Fordelen med det er at det blir lett å finne tittel til de neste par innleggene, som jeg hadde tenkt skulle handle om sjølivets byrder og gleder. Her er er bilde så lenge, med Hovden på (klikk det gjerne stort), god natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar