Gjørmetokt

Klokka fire i morrest var det plenty med gjørme på dekk, og det var bare å hive seg i oljehyret og gi seg i kast med de forskjellige variantene: Gjørme fra grabb, gjørme fra boxcorer, gjørme fra multicorer. Biologene har i tillegg gjørme fra trål å forholde seg til, det ser gjerne omtrent sånn her ut:

Multicoreren er geologene sin prøvetaker, det er et finstilt instrument som veier tusen kilo og består av seks pleksiglassrør med fjærbelastede utløsermekanismer som skal sørge for at rørene lukker seg når de er kommet ned på bunnen (dette burde jeg hatt et bilde av, merker jeg, men det blir ikke i dag - forresten hadde jeg med et sist, det er vel nummer fem). Det går med noen timer til å armere den og få den ut i havet og trygt opp igjen med full fangst, og videre få gjørma ut av rørene centimeter for centimeter og pakke den pent enten i plastposer eller i aluminiumsfolie, men det er om å passe på at det ikke kommer metall borti de gjørmeskivene som skal analyseres for tungmetaller og ikke plastikk borti de som skal analyseres for organiske miljøgifter - og så skal det vaskes og vaskes og vaskes (glasimarin gjørme er vanvittig seigt) og til slutt er det papirarbeidet. På åttetimersvakten min i dag rakk vi akkurat over én runde med multicorer, det er tilfredsstillende! I natt ligger det an til at det kommer opp en ny multicorer cirka når jeg skal stå opp, så da har jeg jo en plan for morradagen også.

Barentshavet har behandla oss bra så langt, det er skimrende lyseblått som i Karibien og ugjennomsiktig som om noen står og tømmer ut surmelk i det en plass. Og sol har vi hatt i dag - det har vært for varmt i oljehyret - og skodde har vi nå, men fortsatt melkehav og fortsatt ikke noe sjø å snakke om. Mange takk for det, Barentshav!