Fritidskonvergens

Er det lov til å bare gå på skøyter hele helga? Når det er sol og en meter med is og når alle råkene på Meltingen har frosset til slette autostradaer i sikksakk mellom småkuperte ruggelflak og beksvarte bunnløse krystallklare speil der man bare må stå helt i ro (for skøytene får ikke feste) og fortape seg i at det er som å se inn i ei kjempediger klinkekule.

Dessverre, nei - det er symfoniske plikter å skjøtte og et sekstimanns orkester blir ikke sittende og vente på scenen på at nestbratsjisten skal få tatt fine bilder av is. Praktisk er det imidlertid at scenen denne gangen hører til i Inderøy kulturhus, sånn at det virkelig lar seg gjøre å kombinere saktegående opplevelsesskøyting med halvdesperat generalprøveterp på én og samme formiddag.

Men det er klart, når orkesterbussen går heim allerede på søndagsmorraen siden det er en konsert igjen som skal spilles, i Frimurerlogen, så blir Innherreds-helga litt i korteste laget. Jeg måtte kompensere med en lynkjapp ekstra-togtur på tirsdagen, og se her hva huseieren blir nødt til å ta inn fra postkassen bare man er borte en eneste dag:

For om noen timer blir det fjerde sjuendefebruar-morra i Fyrstikkeska (ikke femte, nei, det var jo en i Sankt Petersburg), og jeg har fått pakker å pakke opp! Det gleder jeg meg både over og til. Bursdag, altså, det er gode greier, om enn man (jøss) når det tallet som var det mest spennende av alle en gang mot slutten av forrige årtusen (jøss igjen).

Og så må vi ikke glemme å rope hurra både for Samefolkets dag og for den andre gebursdagen til min koftekledde slektning i Tromsø! Ho er nok lagt nå, regner jeg med, og jeg skal følge hennes eksempel. Men i morra er jeg blitt lovt kake på Straumen!