Tjuesj...nei, forresten!

For nå er det høstferie på Elvenes, med sau og kanelsnurrer. Til i overmorra!

Tjuefemte toktdag: Vi ser oss slått

Etter to døgn med ligging på været kasta toktleder inn håndkleet rundt middagstider i dag. Det varslede opplettet kom ikke, og dermed blir det ikke mere filming av havsens bunn - nå steamer vi til Bodø for full maskin og er sikkert inne i natt. Hurra for det!

(Seinere en gang ser jeg ikke bort ifra at jeg kommer til å skrive et oppsummeringsinnlegg om hva vi har gjort og hvorfor og sånn, men det må komme litt på avstand først, for akkurat nå er jeg så forbanna lei og det går drastisk ut over formidlingsevnen.)

Tjuetredje toktdag: Kulingen ska svælles der vi e

Ja, vi tok altså laust fra Bodø til slutt og filma videre med de kamerafunksjonene som var. Det holdt et par dager, til det blei bestemt å bruke et finværsvindu til å få unnagjort det vi kunne rekke over av de djupstasjonene som står igjen, men på to tusen meter slo elektronikkdjevelen til for fullt og det blei bare styr og mas. Og før man visste ordet av det var det ikke finvær lenger, og siden filminga forutsetter bølgehøgde under fire meter og ikke mer vind enn at de klarer å holde båten i ro på nøyaktig posisjon, så ligger vi her ytterst i Trænadjupet og avventer mens vi spyr litt i ny og ne (eller kanskje det bare er meg). Værmeldingene er dårlige i alle kanaler og forskerne ser på film imens, eller skriver blogg, eller spiller Nintendo Wii med mannskapet.

Det er nok tokt nå, det har egentlig vært nok tokt lenge. Men det er lys i enden av tunnellen, for i dag har jeg kjøpt meg flybillett fra Bodø til Skagen! På torsdagen er toktetappen slutt og det er min tur til å gå i land etter å ha sagt farvel og lykke på reisa til de av biologene som skal være ombord til tjuende oktober, tro det eller ei, og til geologkollegene som skal komme og overta for oss to som er ferdige for i år. Hoi, det blir bra.

Tjuende toktdag: Landlov

 

De hadde øl i Bodø, viste det seg, og whisky også, men det var i går. I dag er den nye toktlederen kommet ombord og Korallreven er reist heim, men de reservedelene blei det verre med. Den ene pakken viste seg å ikke være sendt, den andre inneholdt noe som ikke var bestilt og som slettes ikke kan brukes. Nå roper stuerten til middag og vi ligger til kai fremdeles, jeg går opp og finner ut hva beslutningstakerne er kommet fram til.

Attende toktdag: The botten is nådd

I MORRA er det bare EI UKE til toktetappen er OVER og jeg kan GÅ I LAND. Der skal jeg BEVEGE MEG UTENDØRS, SPISE GROVBRØD, TREFFE ANDRE FOLK og generelt GJØRE TING som IKKE er å følge med på enten en havbunnsvideo eller en seismikklinje.

Det skal bli deilig. I morrakveld skal vi forresten til Bodø, sies det, for å få ny toktleder og reservedeler til kameraet (alle veddemålene våre blei gjort til skamme, det har nemlig ikke kræsja siden forrige tirsdag), og det tenker jeg også blir bra. Kanskje de har øl der, til og med.

Etter det: Bare ei uke igjen.

(Og forresten så er det tross alt marginalt bedre å stirre på grusholdig sand på en dataskjerm enn å bare ligge i ro og vente på at kulingen skal gi seg. Klokka fem i morges regna jeg ut at av de siste tredve timene hadde jeg sovet i tjueen.)

Tiende toktdag: Nede på bunnen i det mørke hav

...sitter en liten djevel og ødelegger elektronikk. På to og en halv kilometers djup holder vannet minusgrader og trykket er ekstremt (noe sånt som 250 atmosfærer, blir det vel), så underlige ting kan skje med kamerariggens mange komponenter. Ti sekunder etter landing på toktets første djupstasjon gikk skjermen i svart og kameraet måtte opp på dekk igjen for å bli studert – der virka alt fint igjen. Teknikerne skifta noen deler for sikkerhets skyld før neste dykk, men da vi skulle starte nytt opptak på bunnen var det zoom og tilt og fokus som var borte. Nå er det ikke bare bare å drive og hive instrumenter flere tusen meter opp og ned i ei handvending, maksfarta på vinsjen er én meter i sekundet og det blir dermed halvanna time venting for hvert nye forsøk, så i dette tilfellet endte vi med å kjøre videotransektet likevel. Biologene ble nødt til å ta artsbestemmelsene på gefühlen, men det er bedre enn ingenting. 

Her er kamerariggen: Et dreibart hovedkamera, to lyskastere, tre bein, fire laserprikker for avstandsbedømming og sikkert mer enn fem andre avanserte detaljer

Her er videorommet der bildene kommer på skjerm i sanntid og der alle sitter og roper latinske navn så høyt de kan

Her er det noe som har gått til helsike igjen, kanskje det hjelper å ta ut alle ledningene denne gangen?

Ellers er det jo spennende med djupstasjoner! Der nede bor det sjøanemoner som kan klatre og halvblind rumpetrollaktig fisk som angriper alt rundt seg når de merker at det er noe ukjent i nærheten, og så er det plenty med geologiske utfordringer. (En loddrett vegg av knallharde, kompakte sedimenter full av stein og blokk midt i en endeløs flat slam-ørken to hundre kilometer fra land?) Da det var mannskapsskifte på Sortland i går fikk vi NRK ombord, og i dag har de begynt å lage Ut i naturen-program om oss, men foreløpig er jeg redd biologene har stjålet det meste av showet. Hvis det de tok opp i dag blir med i programmet får dere kanskje se vakthavende geolog Elvenes i rollen som "menneske som sitter bakerst og holder kjeft fordi hun ikke har mikrofon og dessuten er redd for å si noe teit på TV, men som skulle ønske at det kom fram at hun faktisk utfører en viktig oppgave likevel".

...Oi oi klokka er snart ti. I morratidlig kan det godt hende at de er begynt med gjørmeprøvetaking når jeg står opp, da blir det action - nå må jeg sove. Men forresten så vil jeg først ha bokført at i dag har jeg sykla på trimsykkel for alvor for første gang i mitt liv, og at det er det aller kjedeligste jeg kan huske å ha vært med på siden vitenskapsfilosofidelen av exphil. Romaskinen var bedre! Min treningsapparatdebut er altså et faktum.

Niende toktdag: Potetopptaking!

Se, det var vel ei avveksling jeg ikke helt hadde regna med.