Pøbelstreker V

Hva er forskjellen på en fiolin og en bratsj? Det tar lenger tid å male en bratsj på gjerdet.

Det står til liv

Og ikke bare i Bodø der det virkelig gjelder (det her er det såvidt jeg tør å skrive, det er basert på gode nyheter fra søndagen men det er jo allerede lenge siden, jeg krysser fingrene igjen), nei, også her hos meg står det til liv i helt hverdagslig lettvekterbetydning. Og vel så det, egentlig, det er jo mye på gang og plutselig ganske kort tid til alle de ukene med avspasering begynner.

Men blir det tatt noen bilder? Tydeligvis ikke. Og kan man holde på med bloggoppdatering i det vide og det breie og bare late som om teksten er interessant nok i seg sjøl? Nei for tenk. Så dette var nå bare så dere skulle få noe igjen for dagens museklikk, thank you and good night!

(Forresten, nå når jeg tenker meg om så finnes det vel kanskje noen bilder, eller hva, Sissel&Alex? Brettspill og whiskyfyll, det er vel nettopp sånt som den store verden trenger å få se - jeg sjekker med rette vedkommende og kommer tilbake til saken.)




Oppdatering: Hoho! Hurra for andre folk sine smarttelefoner.

Utilsikta sympatifiske

Det var ikke meninga å legge opp til sånn facebook-aktig sjølmedlidenhet av typen "å, det er så synd i meg men jeg vil ikke si hvorfor, dere må spørre" her sist, jeg beklager og lurer på om jeg kanskje skulle skrevet noe helt anna isteden. Uansett, for å komme flere bekymringsmeldinger i forkjøpet blir jeg visst nødt til å si et par ord til om saken: Jeg fikk fryktelig dårlige nyheter heimefra på torsdagen i forrige uke, om akutt sykehusinnleggelse for en av de aller nærmeste. Det er ikke noe jeg kan gjøre, og ikke vet jeg noenting heller - jeg er ikke teknisk sett pårørende - så jeg bare venter mens jeg gjør alminnelige greier fram til begynnelsen av desember når jeg forhåpentligvis kan cashe inn alle de her avspaseringsdagene og reise heim for å gjøre nytte for meg.

Jeg er redd og bekymra, selvfølgelig, men det er såvisst ikke meg det er synd i i denne saken her og det hjelper ikke å gruble. Dessuten skjer det andre ting óg, fine ting, som den der instant-Tromsø-opplevelsen med så mange venner på bare ei lita helg, for eksempel. Jeg har til og med så smått begynt å fuske litt i hjerteknuserfaget igjen, tro det eller ei! (Men akkurat det spørs det vel om det kommer til å bli noe særlig mye blogging om - jeg nevner det visst bare av ren ekshibisjonisme.)

Det var ei rett beslutning

Tilbake i Trøndelag! Det er høljeregn her også og i dag måtte jeg flytte ut av mitt nye kontor igjen fordi de må rekke å bygge en vegg der før regnskapsåret er omme, men det var jo moro den uka det varte.

Her ser dere hvordan det var i Tromsø, det var fine folk og lange lukkertider. BARE fine folk var det der, faktisk, og de gav meg mat og kaffe og tok meg med på tur (det er en uslåelig kombinasjon). Det var ei god helg, men det viser seg å være litt vanskelig å formulere seg om fine ting nå når det er så veldig, veldig dårlige nyheter heimefra å forholde seg til, så jeg tror vi avslutter her så lenge!

Stikker til Tromsø en tur, jeg

Det er jo fortsatt ikke noe internett i fyrstikkeska og jeg har en mengde fridager jeg må bli kvitt. Og SAS og Norwegian er billige og Eeva og Sanja skal feire bursdag og de har invitert alle jeg kjenner, og jeg vet at jeg høglydt har erklært at jeg har gleda meg sånn til å sitte helt i ro i Trondheim i over en måned nå når jeg endelig er ferdig med all pliktferieringa på Røstbanken og i Baskerland og der, men det var visst dessverre ikke helt sant.

Når var jeg i Tromsø sist? Det var i juni, på sommerturnéen. Denne gangen meldes det høljeregn og det arrangeres grillfest, og jeg er blitt lova en plass å rulle ut soveposen på mitt gamle Dagtun og det er så mange folk jeg håper at jeg får treffe! Når det gjelder den dårlige samvittigheten for ukritisk bruk av fly bare for å more seg ei helg, så har jeg nettopp lært av Johan at det er bare å redusere antallet framtidige barn tilstrekkelig, så går miljøregnskapet opp.

Det var vel alt fra kontoret i dag. Hvis jeg er heldig nå, så er den nye ruteren på plass og kobla til når jeg er tilbake igjen på søndagskvelden, og da kan jeg jo vise bilder og sånn! Det skal bli bra.

(Jeg bruker Statens strøm, unnskyld Staten)

Det er fritt for internett heime! Heldigvis er det lov å skrive blogg på jobb når man først er her på en lørdag og man har stempla ut etter å ha rydda seg ferdig etter høstfesten. Den blei vellykket, tror jeg? Jeg slapp å tale til slutt, det var nok det beste for alle parter, og sjøl om jeg egentlig ikke syns at norske koldtbordtradisjoner fra tidlig åttitall fortjener å gjenopplives blei folk tydeligvis mette og så ville de danse hele natta. Nå gleder arrangørene seg til november 2012, for da er det igjen vår tur til å oppvartes og til å ha vorspiel og til å kunne gå med høge hæler. (Forhåpentligvis blir det sjans til å gå med høge hæler også før november 2012, men dere skjønner hva jeg mener.)

...Her dukker sannelig min nye kontorkamerat opp, midt på blanke lørdagsettermiddagen! Det vil si, det er hennes kontor og det er jeg som er den nye her jeg sitter på plassen til han-som-jeg-delte-kontor-med-da-jeg-var-helt-fersk-og-ny. Det er på tide å skrive seg ferdig og gå heim, men det var et par andre ting jeg hadde lyst til å nevne først:

1) Gjett hvor artig det er å bruke fjorten tusen kroner på polet? Det er kjempeartig. Enda artigere er det å leite opp retro-sprit for å få baren passelig tidsriktig (bare at det er vanskelig å beregne brennevin, og nå sitter vi igjen med litervis av klassisk gin og vodka og whisky som neste års personalforening kan kose seg med å prøve å prakke på folk. Og med klassisk mener jeg virkelig klassisk, Golden Cock-klassisk. Huff).

2) Etter TI DAGER kom pinnedyrene fram til Bergen! Og det var bare én av dem posten hadde klart å ta knekken på (hm), det er utrolig. Jeg er nok fortsatt pinnemishandler, men nå endte de jo opp med et nytt godt hjem, og det er kanskje en formildende omstendighet.

3) Flybillettene er bekreftet og det ligger an til jul hos Sanja i Ny-Ålesund, tenk på det! Og det er også fryktelig artig å se hvor forskjellig folk reagerer når jeg presenterer den planen, alt etter om de allerede vet hva Svalbard dreier seg om eller om de ikke gjør det: Stjerner i øynene eller overrasket vantro, ingen mellomting. (Enn at jeg kjenner så mange folk nå som rett og slett ikke skjønner hva man skal der å gjøre? Som ikke vil reise til Svalbard engang! Det er underlig, men jeg får bære over med dem.)

Okei, nå sykler jeg heim. Men det kunne passa med et bilde fra bedriftens høstfest til slutt, sant? Jeg har ingen fra i går, vi tar ett fra 1984 isteden.

Det skal bli fint å finne tredve år gamle festbilder av meg sjøl på internett i framtida, det gleder jeg meg til.

Nå går jeg glipp av en fest

...men det er greit og det er med vilje. Og den var hos folk jeg egentlig ikke kjenner og sjøl om jeg til vanlig ikke lar en sjanse til utkledning gå ugrepet forbi på denne måten så var jeg så opptatt med å drikke øl og spille ukulele i helga at jeg ikke rakk å legge kostymeplaner, og det er ikke så farlig, merker jeg.

I postverkets dyretransportsak er det intet nytt, så enten er pakken kommet fram i hemmelighet eller så sitter jeg igjen som pinnedyremishandler. Stakkars krek, jeg hadde virkelig ikke tenkt at det skulle ta ukesvis å sende et brev fra Trondheim til Bergen.

(Burde det forresten være mindre trist å ta livet av dyr som er identiske kloner av andre, levende dyr som fortsatt bor i kakeboksen sin? Og hender det at alminnelige kontorpotteplanter inspirerer til indre diskusjoner om moralfilosofi? Jeg har bare én kontorpotteplante og den er høyere enn meg og regnes dermed ikke som alminnelig, så jeg vet ikke.)

Ellers: På fredagen går jeg glipp av en fest til, men det er fordi jeg skal arrangere den. Og holde tale, muligens - jeg har allerede begynt å ha mareritt om hundreogtyve høflig skuffede gjester.

Men alt går jo, sies det. Enten går det bra eller så går det over. Og det er lyspunkter i tilværelsen, spesielt på morraen nå når vi har stilt klokka og jeg våkner nesten av meg sjøl, og så har jeg jo fått pakke i posten med klippfisk & rotfrukter og lider dermed ingen nød overhodet, og så var det egentlig en lettelse å omsider ha blitt nødt til å se seg sjøl på nett-tv sånn at man er ferdig med det!