Fritidskonvergens

Er det lov til å bare gå på skøyter hele helga? Når det er sol og en meter med is og når alle råkene på Meltingen har frosset til slette autostradaer i sikksakk mellom småkuperte ruggelflak og beksvarte bunnløse krystallklare speil der man bare må stå helt i ro (for skøytene får ikke feste) og fortape seg i at det er som å se inn i ei kjempediger klinkekule.

Dessverre, nei - det er symfoniske plikter å skjøtte og et sekstimanns orkester blir ikke sittende og vente på scenen på at nestbratsjisten skal få tatt fine bilder av is. Praktisk er det imidlertid at scenen denne gangen hører til i Inderøy kulturhus, sånn at det virkelig lar seg gjøre å kombinere saktegående opplevelsesskøyting med halvdesperat generalprøveterp på én og samme formiddag.

Men det er klart, når orkesterbussen går heim allerede på søndagsmorraen siden det er en konsert igjen som skal spilles, i Frimurerlogen, så blir Innherreds-helga litt i korteste laget. Jeg måtte kompensere med en lynkjapp ekstra-togtur på tirsdagen, og se her hva huseieren blir nødt til å ta inn fra postkassen bare man er borte en eneste dag:

For om noen timer blir det fjerde sjuendefebruar-morra i Fyrstikkeska (ikke femte, nei, det var jo en i Sankt Petersburg), og jeg har fått pakker å pakke opp! Det gleder jeg meg både over og til. Bursdag, altså, det er gode greier, om enn man (jøss) når det tallet som var det mest spennende av alle en gang mot slutten av forrige årtusen (jøss igjen).

Og så må vi ikke glemme å rope hurra både for Samefolkets dag og for den andre gebursdagen til min koftekledde slektning i Tromsø! Ho er nok lagt nå, regner jeg med, og jeg skal følge hennes eksempel. Men i morra er jeg blitt lovt kake på Straumen!

Nesten en hel januar

Høgste heia i Verran

På en mandagsmorra står jeg kjempetidlig opp, blir kjørt til toget og slumrer ombord i et par timer før jeg kan gå av og gå på jobb med sekken full av helgebagasje: Skøyter, notestativ, datamaskin. Kamera med nytt minnekort. Bratsj, mobillader, gamasjer og ullundertøy. Etter jobb drar jeg heim og vasker klær og ser på engelsk krim på nett-tv (det er artig når man har vært på ekskursjon i akkurat den fjæra som krimen handler om, den var liketil med på fjellkollasjen fra sist) mens jeg strikker akkurat den genseren som jeg mangla i Trondheim for fjortendager siden da det var så fantastisk kaldt. Så sorterer jeg helgebilder og gleder meg til at det skal bli fredag igjen, sjøl om det ikke kommer til å bli tid til noen nye kryss på kommunekartet da, på grunn av orkesteraktiviteter. 

Største knuken i Inderøy

Det er jo ellers en uvanlig vinter, med skrekkelig skogbrannfare og strålende skøyteis. Piggdekkene knastrer og bråker på avbæra sykkelsti og det har ikke vært nedbør i Trondheim siden lørdagen i uke 2, ifølge Yr. Så mye nedbør var det ikke da heller, for dagen etter var vi nemlig og gikk på skøyter på Follsjøen i seksten minusgrader, og der var snømengden uproblematisk for sånne som ellers kan gå på skøyter - ikke grynning i det hele tatt. (For den som absolutt ikke kan gå på skøyter, men iherdig prøver å lære seg det, så gjør det nesten ikke noe at det er litt snø sånn at man ikke ser de skumle sprekkene som det går an å kjøre skøyta fast i hvis man kommer på langs av dem. Men det er klart, blir det for store skavler har man jo et anna problem igjen.)

Langsom skøyteekspedisjon i vinterkvelden

(men jeg tør jo ikke å bære kameraet sjøl, så da blir det bare meg på bildene)

Skavlstrategi 1: Staking

Skavlstrategi 2: Labbing

Og noen ganger ser det altså sånn ut

Nå er det kveld forlengst, jeg skal tidlig opp og ha HMS-kurs hele dagen. Sånn er det nemlig å være i byen og på jobb, tydeligvis, det blir lite skøyteøving og all den fine isen bare ligger der i solskinnet.

Men det var fint å få ut bilder på internett igjen, det tror jeg sannelig jeg skal gjøre mer av!

Fire bilder fra 2013, del 4

Sist men ikke minst en heil gjeng med FOLK. (Her er det om å ikke føle seg forbigått, for husk at jeg kanskje ikke fikk til å ta noen ordentlige bilder av deg i år, og regler er regler også i kavalkadesjanger.) Med dette setter vi strek så jeg kan gå og finne Jostu-kjolen og glitterstrømpebuksa, og etterpå er det godt nyttår til alle!

(Det er vel cirka de samme plassene som alt det forrige, tenker jeg. Hvis du bare skal se nærmere på én av kollasjene, så tror jeg ikke denne er noe dårlig valg.)

Fire bilder fra 2013, del 3

Og HUS!

Styrhus, lysthus, eldhus, løfting, naust, Vågå, Elvenes, Tromsø, Hilleberg...

Fire bilder fra 2013, del 2

Videre: FJELL.

Tafjord, Skata, Dorset, Glittertind, Hinnøya, Seiland, Trollstigen, Strøna, Bjugn, Røra, Steiraheia...

Fire* bilder fra 2013, del 1

Det er nyttårsaften og jeg sitter langt nord i Gudbrandsdalen og samler meg til en siste kraftanstrengelse som skal veie opp for en 2013-oppdateringsfrekvens som ærlig talt har vært bra mye lavere enn jeg er fornøyd med, men sånn er det jo med alt og i det minste har jeg jo fått gjort en masse artig i år om det nå er blitt dårlig dokumentert akkurat her på mitt internett. På Nigard Svare lukter det lammesteik fra ovnen og einerbålet skal være klart til opptenning og Trond som bor på Vågåheimen er henta heim for anledninga og slumrer i stolen, mens vi andre har spilt Ticket to Ride i dagesvis og Ivar har formatert doktorgraden sin og kunne endelig sette seg til med julebrevskriving for de siste par-tre årene under ett. 

Og det viser seg at sjøl om jeg har vært med på alskens i året som straks er ferdig, så greier det seg med fire kategorier for å få presentert det meste. Hvis jeg bruker ett blogginnlegg på hver, så får jeg et kjærkomment puff på desemberstatistikken! Vi begynner med HAV, og så håper jeg at det skal gå an å klikke bildene så store som man vil.

Barentshav, Norskehav, Straumen, Børgin, Sørøysundet og Den engelske kanal.

 

*...jeg lurte dere, det er jo kollasjer! Så da blir det en sånn 60-70 bilder, haha.

Mor mi har gebursdag

...og jeg rekker akkurat å grave fram et arkivbilde før dagen er omme! (Det jeg ikke er riktig så flink til er å finne et bilde der ikke jeg sjøl er den som tar opp mest plass.)

Mi mor er ei topp mor, den beste jeg vet om - dere kan gjerne være misunnelige. Hun sender brød i posten og konkurrerer om morgenstemningsbilder på Instagram og liker å vite hvilket fylke ungene befinner seg i når de legger seg om kvelden - det er ikke ungene mer enn måtelig flinke til å gi beskjed om, men den ene har i alle fall en sporadisk oppdatert blogg som blei oppretta omtrent til det formålet. Til helga blir det Troms fylke, for det er der det er bursdagsfeiring! (Etterpå blir det Finnmark ei natt, og så Nord-Trøndelag.)

Nå skal det trykkes på publiser her, men først må jeg bare nevne at jeg har satt verdensrekord i sekstiårsgavelaging og i dag blei den helt ferdig! Jeg er så kry, men nå må jeg ti stilt for å ikke presse opp forventningene over det rimelige, oioioi.

Ikke kan jeg pakke inn gaven heller, den er jo fortsatt blaut. Hoho!