Nesten en hel januar

Høgste heia i Verran

På en mandagsmorra står jeg kjempetidlig opp, blir kjørt til toget og slumrer ombord i et par timer før jeg kan gå av og gå på jobb med sekken full av helgebagasje: Skøyter, notestativ, datamaskin. Kamera med nytt minnekort. Bratsj, mobillader, gamasjer og ullundertøy. Etter jobb drar jeg heim og vasker klær og ser på engelsk krim på nett-tv (det er artig når man har vært på ekskursjon i akkurat den fjæra som krimen handler om, den var liketil med på fjellkollasjen fra sist) mens jeg strikker akkurat den genseren som jeg mangla i Trondheim for fjortendager siden da det var så fantastisk kaldt. Så sorterer jeg helgebilder og gleder meg til at det skal bli fredag igjen, sjøl om det ikke kommer til å bli tid til noen nye kryss på kommunekartet da, på grunn av orkesteraktiviteter. 

Største knuken i Inderøy

Det er jo ellers en uvanlig vinter, med skrekkelig skogbrannfare og strålende skøyteis. Piggdekkene knastrer og bråker på avbæra sykkelsti og det har ikke vært nedbør i Trondheim siden lørdagen i uke 2, ifølge Yr. Så mye nedbør var det ikke da heller, for dagen etter var vi nemlig og gikk på skøyter på Follsjøen i seksten minusgrader, og der var snømengden uproblematisk for sånne som ellers kan gå på skøyter - ikke grynning i det hele tatt. (For den som absolutt ikke kan gå på skøyter, men iherdig prøver å lære seg det, så gjør det nesten ikke noe at det er litt snø sånn at man ikke ser de skumle sprekkene som det går an å kjøre skøyta fast i hvis man kommer på langs av dem. Men det er klart, blir det for store skavler har man jo et anna problem igjen.)

Langsom skøyteekspedisjon i vinterkvelden

(men jeg tør jo ikke å bære kameraet sjøl, så da blir det bare meg på bildene)

Skavlstrategi 1: Staking

Skavlstrategi 2: Labbing

Og noen ganger ser det altså sånn ut

Nå er det kveld forlengst, jeg skal tidlig opp og ha HMS-kurs hele dagen. Sånn er det nemlig å være i byen og på jobb, tydeligvis, det blir lite skøyteøving og all den fine isen bare ligger der i solskinnet.

Men det var fint å få ut bilder på internett igjen, det tror jeg sannelig jeg skal gjøre mer av!

Fire bilder fra 2013, del 4

Sist men ikke minst en heil gjeng med FOLK. (Her er det om å ikke føle seg forbigått, for husk at jeg kanskje ikke fikk til å ta noen ordentlige bilder av deg i år, og regler er regler også i kavalkadesjanger.) Med dette setter vi strek så jeg kan gå og finne Jostu-kjolen og glitterstrømpebuksa, og etterpå er det godt nyttår til alle!

(Det er vel cirka de samme plassene som alt det forrige, tenker jeg. Hvis du bare skal se nærmere på én av kollasjene, så tror jeg ikke denne er noe dårlig valg.)

Fire bilder fra 2013, del 3

Og HUS!

Styrhus, lysthus, eldhus, løfting, naust, Vågå, Elvenes, Tromsø, Hilleberg...

Fire bilder fra 2013, del 2

Videre: FJELL.

Tafjord, Skata, Dorset, Glittertind, Hinnøya, Seiland, Trollstigen, Strøna, Bjugn, Røra, Steiraheia...

Fire* bilder fra 2013, del 1

Det er nyttårsaften og jeg sitter langt nord i Gudbrandsdalen og samler meg til en siste kraftanstrengelse som skal veie opp for en 2013-oppdateringsfrekvens som ærlig talt har vært bra mye lavere enn jeg er fornøyd med, men sånn er det jo med alt og i det minste har jeg jo fått gjort en masse artig i år om det nå er blitt dårlig dokumentert akkurat her på mitt internett. På Nigard Svare lukter det lammesteik fra ovnen og einerbålet skal være klart til opptenning og Trond som bor på Vågåheimen er henta heim for anledninga og slumrer i stolen, mens vi andre har spilt Ticket to Ride i dagesvis og Ivar har formatert doktorgraden sin og kunne endelig sette seg til med julebrevskriving for de siste par-tre årene under ett. 

Og det viser seg at sjøl om jeg har vært med på alskens i året som straks er ferdig, så greier det seg med fire kategorier for å få presentert det meste. Hvis jeg bruker ett blogginnlegg på hver, så får jeg et kjærkomment puff på desemberstatistikken! Vi begynner med HAV, og så håper jeg at det skal gå an å klikke bildene så store som man vil.

Barentshav, Norskehav, Straumen, Børgin, Sørøysundet og Den engelske kanal.

 

*...jeg lurte dere, det er jo kollasjer! Så da blir det en sånn 60-70 bilder, haha.

Mor mi har gebursdag

...og jeg rekker akkurat å grave fram et arkivbilde før dagen er omme! (Det jeg ikke er riktig så flink til er å finne et bilde der ikke jeg sjøl er den som tar opp mest plass.)

Mi mor er ei topp mor, den beste jeg vet om - dere kan gjerne være misunnelige. Hun sender brød i posten og konkurrerer om morgenstemningsbilder på Instagram og liker å vite hvilket fylke ungene befinner seg i når de legger seg om kvelden - det er ikke ungene mer enn måtelig flinke til å gi beskjed om, men den ene har i alle fall en sporadisk oppdatert blogg som blei oppretta omtrent til det formålet. Til helga blir det Troms fylke, for det er der det er bursdagsfeiring! (Etterpå blir det Finnmark ei natt, og så Nord-Trøndelag.)

Nå skal det trykkes på publiser her, men først må jeg bare nevne at jeg har satt verdensrekord i sekstiårsgavelaging og i dag blei den helt ferdig! Jeg er så kry, men nå må jeg ti stilt for å ikke presse opp forventningene over det rimelige, oioioi.

Ikke kan jeg pakke inn gaven heller, den er jo fortsatt blaut. Hoho!

Skryt og hurra

Høsten går sin gang. Hytteturen var fin og det var fullt av snø på Fosen-fjellene, men her i lavlandet har det vel knapt vært minusgrader ennå og ikke meldes det heller, så det har ikke vært så mye grunn til vinterdekkbekymring så langt. Kameraet mitt er imidlertid fortsatt sund, sjøl etter at jeg skaffa meg et kjempelite skrujern og åpna det for å rikle på en del etter ei bruksanvisning jeg fant på internett, men den eminente Nikon-bruker Johan Faust var med på hyttetur og han har jeg fått låne noen bilder av så det ikke skal bli så tomt her:

(Det var en veddugnad-hyttetur, med medbrakt motorsag og med gode muligheter for kvistbålbrenning. Formålet var å gjøre NTNU-koiefolkene en tjeneste så man får lov til å booke ei hytte hos dem senere i sesongen en gang! Bra for alle, spesielt for de som fikk trena seg med øks og for den som var nyinnflytta og på sin første tur i Norge og antakelig lærte et og annet om lester og stilongs.)

Men overskrifta lover skryt? Da jeg kom på jobb etter hytteturen var det kommet epost til meg, og den lenka til dette her, og hvis det er noe i akademikerens arbeidsliv som hun har lov til å skryte av må det være at hun for første gang har fått publisert en artikkel, som førsteforfatter, i et ekte internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. PDF-versjonen er her, med navnet mitt og med figurene mine og med alle de vanskelige ordene som det for det meste slettes ikke er jeg som har skrevet, når alt kommer til alt, men sånn er det visst i publiseringsverdenen og det lønner seg å ha medforfattere som er glitrende forskere med engelsk som morsmål, for da blir artikkelen så mye bedre enn man skulle tro ut fra førsteutkastet (det VAR det jeg som skrev).

Ellers går det an å rope hurra for en fest på jobb der voksne vitenskapsmenn kledde seg ut som kanonkuler og tigre og omreisende sirkustelt, og der undertegnede hadde brukt opptil flere kvelder på å klippe i klær og sy gullborder på dem og høstet mye skryt for resultatet - dessverre uten noe kamera til å dokumentere innsatsen med. Og det er verdt et hurra at jeg får reise heim til jul med hurtigruta, og med følge! Endelig sjans til å rette opp att alle feil ifrå sist jeg skulle heim til jul med hurtigruta og blei stående akterutseilt igjen på kaia i Bergen.

Men den beste nyheten av alle: Den som er kollega med folk som er akkurat hakket over deg på avansert-fotograf-stigen, den kan ende opp med å få overta gammel-kameraet til han som kjøpte seg nytt i sommer og som nettopp hadde bestemt seg for å selge det forrige, med objektiv og alt! Og den enes gammelkamera ser nå ut til å bli den andres nykamera, med tusen nye muligheter og med fokusmotor og med større zoom og med en masse spennende knapper som det må finnes ut av. Hurra!