Man overholder ikke meldeplikten

Nei, man gjør visst ikke det, og før man vet ordet av det er allslags store begivenheter blitt gammelt nytt, og treffstatistikken er kjempehøg fordi folk driver og venter på å se om de blir skrevet om på internett, og til slutt er det så overveldende mye som skulle vært nevnt at det blir mye mer fristende å for eksempel lese tegneserier og spille munnspill enn å forfatte referater.

(På den annen side: Når man ikke overholder meldeplikten kan man også få gleden av å overraske sin mor på telefonen en alminnelig formiddag med at man er ventende heim i syvtida dagen etter.)

Så sånn er nå det. Det har vært et par uker med masse greier på gang, forretningsreise til folkehøgskole og enogtredveårsdag med tilfeldig kake på jobb og organisert restaurantbesøk på fritida, og diverse former for dårlig samvittighet i forskjellige stadier (men nå har jeg fått bukt med et par av dem, iallfall), men det meste har nå egentlig vært bra fint og det fineste av alt er jo at jeg har fått enda en ny slektning! Signe er tremenningen til Jonatan og bildene andre plasser på internett viser at hun har både øyne og hår og alt, men jeg hadde nå egentlig håpa at det skulle bli en sjans til å fotografere henne sjøl en gang før hun blir konfirmant? Gratulerer iallfall, og så på selveste Samefolkets dag. (I dag mener jeg forresten at det er et annet søskenbarn som fortjener gratulasjon óg, så gratulerer! Nei farsken, jeg rakk det visst ikke før det var blitt nytt døgn.)


Men nå: Natt.