I riktig gamle dager var man nitten år og det var lov til å smile på passbildet. Det var tider! Nå får man ikke engang vise at man faktisk har hake. Skryt går til lensmannskontoret i Malvik likevel, jeg rakk ikke å begynne å bli bekymra for om jeg skulle rekke å få ny-passet i tide.
(I den forbindelse må jeg også få lov til å gå tilbake på det som ble sagt om utløpsdato og bror min sin toogtyveårsdag, for det er jo tydelig at den åtteogtyvende faktisk var min første dag som papirløs. Ja, og noen ganger er det forresten vanskelig å være perfeksjonist på sånne områder som ingen hadde kommet til å legge merke til.)
...Og nå må den legge seg som har en hemmelig plan om å stå opp med sola og en projiseringskikkert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar